statsbudsjettet
Regjeringen skal vurdere arbeidsgiveravgiftens fremtid til neste budsjett
Statssekretær i Finansdepartementet Lars Vangen (Sp) svarer på kritikken.
Publisert
Et samlet næringsliv og ekspertkorps har uttrykt skepsis til regjeringens innføring av fem prosentpoeng høyere arbeidsgiveravgift på den delen av lønnen som overskrider 750.000 kroner.
Shifter har bedt Finansdepartementets politiske ledelse om å svare på følgende spørsmål:
- I hvilken grad har man vurdert effektene et slikt grep kan få for norske oppstartsbedrifter?
- Er det riktig at forslaget gir norske bedrifter en klar ulempe i forhold til bedrifter i andre land?
- Det sies at grepet skal være midlertidig. Hvilke nøkkeltall må bedres før man vurderer å reverse økningen?
Statssekretær Lars Vangen (Sp) har følgende svar på spørsmålene:
– Regjeringens budsjett for 2023 skal bidra til trygg økonomisk styring i en krevende tid. Det er et budsjett med rettferdig omfordeling, spesielt på skattesiden, sier han.
– Utgiftene i statsbudsjettet vokser mye som følge av blant annet krig, energikrise og høy prisvekst. De som tjener mest må bidra litt mer, slik at vi kan opprettholde velferden og redusere skattene for de med lave og vanlige inntekter.
Vangen er tydelig på at den ekstra arbeidsgiveravgiften er en «omfordelende og rettferdig inndekning».
– Den skal gjelde for en avgrenset periode, og derfor vil den trolig ha liten virkning på priser, lønnsutvikling og sysselsetting. Regjeringen vil gjøre en konkret vurdering av om avgiften skal videreføres i arbeidet med budsjettet for 2024, sier han.
- Les også kommentar fra Guri Melby (V) og Alfred Bjørlo (V): Høyere arbeidsgiveravgift vil ramme hardest i Oslo-regionen - «hvor tilfeldigvis Ap og Sp står aller svakest».
Ulempe for norske bedrifter
Oda-gründer Karl Munthe-Kaas uttalte sist uke til Shifter at økning i arbeidsgiveravgift er svært uheldig. Han mener det gir norske bedrifter en klar ulempe.
Investeringspartner Lise Fulland i Startuplab Ventures advarte mot utflytting av høykompetente arbeidsplasser.
– I verste fall kan det føre til at en del av verdiskapningen i form av sysselsetting vil flyttes helt ut av Norge. Landet vårt har allerede utfordringer med å tiltrekke seg talent og kompetanse fra andre land, og dette vil trolig ikke bidra til å gjøre det noe enklere i tiden fremover, uttalte hun til Shifter sist uke.
