Oppdatert rappport fra vaksine-racet: En guide til kampen for en coronakur

Coronaviruset COVID-19 har ikke bare satt verden og verdensøkonomien på hodet. Parallelt med skolestengninger og dramatiske nyheter fra verdens børser, jobber verdens biotek-selskaper på spreng for å utvikle vaksiner og medisiner mot viruset.

Allerede mandag – under fire måneder etter at den første koronapasienten ble registrert i Kina – ble den første mulige vaksinen testet på mennesker i USA.

Hele 41 vaksinekandidater står nå på listen til Verdens Helseorganisasjon WHO. Noen av kandidatene går ut på å videreutvikle vaksiner som allerede er tatt i bruk mot andre sykdommer, mens andre selskaper tar i bruk nye metoder og teorier for å finne en vaksine som virker.

Parallelt jobber flere selskaper frem medisiner som kan gjøre coronapandemien mindre farlig, enten ved å gjøre pasientene mindre syke eller hjelpe dem til å bli fortere friske, slik at de kan skrives ut tidligere. Universitetet i Queensland begynner for eksempel kliniske tester av to ulike medisiner som kan kurere sykdommen.

Ny teknologi kan gi vaksine raskere

De fleste vaksinene vi kjenner, har tatt årevis å utvikle og teste, for å sikre at de både er sikre og effektive.

Den akutte situasjonen COVID-19 har skapt, gjør at prosessene denne gang går raskere. Og her får legemiddelindustrien ifølge vaksinealliansen Gavi god hjelp av flere ulike nyvinninger innen medisin og teknologi, som blant annet den Oslo-baserte vaksinekoalisjonen CEPI har støttet:

• Eksisterende vaksiner kan modifiseres. På denne måten kan de kliniske testene – testene på mennesker – komme raskere i gang, siden en del av testingen allerede er gjort. I 2010 tok det for eksempel bare seks måneder å få en vaksine mot svineinfluensa på markedet, fordi man brukte eksisterende influensavaksiner som basis. MIGAL i Israel har for eksempel videreutviklet en bronikkvaksine, som potensielt kan tas i bruk allerede om tre måneder.
• DNA-teknologien gjør at forskerne kan injisere fragmenter av COVID-19-viruset i kroppen. I stedet for den tradisjonelle teknikken med å injisere enten deaktiverte virus (alternativt bakterier) eller ferdige antistoffer, vil da kroppen selv (hvis vaksinen virker) produsere antistoffene selv – uten å bli syk i prosessen.
• mRNA-teknologi virker på nesten samme måte som DNA-metoden beskrevet ovenfor. Den går ut på å utvikle molekyler som inneholder oppskriften for antistoffene kroppen skal lage. Da kinesiske forskere publiserte COVID-19s DNA i januar, gjorde mRNA-teknologi det mulig å utvikle en vaksinekandidat i løpet av få dager.
• Molekylære klemmer er en teknologi Universitetet i Queensland har utviklet, som klemmer viruset tilbake til sin opprinnelige form. Dette gjør det lettere for immunforsvaret å gjenkjenne og dermed bekjempe viruset.

Trolig et år til vaksine

Raske fremskritt i vaksineutviklingen forandrer likevel ikke viktigheten av å hindre at smitten får spre seg.

Direktøren for amerikanske NIAID (National Institute of Allergy and Infectious Disease) beskrev det som en «udiskutabel verdensrekord» i rask utvikling da den første sprøyten av en potensiell COVID-19-vaksine ble satt i et menneske på mandag.

Likevel anslår CEPI, som samarbeider med vaksineprodusenten, at siste fase i forsøkene først vil starte på nyåret 2021, skriver Aftenposten.

Status for noen av vaksinene

Her er status for noen av de mest omtalte vaksineforsøkene, basert på diverse nyhetssaker, selskapenes nettsider og en oversikt utarbeidet av Statnews.

Moderna Therapeutics

Fase 1

Bildet av at Jennifer Haller fikk den aller første sprøyten av en mulig COVID-19-vaksine, gikk verden rundt på mandag. Vaksinen, som er utviklet av amerikanske Moderna Therapeuitics, er dermed den første – og foreløpig eneste – koronavaksinen som testes på mennesker. Den mRNA-baserte vaksinen produseres allerede nå i store nok mengder til å gå videre med fase 2 om noen måneder. CEPI anslår, som tidligere skrevet, at fase 3 kan settes i gang rundt nyttår.

CanSino Biologics

Fase 1

Kinesiske CanSino Biologics fikk godkjent sin COVID-19-vaksine for fase 1 på tirsdag. De første testene på mennesker bør derfor ikke være langt unna. Vaksinen går ut på å ta en liten del av koronavirusets DNA og knytte det til et harmløst virus, noe som gjør immunforsvaret i stand til å produsere antistoffer.

MIGAL

Preklinisk

Det israelske forskningsinstituttet MIGAL Galilee Research Institute uttaler selv at de kan ha en vaksine mot COVID-19 klar i løpet av 90 dager. Vaksinen er en videreutvikling av en tidligere utviklet vaksine mot IBV, en smittsom bronkittsykdom som rammer fjærkre. Vaksinekandidaten er imidlertid ennå ikke testet på mennesker, slik at den formelt er på det såkalte prekliniske stadiet.

Arcturus Therapeutics

Preklinisk

Amerikanske Arcturus Therapeutics utvikler sammen med Duke-NUS Medical School en vaksine med RNA-teknologi, og uttaler selv at denne teknologien vil gjøre det mulig å vaksinere millioner av mennesker til svært lave kostnader. Det er ukjent hvor langt de har kommet i arbeidet, utover at de jobber for å komme i gang med testing på mennesker «så raskt som mulig».

BioNTech og Pfizer

Preklinisk

Tyske BioNTech har inngått samarbeid med den farmasøytiske giganten Pfizer og forsker på ulike mRNA-baserte vaksinekandidater på en rekke steder i verden. Ambisjonen er å komme i gang med fase 1-testing på mennesker innen slutten av april.