Abendum-duoen Stefan Nilsson og Torje Sunde har et syn på bitcoin og mulighetene med blokkjede som skiller seg fra det man kan lese til daglig.
Abendum-duoen Stefan Nilsson og Torje Sunde har et syn på bitcoin og mulighetene med blokkjede som skiller seg fra det man kan lese til daglig.

– Problemet med bitcoin er at det fokuseres for mye på «coin» og for lite på «bit»

For Stephan Nilsson og Torje Sunde i Abendum har bitcoin et nesten uendelig potensial. Men deres bitcoin er ikke den du hører om nesten hver dag.

Publisert

At Abendum vil snu opp ned på regnskap og revisjon gjennom å innføre trippel bokføring basert på blokkjede, går an å skjønne selv for den som ikke er særlig langt inne i de teknologiske detaljene.

At et ekstra lag som gjør at alle transaksjoner blir sporbare og mulige å kjapt verifisere, høres ut som en logisk forbedring for de fleste.

Teknologien til oppstartsselskapet er for tiden eneste aktør i Finanstilsynets regulatoriske sandkasse.

Men når Stephan Nilsson og Torje Sunde prøver å forklare hvordan alt henger sammen i detalj og hvorfor det er så viktig å bruke rett versjon av bitcoin, blir det plutselig vanskeligere å henge med.

Og sannsynligvis klarer Nilsson å irritere en god del i kryptomiljøet da han hevder at «99 prosent av alle som driver med blokkjede tror at det er et teknisk, kryptografisk system. Det er det ikke. Det er et økonomisk insentivert protokoll».

Den virkelig Nakamoto

Men for å skjønne hva han mener med det, må vi først ta noen skritt tilbake i tid, til 31. oktober 2008. Da publiserte pseudonymet Satoshi Nakamoto et «white paper» titulert: «Bitcoin: A Peer to Peer Electronic Cash System». Et par måneder senere ble den første klientprogramvaren lagt ut, og resten er, som man sier, historie.

Omtrent siden har det vært kranglet og spekulert på internett om hvem den virkelige Nakamoto er.

For Stephan Nilsson og Torje Sunde er det ikke noe tvil. Den virkelige Nakamoto er australieren Dr. Craig Steven Wright.

Langt fra alle er enige med duoen, og Dr. Wright har vært trukket i tvil, særlig etter at han i 2016 sto frem og hevdet at han var den drivende kraften i teamet som sto bak pseudonymet Satoshi Nakamoto.

– Vi bryr oss ikke om sladder på nettet. Dr. Wright har vist seg å ha veldig detaljert kunnskap om Bitcoin, som ingen andre har, og som etter fagfellevurdering viser seg å være både riktig og nå støttet av mange patenter som han har fått registrert, sier Nilsson.

Bruker originalprotokoll

Det kraftige forsvaret av Dr. Wright kommer nok av at Nilsson og Sunde i sitt blokkjedearbeid sverger til det som blir kalt Bitcoin Satoshi Vision, forkortet BSV. Det regnes som en gjenskapt versjon av originalen fra 2008.

Det er altså ikke den bitcoin som Elon Musk twitrer om støtt og stadig, og som det er blitt skrevet uendelige mengder artikler om, ikke minst det siste halvåret. Den forkortes BTC, og for den har Stephan Nilsson ikke mye til overs.

– Den bitcoin det snakkes om i media i dag - BTC, er totalt ubrukelig bortsett fra som spekulasjonsobjekt for noen få rike mennesker, sier Nilsson.

Avgjørende blokkstørrelser

En av tingene som gjør det ubrukelig, ifølge Nilsson, er at BTC-protokollen tviholder på at hver blokk i blokkjeden skal være 1 MB. Det betyr at hver blokk bare har plass til seks-sju transaksjoner per sekund, og det er det som gjør at bitcoin (BTC) innimellom blir beskrevet som fryktelig tregt og dyrt.

– Det er først i senere år at vi har hatt muligheten til å utvikle systemer med ubegrenset blokkstørrelse. Det er takket være at BSV har gått tilbake til originalprotokollen og i 2020 fjernet begrensningen på blokkstørrelsen helt, sier Nilsson.

Til sammenligning har BSV-nettverket på det meste distribuert en blokk på 369 MB, som inneholdt 1,3 millioner transaksjoner. Men til daglig håndteres over 5000 transaksjoner per sekund i hovednettet og over 50.000 i testnett.

– Problemet med bitcoin i dag er at det fokuseres for mye på «coin» og for lite på «bit». Uten begrensninger rundt hvor mye data som kan puttes inn i en blokk, blir det mye mer interessant å drive med business og mye enklere å legge til en faktura eller en smart kontrakt, sier Torje Sunde.

Mer åpent enn kryptert

Og her kommer vi tilbake til påstanden om at blokkjede er et økonomisk system mer enn et teknologisk og kryptografisk. Ifølge duoen er ikke informasjonen i blokkjeden kryptert. Det eneste kryptografiske som gjøres er en «hash», som er et slags fingeravtrykk av en verdi, og som bidrar til at informasjonen som er lagret i blokkjeden ikke kan endres og er sporbar.

– Hva det handler om er egentlig et register som har noen egenskaper som er veldig fine å ha i bokføring. Du kan stole på at det er sporbart, det kan ikke endres og det er åpent - til forskjell fra en privat database, forklarer Sunde.

Men han forteller også at et register trenger en loggfører. Det er her «minerne» kommer inn. De bekrefter at alle transaksjoner er korrekte og konkurrerer om få legge dem til i en blokk på blokkjeden. De bruker datakraft for å løse et matematisk problem.

Den som blir klar først belønnes med alle transaksjonsgebyrer for alle transaksjonene i blokken og en ekstra belønning kalt «Miner Reward», som per i dag er på 6,25 bitcoin per blokk.

– Du kan ikke gjøre en blokkjede uten tokens eller coins. Det er et økonomisk system, sier Sunde.

Spillteoretisk strømforbruk

En annen omdiskutert ting med mining er det høye strømforbruket. I vinter ble det sagt at mining på global basis hadde et strømforbruk som Norge på årsbasis.

Sunde mener en stor misforståelse med energibruken, er at det bare handler om å utvinne kryptovaluta. Ifølge ham er det like viktig at det er et spillteoretisk signal om at de som vedlikeholder systemet er der for å bli og at de er ærlige.

– Det er ikke strømbruken (proof of work/hashingen) i seg selv som sikrer bitcoin, det er trusselen fra å bli innhentet av lovens lange arm som sikrer bitcoin. Strømbruken er et signal som er enkelt å verifisere, og samtidig gjør det vanskelig for en uærlig «miner» (node) å gjemme seg fra loven – det er vanskelig å gjemme et stort datasenter, sier Sunde.

Dermed blir det den offentlig publiseringen av «blokkhashene» som hovedsakelig gjør nettverket sikkert, fordi beviset vil ligge offentlig tilgjengelig, angrep kan enkelt oppdages og angriperen kan enkelt identifiseres, mener Sunde.

Det er juridisk veldig viktig. En viktig årsak til at blokkjeden er skrevet i klartekst, er at man kan bruke lover som allerede eksisterer, forsetter han.

At kryptovaluta kan brukes i onde hensikter og at det at eieren av en bitcoin ikke kan spores i blokkjeden, betyr ikke at alt er anonymt. Ifølge Nilsson og Sunde er hele bitcoin-systemet bygget opp for å følge de lover som finnes.

– Det er derfor vi mener at vår løsning med trippel bokføring ikke vil møte noen juridiske hinder, sier Nilsson.

Powered by Labrador CMS