NOrselab

Norselab starter kredittfond. Målet er å hente én milliard

Lederen for satsningen, Carsten Werner, sier fondet vil fylle et tomrom for en viss type vekstselskaper med internasjonale ambisjoner.

Publisert Sist oppdatert

– Det finnes ingen rene Venture Debt fond i Norden i dag. I USA har dette vært en del av verktøykassen til startups i 40 år og er en naturlig del av kapitalstrukturen, spesielt for selskaper med en «as-a-service» forretningsmodell, sier lederen for satsningen i Norselab, Carsten Werner.

– Dette er typiske selskaper som de vanlige bankene i dag ikke har et tilbud til. I Norge og Norden ellers er det et stort behov for kapital i skaleringsfasen, sier han.

Fondet heter Norselab Meaningful Credit I og skal tilby lån til raskt voksende selskaper, også kjent som «Venture debt».

– Hva er forskjellen på dette fondet og Norselabs equity-fond?

Carsten Werner

– Kredittfondet vil investere noe senere i vekstfasen og ta lavere risiko da et lån vil ha førsteprioritet i kapitalstrukturen, samtidig som et kredittfond vil ta del i noe av oppsiden dersom selskapet lykkes, sier Werner.

Norselab planlegger at fondet skal være på minst én milliard kroner.

Målet er å tilby 15-20 selskaper i Norden et slagkraftige vekstlån på mellom 30 og 100 millioner norske kroner.

Werner opplyser at de allerede er i tett dialog med norske og internasjonale investorer.

Hentet fra Amerika

I følge Norselab er mangelen på «venture debt» i Norge og Norden noe som står i veien for flere «vekstreiser» for gründere og investorer.

Selskapene venture debt passer for:

  • Selskaper med høy og forutsigbar vekst og som ønsker å følge en ambisiøs vekstplan som normalt innebærer et stort behov for kapital.

  • Gründereide selskaper som ønsker å unngå mer utvanning enn nødvendig

  • Selskaper som ønsker å forlenge runway enten fordi man ønsker

  1. Redusere risiko

  2. Man ønsker å øke prisingen ved neste transaksjon

  3. Man kan oppnå positiv kontantstrøm fra drift

Kilde: Norselab

Werner utdyper dette med at det er mange vekstselskaper som har etablert en meget lønnsom forretningsmodell med stor grad av repeterende inntekter.

– De kjennetegnes ved rask vekst, men driver fortsatt med negativ EBIT (Earnings before interests and taxes, inntjening før renter og skatt, red.anm). Denne typen selskaper får ikke lånefinansiering i vanlige banker, siden disse bankene primært ser etter stål og eiendom, som de kan ta pant i.

– I USA er det å kombinere venture kapital og venture gjeld helt vanlig for denne typen vekstselskaper. Dette sikrer raskere vekst, samtidig som grunderne ikke får samme utvanning som om de skulle finansiert seg utelukkende med egenkapital, sier han.

Håper på mer enn finansiell suksess

Carsten startet i Norselab tidligere i år, men det er først nå de spesifikke arbeidsoppgavene hans er annonsert.

Med seg i bagasjen har han lang erfaring fra både finans, startup og begge deler, fra blant annet Pareto og Nordea. Han har blant annet vært med å bygge opp Nordea Startup & Growth i Norge.

– Hva ønsker du å oppnå som leder av det nye fondet?

– Drømmen er å kunne være med å finansiere et selskap og således ikke bare bidra til en kommersiell suksess, men også at investeringen har en åpenbart positiv effekt på samfunn eller kloden vår så større deler av kapital markedet innser at man oppnår superavkastning gjennom meningsfylte nvesteringer, sier Werner.

Han mener Norge bare er i sin spede start av profesjonaliseringen av startups.

Dette ser Norselab Meaningful Credit I etter

  • Fondet vil primært være for hurtigvoksende selskaper i en skaleringsfase (Serie A+)
  • Kredittfondet vil normalt co-investere med etablerte VC fond eller større family offices der produkt, internasjonalt marked, go-to market og unit economics er validert.
  • Selskapet bør ha 20-30 millioner kroner i repeterende inntekter og drive netto positive effekter gjennom produkter/tjenester de genererer inntekter fra.

– Jeg opplevde en utrolig utvikling gjennom årene jeg hadde i Nordea, hvor jeg naturlig nok møtte veldig mange gründere i både Norge og Norden. Vi har alle sett denne utviklingen hvor vi har fått internasjonale suksesser som Tibber, Kahoot, Oda og Spacemaker.

– For bare fem år tilbake ville vi ikke hatt et godt nok utvalg av selskaper på et høyt nok nivå for et kredittfond, men situasjonen er nå radikalt endret i Norge. Gitt at den gode utviklingen fortsetter er dette et svært godt tidspunkt for å lansere et kredittfond, sier han.