Shifter har lest statsbudsjettet for deg: Her er det viktigste for selskaper som søker kapital fra statens pengebinge

Statsbudsjettet for 2022 er lagt frem, her er de viktigste forslagene, sett med Shifter-øyne.

Saken oppdateres fortløpende.

Savner du noe i saken, eller har andre innspill? Tips oss!

Innovasjon Norge:

• Øremerkingen til grønne vekstlån under innovasjonslåneordningen utvides til inntil 900 millioner kroner. For øvrig er hele innovasjonslånspotten satt til 3 milliarder kroner, så det blir litt å ta av også i 2023 (hvis du trekker fra at 400 millioner kroner går til låneordningen til skipsfart).

• Miljøteknologi-ordningen, der både etablerte selskaper og oppstartsselskaper kan søke støtte dersom de utvikler noe innovativt til det beste for kloden, får 400,85 millioner kroner kroner. Av dette øremerkes det 83 millioner kroner til Grønn plattform, regjeringens nye satsing på grønn omstilling i næringslivet.

• Ordinære lavrisikolån videreføres på samme nivå i 2023 som i 2022, det vil si med 2,5 milliarder kroner. Lånet gis til bedrifter med tilfredsstillende økonomi og betryggende sikkerhet hovedsakelig ved pant, garantier og kausjon. Så her er det ikke så mye å hente for startups i en eventuell kapitalkrise.

• De ekstraordinære innovasjonstilskuddene forsvant da pandemien forsvant. Det er ikke foreslått noe ekstraordinært tilskudd for oppstarts- og vekstbedrifter som rammes av økende inflasjon og kapitalkrise.

De statlige VC-fondene:

• Nysnø har vært en av de mest aktive investorene det siste året i et kapitalmarked i krise. Fondet tilføres totalt 600 millioner kroner i ny kapital til nye klimavennlige investeringer, en økning på 100 millioner kroner i forhold til 2022. Så da er det penger å hente også i månedene fremover, bare å polere pitch-dekket.
• Investinor får tilført 142 millioner kroner til sine fond-i-fond-investeringer og matching-investeringer. Dette er det samme som i fjor.

Forskningsrådet:

• Selskapene med en god miljøprofil har også her et fortrinn i jakten på offentlige penger. Regjeringen foreslår at «minst 300 millioner kroner av midlene til innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) i Forskningsrådet, avsettes til prosjekter som har en plass på vei mot lavutslippssamfunnet.»
• Grønn Platform får her en bevilgning på 205 millioner kroner. Både næringslivet og forskningsinstitutter kan søke. Kjennetegnene for selskapene som får støtte skal være at det «er høy innovasjonsgrad» og løse konkrete utfordringer og problemstillinger som vil akselerere grønn omstilling i næringslivet.
• Det totale tilskuddet til næringsrettet forskning blir redusert med 182 millioner kroner, ned til 1,56 milliarder kroner.