Oversikt: Her er de viktigste budsjett-endringene for gründere

I budsjettet heter det at «regjeringen vil prioritere politikk som fremmer lønnsom jobbskaping over hele landet, stimulerer grønne investeringer, styrker eksporten og reduserer klimagassutslipp». 

Slik ser det ut i praksis: 

Skatt

• Exit-skatt implementert med justeringer: Den kontroversielle exit-skatten vil bli implementert med noen modifikasjoner basert på tilbakemeldinger mottatt i høringsperioden:

• Disse justeringene inkluderer: En høyere terskel for netto kapitalgevinster som er underlagt skatten (3 millioner kroner i stedet for 500 000 kroner), fritak fra skatten ved dødsfall dersom arvingene er bosatt i Norge (eller utsettelse hvis arvingene bor i utlandet og returnerer innen 12 år), samt muligheten for skattytere til å bruke aksjer som sikkerhet for skatteansvaret.

• En ny bestemmelse krever imidlertid at exit-skatten skal betales i takt med utbytteutdelinger, med mål om å forhindre at enkeltpersoner tømmer selskaper for eiendeler før de returnerer til Norge.

• Avvikler midlertidig arbeidsgiveravgift. Som varslet i Revidert nasjonalbudsjett 2024 foreslår regjeringen at den midlertidige ekstra arbeidsgiveravgiften avvikles fra 1. januar 2025. Lettelsen anslås til 12 mrd. kroner påløpt i 2025. 
  

• Endringer i opsjonsskatten. Med utvidelse av ordningen til selskaper som er inntil 12 år, har inntil 150 årsverk pr år og balansesum på 200 millioner, vil langt flere selskaper omfattes av ordningen. Endringene må godkjennes av EFTAs overvåkningsorgan (ESA) før de kan tre i kraft. Forskriftsendringen vil bli gjennomført slik at utvidelsen får virkning for opsjonstildelinger etter 1. januar 2025, eller så snart som mulig etter ESAs godkjennelse, hvis den gis etter den datoen.

Virkemiddelapparat

• Ingen frisk kapital til tidlig fase-investeringer. Hverken Investinor eller Nysnø kommer til å bli tilført midler til investeringer i 2025.
• Investinor ble tildelt totalt 8,4 millioner kroner for å dekke driftskostnader knyttet til evaluering og etablering av samarbeid under InvestEU, samt for såkornfondordninger. Dette representerer en betydelig reduksjon fra de over 158,1 millioner kronene som ble tildelt året før.
• Nysnø mottok 1,857 milliarder kroner i 2024, men vil ikke motta nye midler i 2025. Per august 2024 hadde Nysnø fortsatt 1,5 milliarder kroner tilgjengelig for investeringer.
• Innovasjon Norge får 52 millioner i ekstra bevilgninger. Dette skal støtte opp om finansieringsordninger spesielt rettet mot oppstartsbedrifter, tiltak for å videreutvikle gründer-økosystemet i hele lande, og støtte til å bygge internasjonaliserings- og skaleringskompetanse hos oppstartsbedrifter. Innovasjon Norge skal også mobilisere og motivere til økt gründerskap blant kvinner, og det skal satses på en slags statlig inkubator.
• Kutt i klyngeprogrammet: Regjeringen foreslår et kutt på 28 millioner kroner i klyngeprogrammet, som reduserer budsjettet fra 154,6 millioner kroner i 2024 til 128,7 millioner kroner i 2025. Dette kuttet har blitt møtt med kritikk fra industriledere som mener det strider mot regjeringens ambisjoner om eksport og grønn omstilling.
• Regionale utviklingsmidler. Det foreslås å bevilge 31,3 millioner kroner til Oslo kommune for regional utvikling. Disse midlene skal blant annet gå til: Bedriftsutvikling og bedriftsrettede tiltak via Innovasjon Norge og Næringshager og inkubatorprogrammer i regi av Siva (Selskapet for industrivekst).
• Mer til Finnmark. «Mobiliserende og kvalifiserende næringsutvikling» er foreslått økt fra 802 millioner i 2024 til 816 millioner i 2025. Her inngår blant annet mentortjeneste for gründere og oppstartstilskudd som deles ut av Innovasjon Norge. Midlene fordeles mellom fylkene. Fordelingsnøkkelen blir omtrent som i fjor, med unntak av at Finnmark får en ekstrabevilgning på 17 millioner kroner, opplyser Kommunaldepartementet.

Annet

• 359,3 millioner kroner av Forskningsrådets budsjett vil bli tildelt nærings- og forvaltningsrettet marin forskning. 192,5 millioner kroner vil bli tildelt næringsrettet maritim forskning, med fokus på grønn skipsfart og digitalisering i den maritime industrien.

• Regjeringen vil fortsette arbeidet med å forenkle og modernisere nærings- og registreringslovgivningen, med fokus på aksjelovene. I tillegg er nye lover for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret foreslått.

• Regjeringen foreslo å gi Konkurransetilsynet ny myndighet gjennom et forslag om markedsundersøkelser. Denne lovgivningen, presentert for Stortinget i september 2024, gir tilsynet mulighet til å adressere betydelige konkurransebegrensninger, selv i fravær av lovbrudd. Hvis tilsynet avdekker alvorlige konkurransebegrensninger etter en grundig evaluering, kan det pålegge korrigerende tiltak for å forbedre konkurransen.

• Et nytt støtte-register ble opprettet for å forbedre gjennomsiktigheten og overholdelsen av regler i tildelingen av offentlige midler. Registeret vil kreve registrering av alle tilskudd som overstiger 100 000 euro, inkludert de som anses som bagatellmessig støtte eller bagatellmessig støtte til tjenester av allmenn økonomisk interesse. Dette initiativet har som mål å forbedre tilsynet med tildelt støtte og sikre samsvar med regelverk, inkludert opphopningsregler.