Blir man strengere på skjermtid og sosiale medier når man selv er tech-gründer, eller er teknologien en større del av hverdagen?

Vi har spurt fire gründer-foreldre om hvordan de styrer tech-tilgangen til barna.

– Mange er fryktstyrt

Attensi-sjef Anne Lise Waal lager spill-basert opplæring for bedrifter på dagtid. Og det påvirker hjemmefronten.

– Mannen min (Jarle Snertingdalen i Villoid) og jeg jobber begge i tech-startups, og vi møttes på Funcom, så vi har også heavy gamer-bakgrunn. Og det påvirker nok våre holdninger i forhold til tilgang på teknologi og dingser til barna våre, forteller hun.

Paret har to barn på 7 og 9 år, og Waal mener de er ganske avslappet på «skjermtid».

– Kanskje fordi vi har stor glede av det selv. Jeg opplever at mange foreldre har et veldig fryktstyrt forhold til skjermtid, apper og spill. Vi er nok ganske liberale.

Waal forteller at de prøver å være bevisste på hva barna har tilgang til, fremfor om de bruker ti minutter for mye om dagen.

Spiller med barna

– Å lære barna forskjell på kvalitet og lureri på app-store, hva som er verdt å bruke penger på, farer og ubehageligheter forbundet med å ha bruker på TikTok, full tilgang på Fortnite og 24/7 Youtube, tenker jeg er mye viktigere enn å stresse dem med tidskvoter.

Hun legger til at hun også har stor glede av å spille sammen med barna, og mener alle foreldre bør investere litt tid i det.

– Nettopp for å forstå hvorfor det er så vanskelig å legge fra seg mobilen midt i runden, eller at det ikke er tegneserievolden som gjør Fortnite til heroin.

Waal sier at barna «heldigvis» ikke har kommet i gang med sosiale medier ennå, men at de har lagt seg på en streng linje når det gjelder aldersgrensene til slike tjenester.

– Jeg tenker sosiale medier er mye skumlere for barna enn tegneserievold. Mye handler om å snakke med barna om nettvett, tørre å snakke med andres barn og foreldre dersom episoder oppstår, og generelt være en trygg voksen som barna tør å snakke med, er viktig.

Film og popcorn

Kolonial-gründer Karl Munthe-Kaas har på sin side strengere regler for sine tre døtre på 1,5, 5 og 6 år.

– Vi tenker ganske mye på teknologi og media, og hvordan barna våre skal forholde seg til det fremover.

Han forteller at siden de er så små, har det vært begrenset til et minimum.

– De får 20 minutter med barne-TV etter middag, og på lørdager har vi «movie-nights» med de to eldste. Da er det barnefilm tillatt for alle og popcorn som gjelder, 7 års aldersgrense og over er ikke tillatt, sier han.

Kun Nokia 5110

Munthe-Kaas forteller at det utover dette er ganske hard kustus, med noen få unntak. Og mobil må vente.

– Kona og jeg er enige om at vi skal holde imot presset en god stund til, så de bør være i tenårene før de får egen smarttelefon. En gammel Nokia 5110 kan de kanskje få, sier han.

Nettmat-gründeren legger til at han er mest bekymret for to ting når det kommer til barn og teknologi.

– Det ene er at programmer rettet mot barn og tenåringer er såpass avhengighetsskapende at det skaper adferdsproblemer. Det andre er at holdninger påvirkes gjennom ekkokammer og trollfabrikker som setter griller i hodet deres, sier han og legger til:

– Så langt virker de å ha egne meningers mot, og unge mennesker har vist å være mer resistente til «fake news», så jeg tror vel at det skal gå bra.

Vil «swipe» på tv’en

Daglig leder i Nabobil, Even Heggenes, møter også skjermtid-problematikken med datteren på 2 år.

– Kaja har en egen iPad, og tross sin unge alder kan hun allerede bytte mellom to apper. Favorittappen er NRK Super som har mange barneprogrammer.

Heggenes forteller at det blir mest skjermtid på Kaja om morgenen når foreldrene skal gjøre seg klar til jobb og lage matpakke.

– Vi prøver å minimere skjermtiden etter barnehage og har en streng regel om ingen skjermtid en time før leggetid.

Han legger til at datteren også bruker iPaden til å tegne på og har flere apper for barn som aktiverer henne med sang og utførelse av diverse oppgaver.

–En annen populær aktivitet er videosamtaler med besteforeldre, som ikke bor i samme by.

Han legger til at favorittaktivitetene fremdeles er analoge, med dukkehus og perling.

– En annen problemstilling er at hun ikke forstår hvorfor hun ikke kan «swipe» på tv-skjermen i stua.

Ukentlig Minecraft-dag

Spiff-gründer Carl-Nicolai Wessmann tror man tenker mer på teknologi når man selv er tech-gründer.

– Min gründerkone bygget tidligere et selskap som heter Kreakid, som lagde fysiske bokser med eksperimenter og prosjekter for barn mellom 3 og 8 år. De hadde slagordet «mindre skjermtid, mer kreativitet». Det er så viktig å passe på kidsa i vår tid, hvor det kastes så mye digital dritt mot barna, som skaper digitale junkies, sier han og legger til at det også gjelder voksne.

Wessmann forteller at de har veldig faste rammer på skjermtid.

– Begge barna på 3 og 6 år ser på barne-TV og de får spille litt spill. 6-åringen får spille for eksempel Minecraft kun på søndager. Vi prøvde å gi han 15 min om dagen, men da klarte han ikke å konsentrere seg om annet enn «ender dragons» resten av dagen, så vi flyttet det over til en dag i uken.

Valgte skjermfri skole

Han mener at hver familie og skole må bestemme hvordan de gjør det.

– Vi har for eksempel barn på en skole der de ikke har skjermer i undervisningen, og det er jeg veldig veldig glad for. Personlig tror jeg at det er skadelig å baserere skoledagen på skjermbruk, og det var en viktig faktor da vi valgte skole for barna.

Foreløpig er barna hans for små til sosiale medier.

– Men om de følger etter pappaen sin så har jeg koblet meg av alle sosiale medier på mobilen, og lever bedre med et lettere sinn etter jeg droppet det helt for ett år siden.

Han viser til at humør og psyken påvirkes i stor grad av relasjoner på sosiale medier, og mener det er skremmende at det ikke tas tydeligere grep om konsekvensene disse plattformer kan skape for barna.

– Det er en stor motbevegelse blant unge voksne som velger å koble helt av mer. Den trenden tror jeg blir sterkere fremover. Da kan vi plukke opp igjen det fine som mennesker, og legge mobil vekk og skape hyggelige sosiale arenaer og møter i stedet.

Reklame-kokain

Wessmann legger til at han har tenåringsnieser som bruker chat og sosiale medier til å holde kontakten med venner.

– Så det er en positiv del ved det som må vurderes. Kidsa er flinke til å bruke teknologi, og da syntes jeg at myndigheter gjennom skole og Folkehelseinstituttet kan komme tydeligere på banen med gode føringer for foreldre.

Han stiller spørsmål ved om det bør være lov til å markedsføre apper for barn i det hele tatt.

– Det er ikke lov med annen reklame mot barn og her reklameres det for apper som har samme effekt på hjernene til kidsa, som kokain.