Pfizer og Astra Zeneca jakter kompetansen deres. I Norge er det lite interesse   

– I Norge har vi ingen legemiddelselskaper å samarbeide med. Det er jo ingen her, sier Susanna Röblitz, matematiker og forsker ved Universitetet i Bergen. 

Hun har utviklet en matematisk modell som gjenskaper kvinners menstruasjonssyklus.

Modellen ble utviklet i samarbeid med det amerikanske legemiddelselskapet Pfizer.

I tillegg holder hun på å utvikle en modell på hvordan ulike type hormonerer interagerer i kvinnekroppen. 

Når man kobler sammen disse modellene, kan man forske på medisinbruk for kvinner og finne ut hvordan det er best å bruke medisiner i forhold til menstruasjonssyklusen. 

– Dette gjør det mulig å gjennomføre studier og forske på bruk av legemidler tilpasset kvinner, sier Röblitz. 

Får seks millioner for å preppe forskere til å bli gründere

Legemiddelindustrien er stor. Bare i Norge i 2023 solgte apotekene reseptpliktige legemidler for 35,2 milliarder kroner, viser tall fra Apotekforeningen. Det er i dette markedet Röblitz sine forskningsresultater kan ha stor verdi. 

Ingen krav om testing på kvinner 

Det har lenge vært kjent at legemidler som oftest bare er blitt testet på menn - selv om kvinner også bruker dem. 

Først i 2015 kom det krav om å inkludere kjønn som biologisk variabel i medisinsk forskning i USA (Dette gjaldt biomedisinsk og helserelatert forskning finansiert av National Institutes of Health, som er et medisinsk forskningsråd under det amerikanske helsedepartmentet.). 

– Dette kravet finnes ikke ennå i Europa, selv om EU-kommisjonen har prøvd å påvirke forskere til å inkludere kjønn i deres forskningsmetodikk siden 2003, forklarer Röblitz. 

Hun har hårete mål om å 3D-printe bein, men frykter potensialet kan gå tapt

Forsker og tannlegespesialist Cecilie Gjerde lager bein ved hjelp av stamceller. Nå søker hun samarbeidspartnere i næringslivet.

– Den største forskjellen mellom menn og kvinner 

Kvinner har et helt annet hormonbilde enn menn og ulike nivåer av hormoner gjennom en syklus. 

– Hormonregulering er den største forskjellen mellom menn og kvinner med tanke på medikament-forskning. Kvinner vil derfor kunne reagere helt ulikt på medisiner sammenlignet med menn. Derfor er det viktig å kunne forske på dette og tilpasse medikamentbruken. Vi håper å kunne lage en digital tvilling av en kvinne, sier Röblitz. 

Den tyske forskeren har kontor på Høyteknologisenteret til Universitetet i Bergen og har jobbet her siden 2018. I nabobygget holder Vestlandets Innovasjonsselskap VIS til. 

I en kartlegging om helsenæringen i Bergen, som EY har laget på oppdrag for Bergen Næringsråd, kom det frem at det er et stort gap mellom omfanget av doktorgrader på Vestlandet og helseeksporten.

Faglig leder I VIS uttalte da at det var «triste og tragisk tall». 

Kompetansen til Röblitz kan være et konkret eksempel på hva norsk næringsliv kan gå glipp av. 

For mens Pfizer, det tyske legemiddelselskapet Bayer og det britisk-svenske legemiddelselskapet Astra Zeneca er på ballen, er det ingen selskaper i Norge som er det, ifølge Röblitz. 

Röblitz sin kollega i Tyskland ble headhuntet til Bayer og doktorgradsstudenten hun veiledet ble hentet til Astra Zeneca straks hen hadde levert oppgaven i Bergen. 

Sliter med å skape business av helseforskning: – Triste og tragiske tall

Vil skape næring i Norge 

Röblitz vil gjerne skape næring i Norge, men hun vet ikke hvordan det kan være mulig når det mangler store legemiddelselskaper. 

Röblitz og kollegene samarbeider nå med det italienske selskapet InSilicos Trials - som jobber med å bygge broer mellom forskere og legemiddelselskaper. 

Det italienske selskapet markedsfører modellene, mens de kjøper inn konsulenthjelp fra Röblitz til å skreddersy modellene for de enkelte samarbeidspartnerne. 

– En stor utfordring er å få inn nok data til å mate modellene med. Heldigvis øker det med data, noe som er positivt for oss. 

Verktøy for fastleger og app 

– Hva håper du å oppnå? 

– At vi kan lage et simulasjonsverktøy som er enkelt tilgjengelig, som for eksempel kan brukes av fastleger. Det vil gjøre det lettere med mer pasienttilpasset behandling. Det kan også være aktuelt å lage en app for kvinner - der vi kan samle inn data og kvinnene får tilgang til modellene. Det viktigste for oss er at forskningen når ut, sier Röblitz. 

– Hva trenger du for å kommersialisere forskningsresultatene? 

– Ressurser til å videreutvikle programvaren, markedsføring av programvaren og kontakt med industri som er interessert i denne type modeller. 

– Hva tenker du Norge må gjøre for å skape mer næring innen helse? 

– Legemiddelindustrien prioriterer land med sterk forskning på feltet, og forskning blir forsterket av tilstedeværende industri. Så svaret er at Norge må først satse mer på forskning som er relevant for legemiddelindustrien for å tiltrekke seg bedrifter eller for at nye bedrifter kan oppstå ut fra denne forskningen, sier Röblitz.