Etter at regjeringen foreslo å utvide opsjonsordningen for småbedrifter, gikk Kolonial.no-gründer Karl Munthe Kaas knallhardt ut mot prosessen. Både på politisk side og i sentrale deler av startup-lobbyen er det manglende kunnskap om hvordan en slik ordning bør fungere, mener han.

Shifter kan nå avdekke at regjeringen baserer sitt opsjonsordnings-forslag på «svært usikkert grunnlag» .

I endringsforslaget beregnet Finansdepartementet det såkalte provenytapet, tapte statsinntekter, til 800 millioner kroner i året. Tallgrunnlaget for dette regnestykket er imidlertid sviktende.

– Hvilke tall har dere på bruk av opsjonsordningen for små bedrifter hittil, etter endringen i 2018?

– Det foreligger foreløpig ingen tall knyttet til bruken av ordningen, vedkjenner fagdirektør i Skattelovavdelingen i Finansdepartementet, Astrid Erlingsen, i en e-post til Shifter.

«Uheldig», lyder departementets dom over grunnlaget i endringsforslaget, og påpeker at dette bidrar til stor usikkerhet om provenyvirkningene.

Videre skriver departementet at anslagene, som bygger på at ordinær lønn reduseres når avlønningen i større grad skjer gjennom opsjonsavtaler, er gjort «på svært usikkert grunnlag».

Gründer-profilen knallhardt ut mot opsjonsordningen: «Hadde ikke brukt ordningen om den så gjaldt for alle bedrifter i hele Norge.»

Kan bli lønnsomt for staten

Samtidig understrekes det i proposisjonen at det langsiktige provenytapet vil være mindre, anslagsvis 270 millioner kroner per år, fordi en andel av provenyet kommer tilbake etter hvert som aksjene som er kjøpt ved hjelp av opsjoner blir realisert og eventuell gevinst beskattes.

«Over tid kan også provenyet øke i den grad ordningen bidrar til at flere lønnsomme prosjekter blir gjennomført,» heter det i forslaget.

Vurderte ikke skattesatsen

Selv ville ikke seriegründer Munthe-Kaas brukt ordningen slik den er nå, «om den så gjaldt for alle bedrifter i hele Norge». Årsaken er at innehaver av opsjonene får inntektsskatt på verdien av opsjonene når de innløses, og ikke når de tildeles. For at ordningen skal bidra til at flere lønnsomme prosjekter blir gjennomført, bør beskatningen av opsjoner i større grad sidestilles med andre verdipapirer, mener han.

– Hvilke vurderinger har dere gjort av en slik alternativ ordning? Tidlig verdisetting av opsjoner gjøres jo i en rekke andre land for å beskatte på denne måten, inkludert Sverige.

– Det har ikke i denne omgang vært vurdert å endre tidspunktet for skattlegging eller verdsettelse av opsjonene, skriver departementet i en epost.

Departementet har tidligere denne uka opplyst overfor Shifter at de vurderer det som for «krevende å fastslå verdien av opsjonen på tildelingstidspunktet».

– Ved bruk av dagens ordningen blir skattebyrden på opsjoner gjerne stor dersom selskapet gjør det bra. Oppfatter regjeringen det som rettferdig, sammenlignet med eksempelvis investorer som kjøper aksjer, og vurderer dere fordelen med utsatt skatt og arbeidsgiveravgift som tilstrekkelig for formålet med ordningen?

– Skattlegging av ansattopsjoner som benyttes som en del av avlønningen, og skattlegging av en investorer som kjøper aksjer i markedet er ikke direkte sammenlignbart. Det er ikke noe som hindrer ansatte i å kjøpe aksjer i markedet på samme vilkår som andre uavhengige parter som ønsker å investere i selskapet, svarer Finansdepartementet.

Vil kartlegge

I proposisjonen til Stortinget kommer det frem at departementet vil sende på høring et forslag til en enkel rapporteringsplikt for bruken av opsjonsordningen. En slik rapportering skal blant annet omfatte informasjon om hvilke ansatte som er tildelt opsjoner.

Det antas at en eventuell rapporteringsordning kan være klar i løpet av inntektsåret 2020, og det tas sikte på at rapportering skal skje første gang i 2021.

Ekspertenes råd til gründere: Dette må du tenke på hvis du vil bruke opsjoner i din startup