Renteradar girer opp etter DNB-stormen

Gründerselskapet Renteradar har utviklet en tjeneste som automatisk henter brukernes lånebetingelser og foreslår alternative banker med bedre vilkår for dem.

Siden lanseringen i 2020 har mer enn 200.000 personer besøkt Renteradar.no, og 35.000 er registrerte brukere. Disse har ifølge selskapet en samlet boliglånsgjeld på over 100 milliarder kroner.

Selv anslår gründer og daglig Sindre Noss at tjenesten har spart brukerne for over 200 millioner kroner i årlige renteutgifter.

Nå girer selskapet opp satsingen. Målsetningen er minst 100.000 registrerte brukere i Norge og Sverige innen sommeren 2022. Deretter ser de på videre ekspansjon ut i Europa.

– Vi forventer sterk brukervekst utover høsten i takt med forventede rentehevinger fra Norges Bank, sier Noss.

Friske penger

For å nå målene er selskapet nå på oppløpssiden med en folkefinansieringskampanje. Målsetningen er å hente mellom 2,5 og 5 millioner kroner.

Noen dager før kampanjen stenger, har selskapet sikret minimum 4,2 millioner kroner i frisk egenkapital. Emisjonen priser selskapet til drøyt 60 millioner kroner.

DNB-stormen

I vår preget Renteradar overskriftene, fordi DNB nektet tjenesten å hente ut informasjon om deres kunder. Begrunnelsen til storbanken var sikkerhet. Noss mente derimot at banken hadde andre motiver.

Gründeren forteller at situasjonen med DNB i stor grad er den samme nå, selv om litt flere DNB-kunder kan benytte Renteradar etter noen tekniske justeringer.

– Vi ønsker å finne en løsning med DNB i fellesskap, men opplever lite samarbeidsvilje, sier Noss.

Derfor jobber selskapet videre med å utvikle de tekniske løsningene, forteller gründeren, slik at alle DNBs kunder på sikt skal kunne innhente egne lånedetaljer og sammenlikne renten sin på Renteradar.no.

– Dette er en kamp vi er overbevist om at vi skal vinne på sikt – teknisk, juridisk eller at DNB kommer til fornuft. For oss er DNBs motvilje rett og slett «proof of concept» for tjenesten vår, sier Noss.

DNB presiserer overfor Shifter at de ikke har noen form for samarbeid med Renteradar. Ut over det banken sa til E24 i mars, har de ingen kommentar til saken.

– Når aktører som Renteradar, uten avtale med banken får tilgang til kundens nettbank, utsetter det både kundene og banken for uønsket risiko. DNB har ikke tilstrekkelig kontroll på hvilken informasjon som hentes ut, og vi vet heller ikke hva de bruker informasjonen til, sa kommunikasjonsdirektør Vibeke Hansen da.

Nye avtaler

Rentaradar er fortsatt i en tidlig kommersialiseringsfase, men har etablert flere inntektsmodeller og fått betalende kunder for alle disse.

Blant annet har selskapet partnerskap med Bulder Bank og Nybygger, som får ekstra god synlighet på sidene. Renteradar får betalt når nye bankkunder rekrutteres gjennom tjenesten.

Oppstartsselskapet insisterer dog på at rangeringen av bankene som vises brukerne, ikke påvirkes av denne modellen.

– Er partnerbanken den fjerde beste, havner den på fjerdeplass, sier Noss.

På tampen av fjoråret utvidet selskapet også til Sverige, hvor 3000 brukere har registrert seg. Nå har Renteradar flere pågående dialoger med banker og andre aktører i begge land, i håp om nye inntektsstrømmer.

– Etter emisjonen blir det stort fokus på å lande flere avtaler. Vi mener at det er realistisk at vi går i pluss på satsingen i Norge i løpet av ett år, sier Noss.

Nye produkter

I tillegg til å øke innsatsen innen markedsføring og salg, vurderer selskapet nye produktområder, forteller Noss.

– Det er mye spennende innen pensjon, og forsikring er et område hvor det er vanskelig for folk å orientere seg. Forbrukslån kan vi ikke utelukke heller, og det er mange aktører der. Det er de tre naturlige tingene vi ser på, sier han.

Hvor lenge pengene skal vare, er avhengig av det endelige beløpet de klarer å hente i den pågående folkefinansieringskampanjen på Dealflow. Ambisjonen er at kapitalen skal holde frem til Renteradar kan vise «gode inntektstall og brukervekst» om rundt ett år.

– Klarer vi å levere på disse målene er vi overbevist om at vi i neste runde skal ha klart å gi en god verdiøkning til investorene som er med i denne runden.

Europa neste

Innen ett år håper Noss at Renteradar er etablert som den ledende forbrukertjenesten for informasjon om boliglån i Norge, og at selskapet går i pluss i hjemmemarkedet.

– Om et år er antakeligvis rentene høyere enn i dag og det er enda viktigere for boliglånskundene å ikke betale mer på boliglånet enn de fortjener.

I tillegg regner han med å ha styrket posisjonen i Sverige og være i gang med lanseringen i land nummer tre innen den tid.

– Lykkes vi i Norge og Sverige, vil det vil være et godt utgangspunkt for å ta tjenesten og forretningsmodellen videre sørover i Europa, hvor bankkundene og infrastrukturen ligger noen år bak Norden teknisk sett, men vil komme etter.

Selskapet har ikke konkludert med hvor det blir ennå, men gründer Noss har noen tanker om saken:

– En mye større del av boliglånsmarkedet går gjennom formidlere i markeder som Nederland og England, for eksempel. Mange av de er ganske manuelle. Så vi har stor tro på at vi kan klare å lage en god digital plattform ut mot bankene. Så er det forskjeller i boligmarkedene, men et marked som er interessant på sikt, er Tyskland. Det er stort og begynner å bli litt mer digitalt modent - selv om det er et stykke igjen.