Zachary Mugabi Haavaldsen og Benjamin Bjorvatn Øien er medgründere som jobber fra hvert sitt kontinent

Satser fra Bergen og Kampala: Gründerne vil løse et kjempeproblem for mange afrikanere

– Problemet vi vil løse er ukjent for mange nordmenn, men er enormt verden over, forteller gründer og daglig leder av proptech-startupen Titl, Benjamin Bjorvatn Øien.

Publisert Sist oppdatert

Verdensbanken anslår at 70 prosent av verdens befolkning mangler formell dokumentasjon på eiendommen sin.

I mange afrikanske land skyldes mye av mangelen at én person kan eie en eiendom samtidig som andre personer har bruksrett til eiendommen.

– Det skaper konflikt mellom grunneier og personen med bruksrett. Problemet vi vil løse er ukjent for mange nordmenn, men er enormt verden over, forteller gründer og daglig leder av Titl, Benjamin Bjorvatn Øien.

Produktet til Titl er en plattform som kobler sammen landeiere med leietakere (personer med bruksrett). Folk kan betale leie, spørre om godkjennelse til å selge bruksretten, samt få kvittering på rettighet.

Plattformen gjøres tilgjengelig via USSD -en teknologi som gjør det mulig for enhver person med tilgang til telefon (smarttelefon eller ikke)å bruke plattformen.

Det første markedet Titl går inn i er Uganda.

Øien var for noen år tilbake på et forskningsopphold i landet. Da var det spesielt én ting han reagerte på i bybildet i hovedstaden Kampala.

Ikke til salgs-skilt er en vanlig syn i flere afrikanske land. Det gjelder alt fra boliger til landområdet

– Jeg ble obs på hvor mange hus som var tagget "not for sale" rundt om i Kampala. Grunnen var blant annet overlappende rettigheter.

– Tilfeldighetene skulle ha det til at jeg møtte medgründer Zach på en bar første helgen i landet. Vi pratet, og etter en stund fant jeg fant ut at Zach var Norsk-Ugander med fire år erfaring med eiendom i Uganda. Vi tok en kaffe senere og bestemte oss for å starte selskap, forteller Øien.

På sikt er målet å skalere til land som Ghana, Kenya, Indonesia, Filippinene, og Nigeria.

Gründerne bak Titl Grunderne

  • Zachary Mugabi Haavaldsen: Norsk-Ugander som har vokst opp i Trondheim og Kampala.
  • Studerte Økonomi ved Brunell University i London.
  • Har tidligere jobbet i eiendomsselskapet Knight Frank og har løst eiendomskonflikter i Uganda de siste 4-5 årene.
  • Har også startet flere selskap i Uganda før. Bor i Kampala.
  • Benjamin Bjorvatn Øien: Tar en Master i Business Analytics ved NHH og en bachelor i Kognitiv Vitenskap ved UiB.
  • Har en BSc fra NHH.
  • Har jobbet i Verdensbanken og assistert forskning Bor i Bergen.

Lite kontroll over hvem som eier hva

Kundene til Titl er landeierne og leietakere på eiendom med overlappende rettigheter.

Landeieren er personen det selges inn mot ettersom én landeier i snitt har rundt 200 leietakere. Noen har flere tusen.

Landeieren betaler for onboardingen av leietakere.

–Det gjør at tjenesten ikke blir noe dyrere for leietakere enn dagens alternativ. Det er viktig fordi noen leietakere har lite stabil inntekt, sier Øien.

–Dagens alternativ er forferdelig dårlige for alle parter. Folk med bruksrett sliter med å bevise at de har borett. Det gjør at de kan bli kastet vekk fra huset sitt selv om de har bodd der i 20 år. På den andre siden sliter landeiere med at nye personer later som de har bruksrett og bosetter seg på eiendommen. Hvis ikke landeiere identifiserer de som sniker seg innen en viss tid, vil snikerne få reell borett etter et par år, forteller Haavaldsen.

Personene som sniker seg inn på eiendommen kan ødelegge verdien på eiendommen og skape konflikter.

Konfliktene er mellom landeiere og leietakere, samt nye og gamle leietakere fordi leietakerne med en reell rettighet mister bruksrett på bekostning av de som sniker seg inn.

Landeieren sliter med å se forskjellen. Det gjør at noen eiendommer ender opp som slummer.

–Dessuten er det flere utfordringer med tredjeparter som stjeler renter, og mangel på compliance, blant annet å tilby forskjøpsrett til landeierne, som ugyldiggjør mange transaksjoner av bruksretter. Det er dessverre nok å ta i, sier Øien.

Flere kjente navn på investorsiden

Gründerne forteller at at det tre viktige ting Titl gjør:

1. Gjør det lettere å forvalte eiendommen og leietakerne

2. Gir økte inntekter fra leie og transaksjoner av bruksrettigheter

3. Sikrer eiendommen eller bruksretten

I dag er det tre inntektskilder: Per leietaker de identifiserer for landeieren, per ferdigforhandlet avtale mellom landeier og leietaker, og andel av hver transaksjon på betalingsplattformen til Titl.

Selskapet har fått markedsavklaring og kommersialisering tilskudd fra Innovasjon Norge. Nylig fullførte dem en englerunde på 2,5 millioner kroner.

– Vi så etter tre ting når vi siktet på å hente penger. Det var investorer med erfaring fra Øst-Afrika, som er flinke på ting vi er dårlige på, samt folk som kan reinvestere.

De endte opp med en bukett på 18 investorer som sammen utfyller disse behovene godt. Noen av investorene er: Carsten Hjelde, Bernt Tallaksen, Torbjørn Furuseth, Per John Thorenfeldt, Bettina Lundkvist, Eric Christian King, og Startup Norway.

Utfordrende marked

Å være startup, hvor det første markedet er i Øst-Afrika, byr på utfordringer som andre gründere ikke kan se for seg.

–Det er vanskelig å lykkes med en startup. Startups i Øst-Afrika er enda vanskeligere. Det skyldes blant annet at byråkratiske prosesser privat og offentlig, tar mye lengre tid enn i Norge, sier Øien.

–Dessuten har vi mindre digital infrastruktur å støtte oss på, for eksempel BankID for verifikasjon. Her er det heldigvis endring og det skjer mye spennende for tiden. Blant annet så gjør Laboremus Uganda (norsk-eid) en god jobb med å bygge BankID i Uganda, sier Haavaldsen.

En av de største utfordringene til gründerne var nettopp byråkratiet og «power moves» utført av folk i maktposisjoner.

Selskapets første MVP (minimum viable product) og businessmodell var et enkelt system for landoppmåling som skulle mates inn i betalingsplattformen.

Landoppmåling krever derimot en tommel opp fra en regional politiker. Det tar et minutt å få godkjennelsen.

– Vi måtte vente i 6 måneder for å få godkjennelsen, og da det først kom ombestemte han seg mens vi registrerte. Det gjorde det vanskelig å teste ting raskt.

– Vi snudde derfor modellen på hodet og endte opp der vi er nå med fokus på å koble sammen landeier og leietaker fremfor å utføre landoppmåling. Learning by burning, sier Øien med et smil.