Presidentvalget splitter Silicon Valley - hvor politisk makt og innflytelse blir stadig viktigere 

Årets presidentvalg i USA engasjerer i Silicon Valley. Etter at blant andre Elon Musk og ventureinvestorene Marc Andreessen og Ben Horowitz i A16z kom ut med støtte til Donald Trump, har nå over 100 andre ventureinvestorer signert et opprop for Kamala Harris.

Investor og primus motor for oppropet, Leslie Feinzaig, skriver på Linkedin at investorer som samlet representerer 150 milliarder i forvaltningskapital, har skrevet under oppropet, inkludert kjente navn som Vinod Khosla, Mark Cuban og Reid Hoffman. 

«Navnene på listen er ikke bare donorer til det demokratiske partiet, men moderate og uavhengige også», hevder hun og mener det går igjen blant flere av dem at de ønsker å verne om amerikansk demokrati. 

Feinzaig synes ikke ventureinvestorers støtteerklæringer for Trump, som har preget nyhetsbildet de siste ukene, gir er korrekt bilde av holdningene i techbransjen. 

«Jeg gjør dette fordi mektige folk i Silicon Valley har mistet bakkekontakten, og jeg vil vise at de ikke snakker på vegne av alle», skriver hun.

Ny maktfaktor

Silicon Valley har i mange tiår vært kjent for liberal befolkning, men i senere år har flere mektige stemmer innen tech sett seg lei på det de anser som mislykkede politiske reformer i USA og lokalt i California. 

Analytikere peker også på at denne gruppen har større politiske ambisjoner, som et ønske om å demme opp for en økende reguleringsiver av big tech, kryptovaluta og AI og forhindre mulige skatteøkninger. De skal også ha sett seg lei på medienes ofte negative omtale av ny teknologi.

Enkelte mener også det ligger en politisk vekkelsesbevegelse bak. Redaktør i magasinet The Atlantic kaller det fremveksten av tekno-autoritarisme. Selv omtaler medlemmer av denne gruppen som det som teknooptimisme. 

En av disse er Gerry Tan, lederen for det som omtales som verdens beste startup-fabrikk YCombinator, en jobb han tok over etter OpenAIs Sam Altman. Tan har brukt Musks X til å komme med harde angrep på liberal politikk i San Francisco. Han ønsker seg blant annet hardere grep for å få bukt med byens sosiale problemer med kriminalitet og narkotika. Tan gikk tidvis også så langt, med dødstrusler og offentlig uthenging av politikere, at han måtte skaffe seg advokater og beklage seg offentlig. 

Nye politiske strømninger 

Da ventureinvestor og gründer av Paypal og Palantir, Peter Thiel, i sin tid støttet kandidaturet til sin tidligere medarbeider og nå mulig visepresident i USA, JD Vance, skulle hensikten visstnok være et ønske om å skape litt koas og få frem nye idéer på høyresiden. 

Thiel hadde i lang tid før dette omgitt seg med fritenkere og folk med en forkjærlighet for «mindre liberale» idéer. Thiel støttet også Trump ved forrige korsvei, men har, i ettertid av stormingen av kongressen og i motsetning til Musk og flere andre investorer, tatt litt avstand fram ham. Thiel har også blitt brukt som en brekkstang for det som har vist seg å være russiske agenter, noe han selv varslet til FBI.  

Journalisten Gil Duran har fulgt flere av «medlemmene» av denne gruppen tett. Han mener det er flere overlappende - og rare - idéer felles for dem og Trump-tilhengerne i MAGA-leiren, blant annet en tro på en nært forestående kollaps av samfunnet og en tro på at de alene har det som skal til for å redde verden etterpå.

Men det gjelder altså ikke alle.  I juli forsøkte Elon Musk via en melding på X å få den innflytelsesrike og svært suksessfulle ventureinvestoren Vinod Khosla med på Trump-toget.  

Svaret fra Khosla lot ikke vente på seg.