skatt

Remarkable-gründer har gitt seg selv «skattebonus» for å betjene norsk formuesskatt

Enhjørningsgründer Magnus Wanberg i Remarkable hadde en total lønn på rett under fem millioner kroner i fjor. Nesten halvparten av beløpet knyttes til en spesialordning for å betjene norsk skatt.

Magnus Wanberg i Remarkable.

Per-Ivar Nikolaisen

Joakim Birkeli Jacobsen Journalist

Publisert 27.10.2023 - 05:56 Sist oppdatert 27.10.2023 - 07:41

En Shifter-gjennomgang av lederlønnen i startups i forskjellige utviklingsfaser og næringer, viser at fem millioner kroner plasserer Remarkable-gründer Magnus Wanberg i lønnseliten for selskapsbyggere.

Suksessen har etter hvert satt Wanberg, som fortsatt kontrollerer i overkant av 30 prosent av aksjene i Remarkable, i posisjon for den hardt debatterte norske formuesskatten.

Lønn, bonus og pensjon: Dette tjente 23 profilerte gründere og startup-ledere

Hva gründere betaler seg selv varierer med vekst og fase. Sjekk forskjellene her og test VC-profilens lønnskalkulator.

Magnus Wanbergs formuesskatt

I utgangspunktet skal formuesverdien av et selskap som ikke er børsnotert, regnes ut av Skatteetaten. Men det er mulig å regne seg frem til en tilnærmet verdi ved å ta utgangspunkt i de bokførte eiendelene.
Remarkable AS hadde rundt 1,23 milliarder kroner i eiendeler ved utgangen av 2021 (året som brukes for fastsetting av formuesskatt i 2022).
Samlet gjeld i konsernet var på rundt en 831 millioner kroner, slik at en tilnærmet verdi på selskapet var 400 millioner kroner. Wanbergs formue, etter verdsettelsesrabatt på 25 prosent for unoterte aksjer, ville dermed ligge rundt 100 millioner kroner.
For 2022 var skattesatsen på 0,95 prosent, som innebærer en formuesskatt på 950.000 kroner for Wanberg.
Eventuell boligformue og gjeld på boligen vil kunne påvirke regnestykket opp eller ned avhengig av om boligens verdi etter verdsettelsesrabatt er høyere enn gjelden.

I fjor var det særlig Dune-gründer Fredrik Haga som advarte mot effekten formuesskatt kan få på gründere. Hans selskap hadde gjennomført en stor kapitalinnhenting som trolig satte ham i posisjon for 1,3 millioner kroner i formuesskatt. Haga ønsket ikke å ta ut utbytte fra selskapet, som fortsatt er i en vekstfase og for tiden ikke har overskudd.

Det hele endte med at Haga meldte flytting til Sveits.

Ga seg selv «skattebonus»

Gründer-kollega Wanberg har valgt en annen løsning. Remarkable-styret, som alltid har vært ledet av Wanberg selv, har de siste årene gitt toppsjefen en ekstra bonus for å takle skatteregningen.

Bonusen er utformet, som selskapet selv beskriver det, «for å «adressere incitaments-forskyvningen gjennom betydelig personlig beskatning avhengig av verdien på Remarkable AS».

Få gratis nyhetsbrev

Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.

I 2022 var lønnen 2,95 millioner kroner, mens «annen kompensasjon» var på 2 millioner kroner. I 2021 fikk Wanberg 3,34 millioner i lønn og 1,2 millioner i annen kompensasjon. I 2020 tok Wanberg ut 1,5 millioner kroner i lønn og kun 1000 kroner i tillegg.

Selv om nivået er blant de høyere vi finner blant gründere, er det få som vil protestere på Wanbergs resultater som toppsjef. Remarkable hadde doblet 2020-omsetningen på 1,2 milliarder til 2,7 milliarder kroner i 2022. Dette året passerte selskapet også for første gang den magiske enhjørning-grensen på en milliard dollar i verdsettelse.

Remarkable har gjort et poeng av å være såkalt apolitisk, og uttaler seg ytterst sjeldent om saker av slik karakter. Så også i denne saken. Begrunnelsen er at disse diskusjonene ikke bidrar til selskapets utvikling og mål. Derfor har Wanberg og den øvrige ledelsen vært fraværende i debatten som har rast om for eksempel formuesskatt og arbeidsgiveravgift, selv om Remarkable er blant vekstselskapene der problemstillingene er mest aktuell.

Shifter har vært i kontakt med Wanberg, som ikke ønsker å kommentere saken.