Slik følger norske AI-startups kappløpet

På lik linje med startup-profilene Johan Brand og Murshid Ali mener også Dag Inge Aas, seriegründer og AI-sjef i Tana, at Deepseeks inntog gir spennende muligheter for norske teknologiselskaper.

– Med mindre du utvikler basismodeller for AI, er dette utelukkende gode nyheter, sier han.

Aas viser til forskningen som har kommet ut av prosjektet, og som foreløpig deles offentlig fra Kina. Ifølge ham kan den bidra til forbedringer også for norske selskaper som bygger egne transformer-baserte modeller. Dette inkluderer AI-modeller som analyserer hele tekstsekvenser samtidig ved hjelp av «self-attention», slik som norske Versiro.

Det investorstøttede oppstartsselskapet bruker kunstig intelligens for å hjelpe kraftprodusenter med å ta bedre markedsbeslutninger i sanntid.

Ny AI-modell med lavere kostnader

Aas har fulgt Deepseeks utvikling over tid og forklarer at selskapet har vært nødt til å utvikle mer kostnadseffektive løsninger, ettersom de har hatt mindre tilgang til kraftige databrikker enn aktører i USA.

For å kompensere for dette har Deepseek lansert modellen R1, som skal matche OpenAIs GPT-4-turbo i ytelse, men med lavere kostnader. Dette har de gjort ved å optimalisere hvordan AI-modellen trenes, slik at den bruker mindre regnekraft uten å svekke kvaliteten på svarene.

– Det er imponerende, sier Aas og legger til:

– For oss som bruker AI-modeller, er dette gode nyheter. Vi ser flere spennende «open source»-modeller og økt innovasjon. Det blir også en slags stormaktskonkurranse, noe som kan skape nye muligheter for produktutvikling.

Han er derimot usikker på om det er positivt at enten USA eller Kina vinner. 

– Jeg vet ikke om jeg ønsker at noen av dem skal vinne, sier han.

EU henger etter i AI-kappløpet

Aas mener imidlertid at det finnes noe grunn til bekymring, særlig dersom AI-modeller utviklet i stormaktene blir preget av sensur og politiske føringer.

– Vi er et lite land med få mennesker, begrensede ressurser og liten innflytelse på den globale AI-utviklingen. Vi må finne andre måter å påvirke på, sier han.

Han påpeker at EU heller ikke har kapasitet til å konkurrere på samme nivå som USA og Kina.

– EU har gjort viktige initiativer med European Chips Act, men vi har fortsatt ingen store AI-chipprodusenter. Selv om ASML i Nederland er verdensledende innen litografi-maskiner, er vi avhengige av Taiwan og USA for selve chipene. Det gir oss en viss politisk makt, men teknologisk ligger vi bak, sier han.

Open source-utvikling utjevner konkurransen

Versiro-medgründer Markus Löschenbrand deler Aas’ entusiasme for Deepseeks fremskritt.

– Dette er gode nyheter for alle bortsett fra de som hittil har hatt størrelsesfordeler med store mengder GPU-er. Deepseek viser at datakvalitet og smarte optimaliseringer kan redusere behovet for ekstremt mye beregningskraft, sier han.

Han påpeker likevel at Deepseek er en stor aktør med betydelige ressurser og tilgang på en gigantisk regneklynge.

– Deres «open source»-lansering lover store ting for en mer demokratisk AI-utvikling, men vi må huske at de fortsatt har enorme ressurser sammenlignet med de fleste startups, sier Löschenbrand.

Han understreker også at Deepseek ikke har redefinert «state-of-the-art» innen transformer-modeller, men snarere har redusert konkurransefordelen til de største aktørene.

– De bruker eksisterende open source-modeller som Qwen og Llama. Det som er nytt, er at de har vist hvordan man kan utfordre de største aktørene med mer effektiv ingeniørkunst, sier han.

Kan gi fordeler for norske selskaper

På spørsmål om hvordan dette vil påvirke Versiro konkret, svarer Löschenbrand:

– Vi jobber ikke med språkdata, men vi håndterer store mengder industriell data. Denne typen data er ofte ikke merket, og det krever tidkrevende simuleringer for å annotere den manuelt.

Han forklarer videre at Deepseeks metoder kan åpne for mer avanserte former for selvveiledet læring.

– Hvis denne teknologien kan brukes til å fange opp uforutsette hendelser i kraftsystemet raskere, vil det være svært interessant for oss, sier han.

Et AI-skifte i rekordfart

Aas mener at dette AI-skiftet vil gi norske teknologibedrifter bedre modeller, enda raskere.

– Ingenting er så motiverende som konkurranse, og nå åpner også stormaktenes investorer lommebøkene, sier han.

Likevel mener han at norske gründere fortsatt må holde fokus på det grunnleggende:

– Til syvende og sist handler det om det samme som alltid – å finne et problem og løse det godt. Forskjellen er at det som før var for dyrt eller teknologisk umulig, nå kan bli mulig i en hastighet vi knapt kunne forestille oss, sier Aas.

– De beste folkene bruker AI for å bli bedre. Det er der vi må finne mulighetene – for å effektivisere oss selv og forbli relevante, avslutter han.

VC-profil: – En god analogi på et jordskjelv