Slik gikk det med kapitalmarkedet for startups i 2023 - og dette skjedde med verdsettelsene 

Norske unoterte startups fikk inn 11,6 milliarder kroner fra investorer i 2023. Det er en nedgang fra 17,5 milliarder kroner i 2022, eller rundt 34 prosent.

De tre største kategoriene ble energi (2,8 milliarder), programvare (SaaS) (1,9 milliarder kroner) og helse (1,8 milliarder kroner). 

Nedgangen har flere forklaringer:

• Antallet runder i Shifters oversikt er 278, ned fra 325 i 2022. 

• For det andre kan det tenkes at tallet underrapporterer litt. I 2023 har selskapene vært mer sparsommelige med å fortelle om det som kanskje ble en runde med kraftig utvanning og lavere verdsettelse. 

• Det tredje poenget er at flere store og mellomstore runder på alt fra 200 millioner til en milliard glimret med sitt fravær sammenlignet med årene før. 

Mest til batterifabrikk og legemidler

Batterifabrikken Morrow Batteries hentet mest egenkapital i 2023. Totalt ble fabrikken som er planlagt i driftes fra Arendal, tilført 1,3 milliarder i egenkapital, opp fra rundt milliarden året før. 

Life science-selskapet Artbio, som er startet i Norge, men driver i USA, hentet 1,25 milliarder kroner i høst. Det kan argumenteres for at ingen av disse selskapene gjenspeiler typiske trekk ved startups og i så måte ikke burde være med å grunnlaget. Når de er inkludert, er det fordi selskapene har aktivitet i Norge og er under utbygging på linje med andre startups.

Blant de mest spennende rundene ellers kan nevnes Vespa.ai som ble spunnet ut av Yahoo og fikk 348 millioner fra investorene til å bygge ut AI-drevne søkefunksjoner, og robot-selskapet 1X Technologies som fikk med seg OpenAI, og som det spekuleres i internasjonale medier om hvorvidt er i ferd med å lande enda en investering fra Softbank. At kjenn-din-kunde-løsningen til Strise nå har Atomico i ryggen, viser at norske startups er interessante for de aller største investorene der ute.

En mulig sammenheng mellom tilgjengelig kapital og verdsettelser

VC-investor og blogger Nnamdi Iregbulem har vært blant dem som har pekt på samvariasjonen mellom investert kapital og verdsettelser av startups.

I et mye omtalt innlegg peker han på at amerikanske oppstartsselskaper fortsatt kan være opptil 60 prosent overpriset basert på bortfallet av kapital. 

Han tar utgangspunkt i at veksten i investert beløp i startups er veldig lik veksten i verdsettelser. Hans egne beregninger viser at dersom investert kapital øker med tre prosent, øker de gjennomsnittlige verdsettelsene med to prosent. 

Når han anslår at verdiene er 60 prosent for høye, er det hovedsakelig på grunn av at ned-runder er tabubelagt og at mange investorer og gründere foretrekker å enten utsette rundene til det er mulig å unngå lavere verdsettelse eller gjør sitt ytterste for å holde informasjonen om ned-runden skjult.

«Det er rett og slett ikke nok dollar skvulpende rundt til å støtte opp om disse prisene, i hvert fall ikke basert på 10 år med venture-historie frem til de ville tidene i 2021», skriver han og viser til at det året ble preget av flere «VC-turister», altså investorer som bare streifet innom startup-miljøet i en kort periode, men som betalte «turistpriser» under oppholdet.

Shifter har med utgangspunkt i tallene fra Emisjonsdatabasen hentet ut snittverdier på verdsettelser for selskaper i forskellige fundingfaser (se tekstboks) for 2022 og 2023.

Tallene viser at det har vært en nedgang for alle fasene, i snitt på rundt 40 prosent, som er i tråd med kapitalflyt-modellen til Iregbulem. 

Tallene viser også at fallet i verdsettelser har vært prosentvis lavere for de tidligste fasene, noe som gir mening ettersom disse selskapene i større grad verdsettes på team og idé enn omsetning og resultater. Størrelsen på de minste rundene er også mer stabilt.