FOLKEFINANSIERING
Slik gikk det for norsk folkefinansiering i første halvår
Med et samlet volum på godt over én milliard etter seks måneder sikter de norske folkefinansieringsselskapene på enda et rekordår.
Publisert
Sist oppdatert
Med et totalt volum på 1,2 milliarder kroner i første halvår har norsk folkefinansiering fortsatt muligheten til å toppe fjoråret.
Helt siden folkefinansiering ble etablert som egen bransje i Norge, har den klart å vokse seg større for hvert år.
I fjor satset eller bidro norske folkeinvestorer med litt over 2,5 milliarder kroner til lån, emisjoner og donasjoner. Den summen kan fortsatt slås. Det krever et bedre andre halvår enn det første, noe som er langt fra umulig. Høsten pleier å være bedre enn våren i folkefinansieringsverdenen.
Optimismen blant låneaktørene mangler i hvert fall ikke.
– Jeg har fortsatt stor tro på at andre halvår blir bedre enn det første, sier daglig leder i Fundingpartner, Geir Atle Bore.
– Vi er utrolig godt fornøyde med resultatene så langt i år, og vi ligger godt an til å nå de relativt hårete målene vi satt oss for 2024. Vi leverer rekordhøye lånevolumer i en tid med rekordlav byggeaktivitet, melder Kameo-sjef Sebastian Harung.
– Vårt volum i første halvår er 50 prosent bedre enn i fjor, sier Lars Hafstad i Perx.
Størst og minst
Kameo har i flere år vært klart størst av de norske folkefinansieringsselskapene målt i totalt lånevolum. Samtidig er selskapet minst når man bare teller det norske markedet.
Kameo-konsernets samlede lånevolum i Norge, Sverige og Danmark økte med 26,5 prosent (fra 584 til 739 millioner kroner) fra første halvår 2023 til første halvår 2024. I hovedmarkedet Sverige var veksten på 32 prosent.
– Vi er spesielt fornøyde med utviklingen i Sverige, sier Harung, og legger til at fortsettelsen ser bra ut:
– I sommer har de fleste lån vi har publisert blitt fulltegnet på få minutter. Den store interessen byr samtidig på en utfordring - mange opplever at de ikke rekker å tegne seg i lånene. Dette er noe vi jobber med å adressere så fort som mulig, slik at vi kan sikre at alle som ønsker å investere får investert i våre lån.
I Norge var veksten for Kameo på 18 prosent til 72 millioner kroner. Etter at Kameo i vinter flyttet sin konsesjon fra Danmark til Sverige har satsingen i Danmark blitt nedskalert kraftig, noe som viser seg i en nedgang i lånevolum på 42 prosent.
– Vi skulle gjerne sett enda høyere vekst i Norge, men så lenge norske myndigheter somler med innføringen av de nye EU-reguleringene, begrenses vekstmulighetene i Norge, sier Harung med et aldri så lite stikk rettet mot Finansdepartementet.
Står for nesten en tredjedel av volumet
Selv om Kameo er størst i totalt volum, er Fundingpartners lokomotivet på det norske markedet. I første halvår stod selskapet for nesten en tredjedel av det norske totalvolumet.
Til sammen formidlet Fundingpartner eiendomslån, bedriftslån og obligasjonslån for 372,6 millioner kroner på plattformen. I den summen inngår ikke obligasjonen på tre millioner i Ekornes, som var det første eksempelet på den omtalte nyvinningen med å videreselge andeler i eksisterende obligasjoner.
Inkludert den raskt voksende satsingen i Sverige endte Fundingpartner totale volum 423,3 millioner kroner.
Andre halvår har begynt sterkt. I juli publiserte selskapet nesten et nytt lån om dagen, også i august har det vært bra trøkk med både nye eiendomslån og obligasjoner blant objektene.
Geir Atle Bore tror at det trøkket kan holde i seg utover høsten, kanskje først og fremst i Sverige. At Riksbanken i forrige uke senket renten med et kvarts poeng og varslet at det kommer mer allerede i år, bidrar til det.
– Vi ser at byggeaktiviteten allerede har begynt å ta seg opp, og boligsalget er opp 11-12 prosent i forhold til samme periode året i fjor, så Sverige ligger foran i utviklingen, sier Bore.
En annen ting han er stolt over er at ferske tall viser at Fundingpartner har levert en årlig nettoavkastning på 9,9 prosent etter tap og kostnader til investorene. I et kortere perspektiv har selskapet i det siste kunne fortelle om en avkastning på 28 prosent siste to år. I samme periode har Oslo Børs økt med rundt 16 prosent.’
– Det er til sist det som er essensen i det vi gjør. Skal vi få investorene å komme tilbake igjen og igjen, må vi levere avkastning, sier Bore.
Oblinor, som er det eneste av folkefinansieringsselskapene som kan vise til lønnsomhet, formidlet lån til eiendomsutvikling på nesten 200 millioner kroner i første halvår.
– Det er mer enn samme periode i fjor, men veksttakten har vært noe lavere. Men det var egentlig som forventet, sier daglig leder Kristian Gjerde Løkken.
I likhet med konkurrentene er han mer optimistisk når han ser fremover mot høsten.
– I juli og august har vi vært tilbake på rekordnivåer, det ser ut til å kunne holde i seg, sier han,
Bytte fra privatpersoner til bedrifter
Perx er selskapet som gjør at statistikken over norsk folkefinansiering fra nå av ikke blir seg helt lik. Frem til årsskiftet drev selskapet med folkefinansierte lån til privatpersoner.
Men å la privatpersoner låne penger av andre privatpersoner med pant i primærbolig eller feriebolig, var ikke i tråd med norsk regulering, mente Finanstilsynet, og satte en stopper for virksomheten i fjor sommer.
Dermed ble planen å formidle lån til enkeltmannsforetak og småbedrifter med pant i næringseiendom. Men det tok ikke mange måneder før virksomheten begynte å dreie i den samme retningen som de andre lånebaserte selskapene
– Vi har fått en stadig større andel lån til eiendomsutvikling, slik at vi i dag er blitt mye likere de andre lånebaserte selskapene. Sier Lars Hafstad.
Kursendringen har ikke påvirket volumet. I første halvår formidlet Perx lån for 220 millioner kroner, noe som altså er en økning med 50 prosent sammenlignet med fjoråret,
Hafstad er overbevist om at merkevarebyggingen han har jobbet hardt med siden han tok over som sjef for tre år siden, nå betaler seg.
– Jeg mener jo hardnakket at det er en veldig viktig vekstfaktor, og at det er derfor vi tar markedsandeler også i et delvis nytt segment, sier Perx-sjefen
Bytter plass
Markedet for emisjoner har vært mer krevende. Både Dealflow og Folkeinvest har lagt ut noe færre kampanjer enn tidligere.
To store emisjoner på henholdvis 40 og 60 millioner i første kvartal gjør at Dealflow likevel ender på et samlet emisjonsvolum på 157,1 millioner etter første halvår.
Det betyr at selskapet allerede har nådd nesten 75 prosent av det totale beløpet i 2023.
– Markedene, særlig i andre kvartal, har definitivt vært mer krevende enn vi hadde håpet, men vi ser at det er investeringsvilje for de riktige selskapene, skriver Dealflow-sjef Stine Sofie Grindheim Simonsen i en e-post til BankShift.
Det betyr at Dealflow for første gang siden 2021 kan vise til ett kvartal eller halvår der selskapet har tilrettelagt emisjoner for et større beløp enn Folkeinvest.
Fasit for sistnevnte endte på 84 millioner kroner fordelt på 12 emisjoner.
– Det er som forventet, skriver markedssjef Amalie Holt i en e-post til BankShift.
I første halvår er det blitt brukt mye tid på å implementere en ny strategi etter oppkjøpet av Monio. I vår så Folkeinvest Formidling dagens lys, og i begynnelsen av juli ble det første lån på plattformen lukket.
– Vi planlegger noen større emisjoner som har blitt flyttet fra første til andre halvår og gleder oss til å vise markedet resultatet av siste halvårs arbeid, skriver Holt.
Når det gjelder donasjoner og belønninger er det i prinsippet Spleis som gjenstår som aktør. Cultura Bank fortalte tidligere i august at banken legger ned sitt tilbud Cultura Blokk, mens Bidra og Lokalverdi ikke har svart på BankShifts henvendelser. De to siste ville uansett ikke ha hatt noen særlig påvirkning på totalvolumet. I 2023 bidro selskapene med omtrent én million hver.
Rettelse: Fundingpartners tall for omsetning og resultat før skatt ble korrigert med riktige tall 15:37 27. august.
