Snö-teamet, f.v. Max Samuel, Magne Uppman, Kremena Tosheva og Teodor Bjerrang.

Slik går Snö frem når de jakter Nordens neste gründer-suksess

Snö Ventures har fått større muskler. Slik skal de bruke dem.

Publisert

Snö Ventures Fond II

  • Nedre og øvre grense: 5-40 millioner kroner i initielle investeringer. I tillegg er halve fondet satt av til oppfølgingsinvesteringer, for å gå tyngre inn i selskapene som utvikler seg best.
  • Eierskap: Tar normalt 10-20 prosent av selskapet.
  • Horisont: 4-7 år før exit i selskapene.
  • Portefølje: Vil gå inn i omtrent 20 selskaper i løpet av 3-5 år

Nylig lanserte det norske investeringsselskapet Snö Ventures, som ble startet av Teodor Bjerrang og Magne Uppman i 2016, sitt andre fond - på 100 millioner dollar, tilsvarende 832 millioner kroner.

Blant investorene er teknologilegenden Peter Thiel, som også tar rollen som «strategisk partner» i selskapet.

– Jeg tror det går tilbake til da han flyttet fra San Francisco til Los Angeles. Han har en teori om at de store tradisjonelle startup-økosystemene er mettet, sier Max Samuel, partner i SNÖ Ventures, om det ferske samarbeidet med gründer- og investorlegenden Peter Thiel. Samuel jobbet tett med Thiel i seks år, før han flyttet til Norge i fjor.

– Han mener at det er viktig å se på nye, interessante, unike økosystemer, som kanskje har blitt oversett, for å finne sterke, talentfulle gründere og gode startups - som ikke har spinnville verdivurderinger. Det er bakgrunnen.

I tillegg har selskapet fått med seg en rekke prominente investorer fra inn- og utlandet. Her hjemme er det snakk om størrelser som Investinor, KLP, Karl Christian Agerup (gründer av Northzone), Eilert Hanoa (CEO i Kahoot), Rune Stokke, Kristian og Roger Adolfsen, og Grunde Eriksen.

Til forskjell fra det første fondet, som var omtrent en tidel av det nye, skal pengene nå investeres i selskaper på tvers av Norden. Snö Ventures definerer seg som sektoragnostisk, og kan investere i hva som helst, så lenge det er snakk om digital teknologi.

– Vi føler oss litt som en startup, så det var et naturlig neste steg for oss. Vi har fått en ganske god posisjon i Norge de seneste par årene, og har veldig god «dealflow». Men det skjer åpenbart mye interessant i resten av Norden også. Vi tror at det fortsatt er et stort uutnyttet potensiale her, sier partner Magne Uppman.

– Det er en mulighet for oss. Det er eksempler på pan-nordiske fond som har vokst til å bli europeiske og så globale. Flere og flere tenker på den måten, supplerer partner Teodor Bjerrang.

Bindeledd til verden

Snö opererer med utgangspunkt i at det nordiske økosystemet er fragmentert, og i stor grad koblet fra resten av Europa og USA.

– Svenske investorer investerer nesten utelukkende i Sverige, danske i Danmark, og så videre. Vi tror på å forene Norden, og å bringe talenter, ideer, kapital og ekspertise sammen. Det nordiske økosystemet, og Norden for øvrig, vil dra nytte av det, sier Uppman.

Det er fire ansatte i Snö i dag, og selskaper antar at staben vil øke til sju i løpet av året. To av nyansettelsene skal skje utenfor Norge, sannsynligvis i København og Stockholm.

I videreføringen av det, ser Snö på seg selv som et bindeledd mellom Norden og resten av verden, og spesielt USA.

– Vi tror at vi er i en veldig spesiell posisjon, som fond, med Max sitt nettverk og Thiel-linken. Nettverket vårt kan virkelig hjelpe norske selskaper, og det er en del av strategien, sier Uppman.

Mer og oftere

Ut over det er hovedforskjellen mellom det første og det andre fondet til Snö størrelsen.

Med mer kapital tilgjengelig, blir også nye typer finansieringsrunder aktuell for selskapet. Det skal fortsatt investere på såkornsnivå, men ikke utelukkende. Fremover vil Snö være med opp til serie A.

– Og så har vi mer penger til oppfølging, sånn at vi virkelig kan støtte de mest suksessrike selskapene i porteføljen. Nå kan vi faktisk starte på såkorn-nivå og følge selskapet gjennom hele reisen, sier Uppman.

– Har dere savnet det?

– Det var et valg vi gjorde da vi hentet et lite fond. Vi visste at det kom til å skje. Men det er selvsagt fantastisk at vi kan gjøre det nå.

Uppman forteller videre at mandatet åpner for å følge opp med investeringer i porteføljeselskapene til deres første fond.

Sektoragnostiske

Selv om det kun er åtte selskaper i porteføljen til Snö etter at det første fondet er ferdiginvestert, har de foten innenfor i en rekke sektorer, fra videotjenester for helsesektoren (Confrere) plattformer for influencer-markedsføring (inzpire.me) og anskaffelser (Ignite Procurement).

Med et større team og romsligere mandat, står ingenting i veien for å gå enda bredere til verks nå, ifølge Snö-teamet. Faktisk har de allerede blinket seg ut et de tror har spesielt stort potensiale.

– Norsk romteknologi, sier Samuel.

Han viser til at partnerne Bjerrang og Uppman begge er fra Andøya, hvor det ligger et senter for oppskyting av forskningsraketter, blant annet.

– Ideen oppsto gjennom analyser av hvilke styrker vi har i det norske økosystemet, med et globalt perspektiv, forteller Uppman.

– Er ikke fasiten fisk og energi?

– Vi har noen sektorer der vi er sterke i Norge, og teknologiselskapene på de områdene har ofte gode muligheter for å lykkes på større skala. Romteknologi er et slikt område. Norge er langt foran de fleste europeiske land.

«Hands on»

Hittil har Snö vært tett på selskapene de investerer i, gjerne gjennom styret. Det vil de fortsette med, forsikrer partnerne.

– Det synes vi at man bør være som tidligfase-investor. Man må dele fra sin egen bakgrunn og reise, sier Uppman.

– «Hands on», men ikke anmassende. Vi har ulike bakgrunner, og hver våre styrker. Teo er sterk på teknologi, Magne på markedsføring og selskapsbygging, jeg har bakgrunn innen juss. Så det er mange måter vi kan bruke våre respektive egenskaper på til å hjelpe tidligfase-selskaper, sier Samuel.

Sammen med internasjonale

Snö skal også fortsette å investere sammen med andre, som lead eller med en større aktør.

Fremover skal de imidlertid legge enda mer energi i å finne gode, internasjonale partnere å investere sammen med.

– Vi har investert sammen med noen av de mest «premium» internasjonale investorene som er å oppdrive, og det er en stor del av strategien fremover også. Ja, vi skaper god lokal støtte og kapital gjennom det nye fondet. Men for at Norden skal lykkes, bør vi gå sammen med internasjonale investorer. Så det vil vi fortsette med, sier Uppman.

Dette er en sentral del av ønsket om å være et bindeledd mellom Norden, Europa og USA, forteller han.

– Man jobber gjerne gjennom LP’ene også. De gir oss ikke bare en signert sjekk, og så snakkes vi aldri igjen. De forholdene vil definitivt hjelpe våre porteføljeselskaper.

Investoren avviser at økt trykk fra internasjonale investorer i Norden og Norge gjør det vanskeligere for Snö og andre norske investorer å få innpass hos de beste oppstartsselskapene.

– Noen vil tenke på det som konkurranse. Vi ser på det som flere muligheter for å gjøre koinvesteringer. Det som er bra med internasjonale investorer, er at de kommer med ekstra nettverk, erfaring og kapital. Det kan være veldig hjelpsomt når selskapet fokuserer på nye markeder og prøver å vokse utenfor Norge, sier Uppman.

Peter Thiels «playbook»

Den sektoragnostiske tilnærmingen gjør det ekstra viktig å finne de beste gründerne og teamene, ifølge Snö-partnerne.

– De du ser at har en X-faktor bare fem minutter inn i møtet, og ofte er det seriegründere.

– Hva innebærer det?

– Det er en kombinasjon av mange ting. Jeg tror det er noe man blir god på når man har møtt 2000 selskaper. Forhåpentligvis, sier Uppman.

Samuel, på sin side, mener han har en metode som fungerer.

– Jeg har med noe fra Peter Thiels «playbook». Man må se etter gründere som har en hemmelighet om verden eller industrien; noe de mener er sant, som andre ikke tror er sant. De som bygger selskaper rundt denne unike innsikten. Hvis vi finner de folka, med interessante og unike oppfatninger av industrien, markedet eller verden generelt, da er vi på sporet av noe stort, sier amerikaneren.

Desentralisert gründerverden

Trioen tror deres pan-nordiske fond er ett av flere som vil komme den nærmeste tiden, og at mange vil være preget av internasjonal kapital.

– Er ikke mer internasjonal kapital en trussel mot de nordiske økosystemene; risikerer man ikke at flere søker seg ut, dit eierne er?

– Jeg tror vi kan snu på det. Vi ser etter hvert en veldig desentralisert startup-verden. Man må ikke være i Silicon Valley for å lykkes. Man kan starte et bra selskap fra hvor som helst. Kombiner økt interesse, flere ressurser og bedre nettverk med en veldig tiltalende livsstil i Norden, så kan disse landene være veldig attraktive for internasjonale gründere som vil starte et selskap, sier Samuel.

– Og så har du nordiske gründere som ikke føler behovet for å dra utenlands lenger. De trives her, de har sterke eierinteresser og et sterkt økosystem på hjemmebane, så de ender opp med å bli.

Snö regner med å gjøre 3-4 investeringer innen årets utløp, og totalt cirka 20 nye innen de neste 3-5 årene.