I april spurte Shifter om Finansdepartementet venter at innstrammingen av exit-skatten vil føre til mer eller mindre internasjonal kapital til bedrifter i Fastlands-økonomien. 

Finansdepartementet svarte at det er lite sannsynlig at de foreslåtte endringene i utflyttingsskatten vil påvirke investeringer. «Det er et høyt investeringsnivå, det etableres tusenvis av nye bedrifter hver måned, og Norge har et velfungerende og godt regulert kapitalmarked med god tilgang på risikokapital. Det er gode rammevilkår for å starte og utvikle bedrifter i Norge». 

Nå viser tall lagt frem i revidert nasjonalbudsjett i dag at regjeringen faktisk ser for seg et fall i investeringene for fastlandsbedrifter både i 2024 og 2025. 

Fallende investeringer

Venstrepolitiker Alfred Bjørlo påpeker at investeringene i norske bedrifter på fastlandet vil gå ned med 2,6 prosent i 2024 og 3,4 prosent året etter. Nedgangen skyldes først og fremst høyere renter.

Bjørlo mener det er stikk i strid med regjeringens prognoser for bare ett år siden, i RNB 2023.

– Disse nye tallene viser at regjeringen lykkes 100 prosent med sin næringsfiendtlige skattepolitikk, med de alvorlige følgene de vil få for folk og lokalsamfunn over hele landet. Fram til nå har regjeringen bare skrytt av «det høyeste investeringsnivået noensinne», når Venstre har advart mot at regjeringens stadige nye skatter og skatteskjerpelser vil ødelegge for næringslivets evne til å investere i framtidas arbeidsplasser, sier han.

Regjeringen har ikke kommunisert direkte feil. Totalt sett vil investeringer i Norge ligge på et historisk høyt nivå som følge av høye investeringer på norsk sokkel, men for bedriftene utenom oljesektoren er det en fattig trøst. 

– Nå ser vi at de gode tidene er over: Næringslivet skrur bremsene på, og investeringer og eierskap i bedrifter forsvinner ut av landet, sier Bjørlo.

Venstre mener vi nå må ta et generaloppgjør med regjeringens skattepolitikk. 

– Ikke minst haster det nå med å få kuttet formuesskatten på privat norsk eierskap i bedrifter (formuesskatt på arbeidende kapital) – og å få lagt død planen om den nye exit-skatten, som rammer særlig hardt det nye og teknologitunge næringslivet.

Bjørlo mener det også helt nødvendig å være mer kritisk til offentlig pengebruk. 

– Når vi nå ser at offentlig sektor vil blåses opp, mens privat næringsliv vil bygges ned de to neste årene. Det må oppleves som ekstremt provoserende for småbedrifter over hele landet som sliter med å holde hjulene i gang å vite at økt skattlegging går til gjenoppretting av tingretter ingen vil ha, i stedet for verdiskapende virksomhet.