Renteradar lar deg sjekke om du har for høy rente: Nå henter de millioner og får gründerstjerner med på laget

Siden årsskiftet har Renteradar økt brukermassen fra 2500 til over 25.000 med til sammen 80 milliarder kroner i boliglån. Selskapet har også inngått avtaler med utfordrerbanken Bulder Bank, samt Sbanken og Landkreditt.

Gratistjenesten, formelt Forbrukerøkonomene AS, samler inn data om brukernes boliglånsbetingelser, sammenligninger dette med andre tilbydere, og setter dem i forhandlingsposisjon. På sikt er ambisjonen å gi brukere muligheten til å bytte bank med ett klikk.

– De er ikke glad i transparens. Dette har vært en melkeku for de store, etablerte bankene, og de tjener på at folk er uvitende, sier medgründer Sindre Noss.

Det har gjengen bak Renteradar til hensikt å gjøre noe med, og nå har de sikret seg ekstra muskler for å realisere ambisjonene. I tillegg til avtalene med banker og brukerveksten, har selskapet akkurat lukket en finansieringsrunde på 4,7 millioner kroner.

2,4 millioner er et lån fra Innovasjon Norge. Resten har «venner og andre som har troa på prosjektet» skutt inn. Blant dem er Carl Christensen, Anders Kvåle og Håvard Haukeland i Spacemaker, medgründer Edvard Engesæth i Nurx, samt Martin Schütt, Lasse Smedsvig og Martin Lycke i startupfabrikken Askeladden.

I tillegg har den amerikanske gründeren Nate Matherson, som står bak Lendedu, en digital markedsplassen for blant annet studielån og kredittkort, blitt med. Det samme har svenske Albert Janson, som står bak Bitcoin-lommeboken Blocksettle.

Kruttsterke krisetall

I fjor hoppet han av karrieren i DNB Markets etter 16 år, hvor han de siste årene ledet rentehandelen, for å «satse på noe eget». Nå jobber han for fullt med Renteradar sammen med Fredrik Stang Heffermehl. Sistnevnte er hovedarkitekten bak tjenesten og startet planleggingen høsten 2018 etter tre år som konsulent i Arkwright. I år har også Finn Olav Brækken og Stian Ihasee sluttet seg til teamet, mens Axel Busch-Christensen er styreleder i selskapet.

– Det var naturlig å ta runden på kapital nå. Det er en del selskaper som henter inn store summer, kjører på og ansetter. Vi kommer til å vokse nå, men har vært litt mer kostnadsbevisste og vil prøve ut litt før vi kjører på. Mange brenner cash alt for tidlig. Det tar tid før man får opp inntektsmodellene, sier Noss.

Han forteller at emisjonsprosessen i stor grad bestod av å trekke på nettverket, og særlig erfaringen og nettverket som styreleder Busch-Christensen og aksjonær Anders Svamo Jørgensen har opparbeidet seg gjennom investeringsselskapet Axan Invest.

– Interessen var stor. Vi kunne nok hentet det dobbelte om vi ville, ifølge Noss.

Kjenner seg ikke igjen i tallene

Gjennom coronakrisen og de gjentatte rentekuttene til Norges Bank har dataene til Renteradar fått mye spalteplass i mediene. Blant annet viste de at blant 700 DNB-kunder, var det kun en tredjedel av disse som fikk hele det annonserte rentekuttet på «inntil 0,85 prosent», som rapportert av DN. DNB har på sin side svart at de ikke kjenner seg igjen i tallene.

– Det er de svakeste som kommer dårligst ut, de som ikke er på banken hele tiden og forhandler. Eldre, for eksempel. Vi har noen vanvittige eksempler.

– Krisen ble en akselerator for oss. Vi var tidlig ute og påpekte at bankene sleper beina etter seg, og i løpet av de månedene fikk vi 15.000 flere brukere, forteller han.

Verktøy for vekst

– Men tjenesten er gratis. Hvordan omsetter dere dette til inntekter?

– Vi har begynt å få litt inntekter, men vi går absolutt ikke i pluss ennå. Avtaler med banker er veldig viktig for oss, sier han.

I tjenesten synliggjøres mulighetene for å bytte til avtalebankene på en langt tydeligere måte enn de øvrige, og selskapet får en sum per bankbytte som starter i tjenesten deres. Men Noss understreker at lånetilbudene fra avtalebankene presenteres på samme premisser som de øvrige bankene.

– Bankene vi ønsker avtale med er de med gode tilbud, som regel topp fem blant flere eller enkelte kundegrupper.

Samtidig er selskapet i gang med å se på muligheten for å lansere lignende tjenester internasjonalt, og andre forretningsmodeller basert på dataene de samler inn skal utforskes.

– Nå kan vi vise at det er muligheter for å tjene penger fremover. Inntektene vil øke etterhvert som vi får flere brukere og avtaler. Akkurat nå er vi et verktøy for utfordrerbanker for å få billig brukervekst.

Europa kaller

– Hvilke andre tjenester vurderer dere?

– Det kan hende vi gjør noe på andre bankprodukter, men boliglånsmarkedet i Norge alene er på 3000 milliarder kroner. For folk flest er det den største kostnaden. Så der tror vi at det er mye gå på.

Etter Norge er det nordiske godt innenfor rekkevidde, mener Noss, takket være felles løsninger for innlogging med BankID. Dessuten er boliglånsprosessene i stor grad er digitalisert.

Men resten av Europa lokker også.

– Er det aktuelt å samarbeide med de store, internasjonale utfordrerbankene?

– Boliglånsmarkedet i Europa er i voldsom forandring. Boliglån er fortsatt veldig nasjonalt, men det vi ser er at det kommer gradvis nye aktører. I Sverige er det aktører som ikke er banker som tilbyr lavere rente og får gradvis større markedsandel. Det tror vi kan skje i Europa. Boliglån og måten man gjør det på, er under endring, ifølge Noss.

——————————————————————————-

Shifter retter: Tittelen på denne saken var opprinnelig: "Renteradar avslørte storbankenes bløff: Nå henter de millioner og får gründerstjerner med på laget." Etter nærmere gjennomsyn, har vi funnet at det ikke er grunnlag for å bruke ordene "avslørte" og "bløff".