Romfarts-startup fulltegnet folkeinvestering: Fikk inn 1,5 millioner under kickoff-event

Oppstartsselskapet Orbital Machines fra Trondheim har fått stor interesse og anerkjennelse fra flere hold for utviklingen av en elektrisk drivstoffpumpe til småsatellitt-industrien.

Orbital Machines spinner ut fra Copenhagen Suborbitals, verdens eneste folkefinansierte, bemannede romprogram, og ble startet av Eivind Liland og Ola Eid.

Lørdag kveld fulltegnet selskapet sin andre folkefinansieringskampanje, etter bare fire dager. Da saken ble publisert fredag ettermiddag, var de nesten i mål.

Ikke første runde

Selskapet av har gjort det for vane å utføre sine kapitalutvidelser ved hjelp av folkefinansiering. Høsten 2018 hentet selskapet 1,8 millioner kroner fra 140 investorer på plattformen folkeinvest.no. Denne uken kjørte de en ny runde på samme plattform, med mål om å hente 1-2 millioner.

Under et kick off-event denne uken i et stappfullt Planetarium på Vitensenteret i Trondheim, og med over 200 personer følgende med på livestream via youtube, solgte oppstartsselskapet aksjer for hele 1,5 millioner etter kun tre timer etter åpningen av tegningsvinduet.

– For å matche de 2 millionene vi har fått innvilget av offentlige midler, er vi nødt til å hente tilsvarende i privat kapital. Som oppstartsselskap i romfartsbransjen legger vi merke til at «tradisjonelle» norske investorer virker å være usikre på romfartsindustrien, og man vil jo velge å investere i bransjer man kjenner og føler seg trygg på, sier forretningsutvikler og med-grunder i Orbital Machines AS, Ola Eid.

Ikke veldedighetsprosjekt

Han mener det derfor er fint at verktøy for folkeinvest.no eksisterer, hvor en demokratisert verifisering blir gjennomført.

– Her kan investorer se hvordan kampanjen utvikler seg i sanntid, man ser hvilke andre investorer som eventuelt investerer, og diskutere med hverandre igjennom kampanje-sidens åpne diskusjonsforum. En åpen og demokratisk evaluering gjør at investorer kan føle seg tryggere på deres valg om å investere. Samtidig synes nok folk det er vanvittig rått å bli medeier i et romfartsselskap fra Trondheim, sier Eid.

– Hvordan er det å få inn så mange investorer på kort tid?

– Det blir ikke så stor forskjell for oss, siden vi hadde over 140 investorer fra før. Vi synes det er helt fantastisk å være folke-eid, og ha så mange som heier på oss, sier han.

Selskapet fikk også med noen større aksjonærer i investeringsrunden. Eid forteller at Kick-Ass Invest, som også var de første som investerte i romfartsselskapet gikk inn i folkeinvesteringen, i tillegg til en engleinvestor innenfor romfart som gikk inn med 300 000.

Og Eid er tydelig på at det å investere i Orbital Machines ikke er å anse som et veldedighetsprosjekt.

– Globalt er det investert 18 milliarder dollar i romfartssrelaterte oppstartsselskaper siden 2009, mye på grunn av oppblomstringen av småsatellitter og mulighetene det gir.

Videre forteller han at og at om selskapet bare har én kunde med ti oppskytninger i året likevel vil ha en omsetning på 30 millioner. Eid legger til at ambisjonene selvsagt er høyere og at de håper Orbital Machines kan bidra til å bane vei for at Norge kan ta en posisjon innen kommersiell romfart.

Norske investorer henger etter

En annen som kjenner den den kommersielle romfartsindustrien er Daglig leder i Spaceport Norway-konferansen, Ole Dokka. Han forteller at det har vært en markant kommerisell utvikling i den globale romsektoren de siste fire årene.

– Først og fremst drevet av demokratisering av teknologi, større kunnskap og kjennskap til hva romindustrien kan levere av verdi for annen industri og ikke minst tilgang på investorkapital. I Norge er det fortsatt en vei å gå, men selv her ser vi positive utviklingstrekk - det er større interesse og innsikt hos politiske og industrielle beslutningstagere, romvirksomhet er i ferd med å gå fra å være en smal forskningsorientert vertikal til en bred plattform for digitalisering, bærekraft og innovasjon.

Han mener norske investorer i mindre grad har fått med seg utviklingen.

– Men de kommer nok etter - alle trender tyder på at vi står i startgropen på en ny romalder - som vil bli preget av næringsutvikling, industriell innovasjon og økt bærekraft med stor vekst de nesten 10-15 år.