ARBEIDSLIV
Opsjonsskatt-ordningen bommer på fintech-gründerne: Nesten halvparten blir eskludert
– Ordningene har vært i altfor liten skala og vitner ikke om at man skal kunne bygge store bedrifter i Norge, sier Neonomics-sjef Christoffer Andvig.
Publisert
I 2022 ble det laget en ny ordning for beskatning av ansatteopsjoner i selskap som er i oppstarts- og vekstfasen.
Da ordningen ble annonsert, kom Finansforbundet raskt på banen og ropte varsko om at den kunne ekskludere store deler av Norges fintech-startups.
Nå kommer tall som viser at de hadde rett.
En ny analyse fra Finansforbundet og konsulentselskapet Ontogeny, viser at nesten halvparten av alle fintech-startups i Norge ekskluderes fra insentivordningen.
Her er hele fintech-universet i Norge kartlagt, og undersøkelsen viser at så mange som 41 prosent av oppstartsselskapene ikke får nyte godene av skatteinsentivene for ansatteierskap.
Selskapene ekskluderes fra ordningen basert på størrelse, antall ansatte og næringskoder. Hvis selskapet har en omsetning eller balanse på over 80 millioner kroner, ekskluderes det.
Det samme gleder hvis selskapet har mer enn 50 ansatte, eller er stiftet før 2013.
I tillegg ekskluderes de automatisk på grunnlag av næringskoder. Dette gjelder hvis næringshovedområde består av kode 64 (Finansieringsvirksomhet), 65 (Forsikringsvirksomhet og pensjonskasser, unntatt trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning) og 66 (Tjenester tilknyttet finansierings- og forsikringsvirksomhet).
Norge bør støtte opp om fintech
– Det er en stor styrke at vi har en fintech-næring i Norge, sier Sven Eide, sjeføkonom og leder for politikk i Finansforbundet.
– Den bør vi støtte opp om, for den fører til innovasjon og er kompetansebyggende for hele finansnæringen. Vi bør sikte mye høyere enn vi gjør i Norge, og en god opsjonsordning vil være en del av det.
Eide forklarer at ettersom oppstartsbedriftene har en annerledes økonomisk likviditetsmessig situasjon enn et etablert selskap, har de ikke den samme muligheten til å betale høye lønninger for å tiltrekke seg riktig kompetanse. Det er her ordningen med ansattopsjoner kommer inn.
– Mange startups tilbyr sine ansatte å kjøpe aksjer senere, til en nå avtalt kurs. Går det bra med bedriften, vil disse aksjene ha stor verdi senere, forklarer Eide.
– Den ordningen som er på plass i dag er veldig snever for hvilke selskaper som passer inn. Bank, finans og forsikring ekskluderes, og totalt sett blir nesten halvparten av hele fintech-universitetet ekskludert fra ordningen.
Ordningen er ikke bare negativ, mener Eide. Noe denne ordningen har, som Finansforbundet etterlyser for ansattaksjer generelt, er at man her beskattes for aksjen på det tidspunktet aksjen realiseres, ikke når den tildeles.
I tillegg blir man ikke lønnsbeskattet for disse aksjene, men kapitalbeskattet.
Likevel har ordningen det store problemet at den ekskluderer nesten halvparten av alle landets fintech-selskaper.
Faller helt utenfor
Christoffer Andvig, CEO i Neonomics, er direkte berørt av dette.
Fintech-startupen Neonomics er et teknologiselskap som tilbyr åpne bankløsninger. De spesialiserer seg på betalingstjenester og finansiell dataintegrasjon. Selskapet gjør det mulig for bedrifter å gjennomføre sikre og kostnadseffektive betalinger, samt hente ut finansielle data fra ulike bankkontoer.
– Det er litt ulike faktorer som spiller inn for oss, forteller han.
– På den ene siden har størrelsen påvirket oss. Det kom først skattelettelser for opsjoner på oppstartsselskaper med ekstremt store begrensinger for hvem som kunne benytte seg av det, og da falt vi helt utenfor. Så kom dagens ramme. Da økte de litt på størrelsen, men det er fortsatt mange unntak. Og vi faller utenfor igjen.
Han forteller at de har forsøkt å komme rundt problemet ved å bruke den noe kompliserte Kruse Smith-modellen.
Kruse Smith-modellen er en skatteinsentivmodell der ansatte kan kjøpe aksjer ved å betale en del av aksjens verdi som innskudd, typisk ti prosent av aksjens pålydende. Resten av beløpet utsettes og fungerer som et lån fra arbeidsgiveren.
– Det er en komplisert modell som krever mye og man må holde tunga rett i munnen for å unngå å havne i noen skattefeller, sier Andvig.
Han forteller at omtrent femten av selskapets 73 ansatte i dag er medeiere i bedriften. Han sier at det «definitivt» hadde blitt høyere andel ansatteierskap hvis Neonomics hadde blitt inkludert i skatteinsentivordningen.
– Dette lyser av misunnelse lang vei. Du vil aldri få til en unicorn Fintech-bedrift hvor de ansatte virkelig drar nytte av veksten, slik som skattereglene er i dag, sier Andvig.
«Gjør det enkelt»
Han ønsker seg en enklere ordning og opsjonsmuligheter i bedriften, som skattelegges på lik linje med aksjer.
– En sånn skattemodell må gjøres på en enklest mulig måte. Det blir for mye byråkrati og for mange tolkninger, hvor selskaper må tilpasse seg for å gi ansatte muligheter til å være med på verdiskapningen av bedriftene. Det er ingen som misbruker opsjonene for å gi seg selv skattefordeler, sier han, og legger til at ansatteopsjoner er en mulighet for de ansatte til å bli med på selskapets reise.
Andvig forteller også hvordan ansatteopsjoner kan veie opp for lavere lønn i en startup, slik at ansatte med høy kompetanse velger å gå inn i en oppstartsbedrift til fordel for en trygg jobb i veletablert bank.
– Vi konkurrerer om de samme hodene med for eksempel DNB og Vipps. Disse selskapene har gode lønninger gode ordninger for pensjon og sånt, som en oppstartsbedrift ikke kan konkurrere med, sier han.
– Ordningene har vært i altfor liten skala og vitner ikke om at man skal kunne bygge store bedrifter i Norge.
LES OGSÅ:
