kapital
Rekordmange «hemmelige» runder i 2023: Her er milliardene startups hentet bak lukkede dører
En rekke profilerte investorer forklarer hvorfor rundene gjennomføres i stillhet og gir sine spådommer om kapitalmarkedet fremover.
Publisert
Sist oppdatert
Da Shifter ved årets slutt gjorde opp status for oppstarts-Norge, lå samlet kapitalinnsprøytning i 2023 på 11,6 milliarder kroner. Det var en kraftig nedgang fra 17,5 milliarder året før.
Samtidig var det grunn til å mistenke at tallene var for pessimistiske.
Runder ble fortsatt lukket, men stort sett med kapital fra de eksisterende eierne, og muligens på grunn stigmaet ved å måtte akseptere lavere verdsettelser, eller kanskje bare mer i tråd med de dystrere tidene, valgte mange å holde igjen med offentliggjøringen.
Men Shifter kan nå vise, etter å ha gått gjennom 2023-regnskapene til opp mot 500 av landets toneangivende oppstartsbedrifter, at totalen kan justeres kraftig opp.
Sammen med andre endringer fra fjoråret, er det klart at totalen for 2023 ligger over 13,5 milliarder kroner, om lag 20 prosent høyere enn først rapportert.
Vipps hentet milliard
Den soleklart største «hemmelige» runden var det Vipps som stod for. Helt på tampen av fjoråret gjennomførte selskapet, som nå var fusjonert med danske Mobilepay, en kapitalrunde på 1,16 milliarder kroner fra eierne.
Det var nok til å verdsette hele Vipps Mobilepay til om lag 8,1 milliarder - en sum som med svunne tiders valutakurs og lav terskel for hva som egentlig kan kalles en startup, ville kvalifisert som enhjørning.
Ved siden av Vipps, har 54 andre selskaper samlet tatt inn rundt én milliard kroner. For eksempel edtech-selskapet Attensi med 92 millioner, Ryde Technologys sparkesykler med 82 millioner, fritidsnettverket Spond med 69,5 og vektstang-låsene til Gungnir med 55 millioner.
Mange interne runder
En rundspørring blant fremtredende ventureinvestorer bekrefter at mange runder har gått under radaren de siste årene.
Johan Gjesdahl og Alliance Venture har gjort flere investeringer i det siste, blant annet strømtech-selskapet Versiro og svenske Steep.
– Vi opplever at det kan være flere grunner til at runder ikke blir annonsert, det være seg at annonsering blir utsatt, eller at man aldri går ut med noe, sier han og peker på flere forklaringer:
Kommersielle vurderinger. Noen selskaper venter fordi man ønsker å «save the thunder» til launch av produkt eller lignende. Altså at man ønsker å ha en sterk nok pakke av nyheter som sikrer ordentlig dekning når det er kommersielt viktig for selskapet.
Rekruttering. En grunn til å annonsere er rekruttering. Å få blest rundt selskapet kan bidra til å hente inn nye ansatte. En grunn til å vente kan være at drahjelp til rekruttering ikke er så viktig der og da.
Ikke nyhetsverdig / Ikke noe man vil fortelle om. Noen ganger føler man at det ikke er så mye å fortelle. Det kan være at man gjør en mellomrunde blant eksisterende investorer, at prisingen er flat eller ned, eller gjerne en kombinasjon. Grunnen kan spenne fra at man mener at det ikke er så interessant for offentligheten/markedet til at man helst ikke vil ha fokus på noe som kan oppfattes som negativt
Ifølge Gjesdahl er det særlig det siste punktet som har gått igjen i markedet de siste årene. Og han øyner ingen endringer med det første.
– Vi ser ikke noen umiddelbare triggere som gjør at markedet vil endre seg vesentlig i andre halvår, sier han.
«Andre investorer» mindre aktive
Sandwater har hatt et hektisk år og investert nærmere 300 millioner kroner de siste 12 månedene. Det meste er offentliggjort eller i ferd med å bli det.
– Vår oppfatning er at markedet er noe mer aktivt i starten av 2024 enn i 2023, men uten at det overordnede prisbildet har endret seg vesentlig. De beste selskapene får fortsatt funding på gode verdier. Markedet er generelt mer selektivt med konkurranse og tidspress på noen transaksjoner, men mange gründere vil nok si at det er fortsatt er et ganske vanskelig marked å hente penger i hvor rundene tar lang tid. Det er ikke noe tegn på at dette skal endre seg med det første, og med fortsatt blandede makroforhold rundt oss så er det vanskelig å se noen vendepunkt med det første, sier ledende partner Tom Even Mortensen.
Han peker på at både familiekontorene og engleinvestorene synes å være mindre aktive enn før.
– Vi ser også tydelige tegn på at del corporate venture-aktører reduserer sin aktivitet. Likevel er det fortsatt både investeringsvilje og -evne i mange VCer i Norden og Europa, men de har mange flere investeringsmuligheter å velge mellom.
Tror på styrket exit-marked fremover
Da er Yngve Tvedt i Norselab noe mer optimistisk. Selv om han tror antallet internrunder kan forklares av at investorene har konsentrert seg om selskapene de allerede er investert i, ser han nå noen positive signaler i markedet.
– Utenlandske investorer ser etter oppkjøpskandidater. Vi tror exit-markedet vil styrke seg utover høsten og inn i 2025, sier Tvedt.
Oppfordrer til å glemme 2021
Kristian Øvsthus har sett at det har vært en del mindre runder de siste månedene, og at gründerne ikke flagger disse rundene på samme måte som før. Selv har Idekapital aldri investert mer enn de siste 14 månedene.
Han tror det kan være flere grunner til at det ikke snakkes så høyt, for eksempel at det handler om runder med eksisterende investorer. Nyhetsverdien er ikke så stor, påpeker Øvsthus.
– Mange selskaper har hatt nedrunder og ønsker av den grunn ikke å prate om det, sier han.
– Hvorfor er det så vanskelig å snakke om nedrunder?
– Det er vel en norsk greie, du er ærgjerrig, det å ta et steg tilbake er vanskelig. Gründere er ofte kompetitive mennesker. De er ikke glade i å tape, sier Øvsthus.
Investoren kommer i så måte med en oppfordring.
– Egentlig burde alle se bort fra verdivurderingene fra 2021 og 2022. De reflekterte ikke de virkelige, underliggende verdiene i selskapene. Nesten hele denne perioden var unormal, den kommer ikke tilbake, påpeker han.
Han mener man bør se på verdivurderingene fra 2019 og frem til nå, i stedet for å forholde seg til en merkelig periode med pandemi og multipler som føk i taket.
– De bør heller vinkle det på at de faktisk har klart å finansiere selskapet gjennom et veldig tøft marked, til en ok pris.
Øvsthus viser til at normalmultiplen til et nordisk SaaS-selskap er 3-5x omsetningen.
– Hvis gründere da løper rundt og tenker at de skal hente kapital på 15-25x, da blir fallhøyden enorm.
