Seriegründer sier opp og blir midlertidig pensjonist 

– Jeg har jobbet hardt som gründer og med vekstselskaper gjennom hele 20-årene. Livet utenfor jobben har ofte bare fått restene. Og de restene som er igjen etter jobb, går ofte med til å hente seg inn igjen, snarere enn å bygge et like ambisiøst og innholdsrikt liv utenfor jobben. Nå tar jeg meg en intervall-pensjon, sier seriegründer Sanna Lutsoja. 

Hun delte nyheten på LinkedIn nylig. Shifter tok en telefon for å høre hva som ligger bak og hva hun skal gjøre som «pensjonist».

Mens man vanligvis tenker på pensjonisttilværelse som noe man gjør bare én gang i livet, altså mono-pensjon, ønsker Sanna å ta pensjonen i intervaller. 

Gründer i to selskaper 

Hun ble hentet inn som gründer i reiseregningssystemet Travis, har gründet den internasjonal salgsutviklingsplattformen Gaia og har siden 2022 vært produktleder i fintech-selskapet Quantfolio.

Før jul sa hun opp jobben i Quantfolio.

– Jeg følte at tiden var inne for å gå videre. Fremover ønsker jeg å jobbe mer med strategi og ledelse, som produktsjef eller coach for produktledere - i vekstselskaper eller etablerte selskaper, sier Sanna. 

Men før den tid, vil Sanna ta det hun kaller for en intervall-pensjon. 

– Jeg elsker å løpe intervaller, både ut og på møllen. Dette er en litt annen type intervall. Over lang tid nå har jeg satt hovedfokus på karrieren min og innser at jeg gikk glipp av mye i 20-årene, som jeg nå er "for gammel" til å være interessert i å gjøre.  Jeg har jobbet hardt med profesjonelle to-do-lister, mens to-do-listene for privatlivet mitt har fått mindre oppmerksomhet. Nå ønsker jeg å gjøre akkurat det som 34 år gamle Sanna er interessert i, og som en 70 år gammel pensjonist verken vil eller kan gjøre, sier hun. 

Her og nå 

Et dødsfall i omgangskretsen fikk henne til å reflektere ytterligere over det å leve her og nå, og ikke bare spare til alderdommen. 

– Jeg har vært veldig fokusert på å spare inn mot pensjonisttilværelse, men er det riktig at man skal ta all pensjonstiden først i 70-årene, spør hun. 

– Jeg er 34 nå. Denne tiden kommer aldri tilbake. 

– Hva gjør man når man er 34 år og midlertidig pensjonist?

– De første to ukene kjente jeg på et ubehag. Alle alderspensjonister får gjerne også et lite sjokk, når man ikke lenger har rutiner og plikt til å jobbe. Nå har jeg fått frihetsfølelse. Jeg prioriterer relasjoner med gode venner og familie, leser og ser på ting som jeg er interessert i. Jeg skriver ned de største feilene jeg og andre har begått når det gjelder startups og scaleups, basert på egne erfaringer og samtaler med venner. Jeg tar også vare på fysisk og mental helse, og skal blant annet reise til Alpene for å stå på snowboard og reise en god del i Asia. 

– Har du bestemt hvor lenge intervallen skal vare? 

– I utgangspunktet seks måneder, muligens i ett år. 

– Hva håper du denne tiden vil bety for deg? 

– Gi meg friheten til å leve privatliv på fulltid med god samvittighet, hjelpe meg til å være tydelig på hva jeg vil fremover og hva som skal være mitt neste karrieresteg. Det må være noe som er veldig i tråd med mine ambisjoner og med hvordan jeg ønsker å leve. 

Spørsmål på dødsleie 

– Hva var avgjørende for at du «turte» å ta en slik intervall? 

– Man må ha en økonomisk plan og vite sin personlige «runway». Man må skape den økonomiske friheten til å gjøre det. 

Hun er litt betenkt rundt det å «stå frem» i Shifter og fortelle om det annerledes halvåret. 

– I USA blir det sett på som negativt å ha et hull i CV-en. Hva hvis jeg skulle ha lyst til å jobbe i et slikt selskap i fremtiden, spør hun. 

Før hun svarer selv: 

– Tenk deg at noen på dødsleiet spør: «Men hadde du noen hull i CV-en?». Det er en god måte å finne ut om en person deler de samme verdiene og livsperspektivene som meg. Hvis hull ses på som en svakhet i stedet for en styrke eller ressurs, ville jeg unngått slike miljøer. Det reflekterer et kapitalistisk tankesett som nesten føles som moderne slaveri. Å ta tid for seg selv blir stigmatisert og sett på som tabu, i stedet for å bli feiret som frihet til å følge sine lidenskaper utenfor karrieren. Frykt blir skapt ved å få deg til å tro at en pause koster deg muligheter og relevans. Dette er et utdaterte tankesett. Jeg kjøper det ikke.