Rekordvekst i Sverige gjør Kameo lønnsomt for første gang

– Vi hadde som ambisjon å bli lønnsomme i fjor. At vi klarte det er vi veldig, veldig stolte over, sier Kameo-sjef Sebastian Harung til Shifters søsterpublikasjon BankShift.

Han forklarer at EBITDA-resultat til selskapet som tilbyr folkefinansierte lån til bedrifter og eiendomsprosjekter, ser ut til å ende med et overskudd på mellom 2,5-7,5 millioner kroner. Likevel vil bunnlinjen gå noe i minus, som et resultat av valutaeffekter i forbindelse med at det svenske kontoret overtok virksomheten i Danmark.

– Det var første gang jeg godkjente fakturaen til julebordet med et smil. Jeg visste allerede da at vi skulle gå i pluss, humrer Harung.

Folkefinansiering møtte veggen

Har kjempet for regelendring

Kameo-gründeren har de siste årene kjempet en hard kamp for å få fortgang i innføringen av et nytt folkefinansieringsregelverk i Norge.

Ifølge Harung er en harmonisering av reglene mellom EU og Norge en forutsetning for å løfte den lånebaserte folkefinansieringen til neste nivå. I dag må Kameo forholde seg til EU-reglene i Sverige og andre regler i Norge.

Han har prøvd invitere finansminister Trygve Slagsvold Vedum til både kaffe og debatt i håp om å at noe skal skje, foreløpig uten resultat.

Verdipapirlovutvalgets utredning foreslo at EU-forordningen skulle innlemmes i norsk lov allerede i desember 2021. Den ble innlemmet i EØS-avtalen for nøyaktig et år siden, men ligger fortsatt til behandling hos departementet uten klarhet i når en proposisjon kan bli lagt frem.

Svensk rekordvekst

Nå er Harungs eget selskap i ferd med å bli det tydeligste eksempelet på hvilken effekt den norske håndteringen av regelverket har for vekstmulighetene.

I 2024 økte nemlig utlånene via Kameos plattform kraftig. Totalt volum endte på 1,98 milliarder kroner. Det var en vekst på over 40 prosent sammenlignet med året før. Det norske markedet bidro med 137 millioner kroner, Danmark med 36 millioner kroner, mens Sverige sto for 1,81 milliarder.

Det betyr at det ikke er mer enn rundt 300 millioner som skiller Kameos svenske virksomhet fra det samlede volumet til norsk folkefinansiering, som var på 2110 millioner kroner i fjor – inkludert Kameos norske del.

– Det er mange ting som spiller inn; vi har et team med god erfaring som har vært med lenge og som vet hva som fungerer. Sverige er et større marked og har en befolkning som er mer villig til å putte penger i alternative investeringer, en betydelig større andel institusjonell kapital og så videre, sier Harung og gjør et lite opphold før han fortsetter:

– Skal jeg peke ut én ting som virkelig forklarer forskjellen så er det regulering, eller mer nøyaktig at reguleringen i Norge ikke er lik som i resten av Europa.

Norske særregler

Det er det samme som høres fra fondsforvalterne, som da Storebrand i forrige uke meldte at deres norske fond flyttes til Sverige. Eller fra nisjebankene som enten har blitt kjøpt av svenske aktører (Bank Norwegian m.fl.) eller har flyttet (Lea Bank) eller er i ferd med å flytte (Morrow Bank og Instabank).

Harung mener nettopp særreguleringene er den absolutt største trusselen mot å kunne gjøre finansnæringen til en vekstnæring, slik oljefondsjef Nicolai Tangen tok til orde for i E24 denne uken.

– Formueskatter og opsjonsskatter kan man alltid finne ut av. Men skal vi kunne bygge en finansnæring ut fra Norge, må vi konkurrere på like vilkår, sier Harung.

Nå skal det sies at Kameo har vært bevisst på disse utfordringen helt siden starten. Selv om selskapet har norske gründere og et norsk holdingselskap som kontrollerer eierskapet, har Kameo aldri vært direkte regulert av det norske Finanstilsynet, bare registrert som låneformidler.

Selskapet fikk sin første konsesjon for å tilby betalingstjenester i Danmark, og da den danske virksomheten etter hvert ble nedprioritert, ble konsesjonen flyttet til Sverige.

Godt likt av de store investorene

Et godt eksempel på hvordan disse forskjellene mellom landene kan arte seg, er interessen fra såkalt institusjonell kapital. I Sverige har det vokst så mye at Harung heller omtaler Kameo som investeringsplattform enn folkefinansieringsplattform.

I Sverige står den institusjonelle kapitalen for rundt 30 prosent av investert kapital. Harung ser for seg at andelen kan øke til omtrent halvparten i en nær fremtid.

I Norge er denne kapitalklassen i prinsippet ikke-eksisterende på dette området. Årsaken er at det norske regelverket per i dag ikke tillater utlån på mer enn én million kroner per investor og år. Det er altfor lite til at noen større aktører skal bry seg.

Det har bidratt til at Kameo blir sett på med andre øyne i Sverige, mener sjefen. En aktør som konkurrerer med nisjebanker og kredittfond, og som i mye større grad går inn i førsteprioritetslån enn hva man får til Norge.

Lavere rente ikke så viktig

At den svenske Riksbanken senket styringsrenten fem ganger i løpet av 2024 hadde imidlertid mindre påvirkning på veksten enn man kanskje skulle tro, ifølge Harung.

– Man skal være klar over at eiendomsmarkedet har vært hardere rammet i Sverige. Aktiviteten gikk tilbake mer, og prisfallet var større. Men det klart at lavere renter spiller inn. Vi merker jo at byggeaktiviteten tar seg opp nå, og de siste månedene før jul så vi en kraftig økning i lån.

– På den andre siden fører det til at vi får økt konkurranse fra banker og andre som nå vil være med å tilby lån igjen.