reportasje
Selvkjørende i San Francisco: Slik jobber de norske «Startup-hustlerne» i techhovedstaden
De har bygget teknologi og selskaper fra de var guttunger. Nå jakter de det neste store i USA.
SAN FRANCISCO. De er unge, kommersielle og sprekkeferdige med skapertrang. I 36. etasje i Salesforce-tårnet i San Francisco deler et lite kollektiv av nordmenn på et nøkkelkort og så mye kombucha (fermentert te) på fat de kan drikke.
Samtidig plotter de verdensherredømme.
– Hei, er du fra Shifter? Det er kult! Vil du sitte på i førerløs taxi?
Invitasjonen kommer så overraskende og leveres så offensivt fra sidelinjen at en jetlagged norsk tech-journalist blir tatt litt på senga. Men det finnes jo bare ett svar på spørsmålet.
– Eh, ja. Så klart!
– Topp, vi ringer deg! Og så kan du jo få en omvisning i tårnet også.
Gutta som sikrer seg medieomtale like lett som de «hustler» seg inn i Salesforce Tower, har definitivt løst noen av kodene for å lykkes i Silicon Valley.
Se video av den førerløse bilturen i bunn av saken.
Begynte i boden til muttern og fattern
Anders Rodem (24) har alltid likt å bygge ting. På ungdomsskolen lagde han droner, 3D-printere og elektriske skateboards.
Til tross for sin unge alder - han var rundt 15 den gangen - ble han en pioner innen dronevideo ved å kjøpe motorer fra Kina som han loddet til selv. Videoene med fugleperspektiv ble solgt til eiendomsmeglere og boligutviklere.
– Jeg var veldig heldig som fikk jobbe i boden til muttern og fattern. Der fikk jeg tilgang på masse verktøy og utstyr. Jeg skadet meg hele tiden, og skjønte egentlig ikke hvordan strøm fungerer, og plukket opp transformatorer. En gang kuttet jeg langfingeren på langs i et forsøk på å bygge en elmoped fra scratch med deler fra nettet og Biltema. Den ble jalla, men man kunne kjøre på den i 70 km/t.
Da et tivoli kom til byen, reiste han videre med dem i en periode med en plan om å lage reklamefilm.
– Jeg lærte etter hvert mye om å lage reklamefilm, og så ballet det på seg, sier han og viser til oppdrag for blant andre Orkla og Bislett Games.
Men da han skulle fotografere Audis e-tron, kom han til en ny innsikt. Han ville heller være han som lagde bilen enn han som fotograferte den.
Dro til Kina med VR-startup
Rodem startet VR-selskap og dro til Kina for å slå seg opp der. Målet var å bygge VR-løsninger for boligvisning med Thon Eiendom som pilotkunde. Det ble et brutalt møte med den ikke-virtuelle virkeligheten.
– Jeg ble slått så hardt i trynet at det var vanskelig å reise seg, sier han om Kina-opplevelsen.
Selv om flere startups i dag gjør tilsvarende ting som det Rodem så for seg, tror han ikke det hadde latt seg gjøre å få det til den gangen.
– Vi hadde en prosess som funket bra, men tenkte at Norge ble for lite og at Kina var stort. Kinserne digget også teknologien vår, men når de prøvde programvaren, ble det raskt klart at de ikke var modne til å bruke den, sier han.
Den gangen var det kun kvadratmeterpris boligkjøpere i Kina var interessert i, og nå ligger det kinesiske eiendomsmarkedet nede med brukket rygg. Da pandemien kom, vendte Rodem hjem med halen mellom beina. Restene av Kina-eventyret ble solgt til Oslo Digital.
Startet nytt selskap fra NTNU
Den unge gründeren begynte på NTNU og fant raskt tilbake til den gamle entusiasmen for teknologi og bygging av selskaper. På NTNU møtte han Bjørn Spieler og sammen startet de strømselskapet Motkraft, blant annet for å konkurrere med Fjordkraft. Igjen var det ungdommelig pågangsmot og en god dose naivitet bak satsingen.
Rodem beskriver en tidlig seanse hos DNB Bedrift da de to gründerne ba om å få låne mellom 10 og 50 millioner kroner til startupen. Da møtet skulle begynne, virket det som om bankfolkene ventet på noe.
– Når kommer de andre, spurte de til slutt. De trodde vi var interns!
Etter å ha forklart at det var dem banken skulle inngå en avtale med, ble møtet høflig avsluttet. Uten lån.
Ifølge Rodem var det mye armer og bein i starten. Men med iherdig innsats fikk det ordnet dealer og lykkes faktisk med å sette opp et strømselskap på rekordtid. For å skille seg ut i mengden ble selskapet i første omgang satt opp som et veldedig selskap.
Etter en kort periode med rakettvekst hadde de to studentene over 30.000 kunder, 500 millioner kroner i transaksjonsvolum og 0 i margin. Regnskapsjobben alene tok nesten livet av dem.
Rodem innså igjen at kompetansenivået ikke alltid matchet det skyhøye ambisjonsnivået. Han begynte på Ind.øk-linjen med mål om å bli bedre teknisk, særlig på AI-teknologi. Samtidig var han utbrent etter Motkraft-sprinten og solgte seg ut av det prosjektet for å fokusere på noe annet.
Idé til exit på seks måneder
Rodem var nå en erfaren gründer og stablet raskt på beina en AI-løsning som kunne hjelpe meglere med å sette sammen prospekter. «AI-megler» spikres på kveldstid med en kompis mens han selv jobber som praktikant i Oljefondet. Løsningen blir kjøpt av Privatmeglerne som vil rulle det ut til hele kjeden. Fra idé til exit går det kun et halvt år.
Kom for tre måneder - ble i tre år
Det er da Rodem drar på utveksling til Berkeley for studere kunstig intelligens. Her møter han flere andre lykkejegere med norsk pass.
En av dem er Tord Olav Dønnum (24) som etter gründerskolen ved UiO dro til Berkeley på utveksling. Planen var å være i Bay Area-området i tre måneder, men nå er han her på tredje året.
Det er først og fremst fordi han fikk ordnet seg en praksisplass i en liten startup som koblet startups med investorer.
– Så lenge jeg var på utveksling kunne jeg ikke tjene en krone, men jeg ville lære mer om venture, som jeg var helt blank på da jeg kom hit, sier han.
Dønnum har også vært gründer før. I Norge startet han i sin tid studentbedriften Tor Sport som solgte skibriller.
Men det var venture-bransjen som ga mersmak, og Dønnum var den eneste internen som ble værende i Foundersuite sammen med gründeren.
Dessuten hadde han sett en mulighet.
Fødselshjelper for en milliard dollar i investeringer
– Jeg så at selskapet kunne bli større enn det vi drev med dersom vi også rettet oss mot institusjonelle investorer, sier han.
I kapitalmarkedet for startups er det noen som må investere i venturefondene også. De såkalte limited partners (LPer) er ofte pensjonsfond eller forvaltere av store familieformuer og foretrekker at eksperter som venturefond tar seg av selve plukkingen når de investerer i startups.
Dønnum startet dermed investeringsplattformen Fundingstack sammen med kollegaen. Plattformen har oversikt over 150.000 investorer og den hjelper brukerne med å søke spesifikt etter investorer som er interessert i det man driver med.
Så langt har det gått bra. Store familiekontorer er blant kundene, og løsningen har bidratt til at en milliard dollar i investeringer.
– Tjener dere penger på det?
– Ja, det er vanskeligere enn noen gang å hente kapital, så tjenesten vår er attraktiv. Så må den skalere enda litt mer for at det skal bli skikkelig business.
En del av løsningen er å tilby konsulenttimer gjennom et annet selskap, Fundvoyage.
– Vi hjelper med pitchdeck, sceneopptreden og introduksjoner til kapitalinnhenting, som er den raskest voksende delen av bedriften vår og hva vi fokuserer mest på.
Eksotiske eventyr
Nylig ble Dønnum invitert med til sir Richard Bransons Necker Island, slik også Healthy Eats-gründeren Vilde Regine Tellnes har vært tidligere.
– Under en ekspedisjon i regnskogen i Amazonas fikk jeg en melding om en annen nordmann som hadde vunnet Maverick Next award og ble invitert til Necker island. Jeg kunne ikke annet enn å oppsøke henne, få en invite til fellowshipet, og etter 6 måneder med hard arbeid vant jeg samme pris, forteller han.
Nå som også podcast-kjendis Lex Fridman har reist til regnskogen for å finne seg selv, er det grunn til å tro at vi har er trend, men Dønnum var tidlig ute.
– Det er det mest utrolige jeg har opplevd, sier han om de to ukene med pygmé-stammen Waorani som holder til ni timer i kano fra nærmeste sivilisasjon. – Vi bodde i hytter over bakken og måtte passe oss for anakondaer og mye rart.
Vil hjem til Norge med venturefond
Dønnum har kjent på gründertilværelsen i San Francisco. Ofte visste han ikke engang hvor han skulle bo de neste månedene.
– Jeg tror jeg har bodd ti ulike steder. Men du kjenner alltid noen du kan bo hos i en periode. Vi synes det er gøy, å leve i en koffort, det er ikke noen som ikke lever slik her.
Nå er planen hans å bli boende i San Francisco en stund til, mens det langsiktige målet er å komme tilbake til Norge med et eget venturefond.
– Det er mange fra Europa som vil inn i USA. Kapitalmarkedet er nok enda tørrere i Europa, der har det nesten stoppet helt opp, sier han.
Og den førerløse bilturen?
Joda, den var fin. Waymo-bilen plukket oss opp på et gatehjørne, hadde egen skjerm for styring av musikken fra baksetet og kjørte passe aggressivt i trafikken til å holde andre trafikanter på armlengdes avstand.
Bilene blir trolig ikke å se overalt med det første. Ifølge studentene er bilene trent på lokale forhold og datasett, som ikke lar seg enkelt skalere ut til byer som ser helt annerledes ut.
Men det fungerer i hvert fall i San Francisco.