Det har gått noen dager siden 32 år gamle Miki Kuusi solgte det finske hjemleveringsselskapet Wolt til amerikanske DoorDash for svimlende 7 milliarder euro, en av de aller største startup-exitene i Europa noensinne. I forrige uke var han den store stjernen på Slush, konferansen han som 21-åring var med å bygge opp fra et lite lokalt seminar til å bli en av verdens største tech-festivaler. Riktignok med god drahjelp fra tidligere finske gründerlegender, som Ilkka Paananen fra Supercell (Hay Day og Clash of Clans) og Petter Vesterbacka fra Rovio (Angry Birds).

Kuusi møter Shifter etter at han har vært på hovedscenen sammen med DoorDash-sjef Tony Xu, for å snakke om det de har lært hittil på multimilliard-gründer-reisen. For Kuusi peker mye tilbake på Slush.

Superstudentene

Der NTNU- og NMBU-studenter arrangerer Uka, med kultur og moro, bruker studentene ved Aalto-universitet tid og krefter på å hente noen av klodens største gründerkjendiser til to dager der det diskuteres hvordan teknologi kan løse verdensproblemer. Det var her Kuusi fikk erfaringen med å skape noe stort på kort tid, og her han også har bygget et unikt nettverk og hentet sine nøkkelansatte – blant andre etterfølgerne hans som Slush-sjefer, Wolt-COO Riku Mäkelä og Wolt-VP of New Markets, Marianne Vikkula.

– Flere av de jeg gründet Wolt med, var folk jeg ble kjent med i tiden jeg var sjef for Slush. I dag er vi jo over 4000 mennesker i selskapet, men vi har fortsatt å ansette mange fra Slush. Det har vist seg å være et godt «universitet» for å lære hvordan man bygger et selskap fra bunnen av, sier Kuusi til Shifter.

Unicorn-maskinen

Her i Norge gjentar vi gjerne til det kjedsommelige at bransjeerfaring og noen år i arbeidslivet øker sjansen for å lykkes som gründer. Det er sikkert sant på ganske mange områder, men Miki Kuusi er et levende eksempel på det motsatte, og han smiler lett overbærende av påstander som dette:

– Realiteten er jo at det ikke finnes folk der ute som har erfaring med å bygge noe slikt som Wolt. Våre folk gjør dette for første gang. Så det vi trenger er de som har vist at de er veldig dyktig til å lære og samtidig har et positivt tankesett - de som ser problemene, og er i stand til å finne løsninger.

Mens Norge først i år fikk sine første enhjørninger gjennom Oda og Cognite, har Finland produsert slike i en årrekke. Ikke bare nevnte Supercell, Rovio og altså Wolt, men også MySQL, CRF Health, SmallGiant og HMD. Nå senest den hurtigvoksende skytjeneste-utfordreren Aiven, som i en Atomico-ledet emisjon ble verdivurdert til over to milliarder dollar tidligere i høst.

– Er det noe spesielt med det finske økosystemet, og tenker du at et land som Norge har noe å lære fra det?

– Jeg tror ikke det er så stor forskjell mellom det norske og finske økosystemet. Det handler i stor grad om å ha de flinke folka og tilgang på kapital. Siden vi begge er små land, må vi bygge business rettet mot det internasjonale markedet, ikke bare for vårt eget marked. Når disse ingrediensene er der, er det bare et spørsmål om tid før større og større selskaper vil vokse frem.

Veteranen

Dagen i forveien har vi møtt en av de virkelige edderkoppene i det raskt voksende startup-systemet i Finland, investoren Timo Alhopelto i Lifeline Ventures. I utvasket dongeri og sliten genser er det litt vanskelig å se for seg at den godmodige onkel-figuren er god for milliarder, og har vært sterkt delaktig i noen av de største finske gründersuksessene de siste årene.

Selv startet Alhopelto det nevntee helsejournal-selskapet CRF Health, som ble solgt for 1,3 milliarder dollar i 2018. Allerede en stund før dette salget var han og Lifeline Ventures en av de første investorene i Supercell, gamingselskapet som ble solgt til kinesiske Tencent for 8,6 milliarder dollar. Alhopelto var også blant de første investorene i Wolt, og tjente 200-gangeren på salget til DoorDash nå høst.

Fondet går inn i startups tidlig, ja nesten før de har blitt til, og har med sine nærmere 1,5 milliarder kroner i forvaltningskapital muligheten til å følge massivt opp i senere runder.

– Wolt-teamet har alltid vært målrettet, og gründerne selv har vært overbevist om at de ville lykkes. De har hatt en daglig driv i gjennomføringen. Når du kombinerer disse tingene, da skjer det alltid noe bra. Så handler det jo også om flaks og timing, om du er på rett sted og rett tid, sier investoren, som også har vært styreleder i Slush i en årrekke.

– Var det det et magisk øyeblikk du vil trekke frem - da du forsto at dette kom til å bli stort?

– Alle sier at Wolt har vært effektive i driften. Det handler om måten algoritmen virker, hvilke ordre som blir levert når og hvor, det er en kompleks utfordring å løse. På et tidspunkt ble det ganske tydelig at tallene var gode, sier den finske investorlegenden, med henvisning til at Wolt begynte å gå i pluss på leveringene.

Brenner under føttene

Alhopelto viser frem et bilde av en brennende oljeplattform på presentasjonen han holder for et stort internasjonalt pressekorps på mediesamlingen dagen før Slush braker løs. Det er en henvisning til den skjebnesvangre interne memoen til Nokia-sjef Stephen Elop, der han skrev at det tradisjonsrike mobilselskapet «is standing on a burning platform».

– Den lakk jo til media, og var den mest verdiødeleggende eposten fra noen CEO noensinne.

Alhopelto viser til hvordan disse ordene fikk kundene til å miste ytterligere tillit til Nokia, men bildet er også en sterk erkjennelse av at det finske samfunnet må skape et spekter av nye bedrifter for ikke å gå i samme fella igjen. Ikke satse alt på ett kort som kan falle sammen slik landets mobil-stolthet gjorde.

Etter hvert som stadig flere av de finske super-entreprenørene har havnet langt oppe på listene over de største skattebetalerne i landet, har myndighetene også fått blod på tann, ifølge gründere og investorer Shifter snakker med. Politikerne lytter stadig mer intenst til behovene de fremvoksende selskapene måtte ha for endringer i rammevilkårene, når de ser hvor mye det kan bety for bruttonasjonalproduktet på sikt.

The Finnish Line

I Norge har vi sett med en viss misunnelse på Sverige og hvordan landet har fostret selskaper som Spotify, Klarna, iZettle, Skype, Mojang (Minecraft) og Evolution Gaming. Ikke like mange har sett til Finland. Timo Alhopelto mener at finnene bruker svært lite energi på å bry seg om Sverige.

– Vi ser til Silicon Valley og Israel. Jeg vet ikke engang hva som foregår i Stockholm. Det er et interessant sted, og er veldig nær oss, men jeg ser ikke på det som en rollemodell. På den annen side ser jeg ikke på Silicon Valley som en rollemodell heller. Vi kan alltids lære noe, men vi må bygge det på vår måte. Den finske måten er nok mer community-drevet, sier Alhopelto, og viser nok en gang til hva det i stor grad dugnadsdrevne Slush har betydd for økosystemet og utviklingen av selskaper.

For eksempel er skyselskapet Aiven tungt til stede på Slush, med en av de største paviljongene, der de blant annet markedsfører sitt nystartede startup-program der de skal hjelpe andre gründere som kommer etter dem i løypa (Aiven Cluster Startup Program).

– Dere i Lifeline har investert i flere gamingselskaper, og det har gått bra. Hva er det som er så lekent med dere finner?

– Mobilspill som de til Supercell handler om kreativitet, noe som ikke er så målbart. Samtidig er det også svært krevende teknologi bak disse spillene, som gjemmer kompleksiteten. Det vet alle som har spilt et dårlig designet multiplayer-spill på mobil, det fungerer dårlig.

Nå girer Lifeline opp innenfor industrielle startups, særlig rettet inn mot klimateknologi, med løsninger for energieffektivisering og biomaterialer. På sikt vil den finske prosessindustrielle erfaringen fra skog og papir kunne smelte sammen med startup-kulturen.

Målet er at vekstbedrifter i 2030 skal gi ti milliarder euro i eksportinntekter til Finland.

VC-boom

Pia Santavirta i Den finske venturekapitalforeningen har sett hvordan det har vokst frem flere store VC-fond i landet de siste årene. Hun teller 13 fond på over en halv milliard kroner. Samtidig vokser andelen utenlandske investeringer. Faktisk tiltrekker Finland seg mer venturekapital per innbygger enn alle andre land i Europa, ifølge de siste tallene. Selv uten monsterrundene til Wolt, hadde de ligget på toppen.

Med salget av Wolt til DoorDash regner hun med at det vil komme enda mer penger inn i økosystemet – med den sterke «pay it forward»-mentaliteten som folk som de tidligere entreprenørene har plantet i økosystemet.

– Gründerne av Wolt har blitt ganske rike, sammen med 200 av de andre første ansatte. Vi håper og tror at mange av disse begynner å gjøre sine egne engleinvesteringer. Kanskje vil de også starte sine egne VC-fond, slik Timo Ahlopelto gjorde da han solgte selskapet sitt.

Også hun viser til Slush som startup-fabrikk, med de tusenvis av frivillige studentene som bidrar.

– Konferansen har gjort noe fantastisk for Finland. Vi får en haug med unge mennesker som ønsker å skape egne selskaper. Wolt brukte bare syv år på å bli et selskap verdt 7 milliarder euro. Når det nå blir enda mer smarte penger der ute, vil vi se at det kommer enda flere selskaper som Supercell og Wolt.

Akkurat som for Supercell-sjef Ilkka Paananen, var det særlig én ting som var viktig for Miki Kuusi og de andre Wolt-gründerne da de solgte seg til amerikanske DoorDash.

– De vill ha hovedkvarterer her i Helsinki og betale skatt til Finland. De vil gi noe tilbake.