kunstig intelligens
Slik skal Dune Analytics bruke GPT4
Med avansert forståelse for naturlig språk, har kunstig intelligens fått sin «killer app». Nå ramler det inn nye bruksområder fra startups og modne selskaper. Men man må trå med varsomhet, advarer Datatilsynet.
Publisert
Sist oppdatert
Dune Analytics har utviklet en plattform for analyse av kryptovaluta. Selskapet bruker nå en såkalt stor språkmodell (LLM, se faktaboks) til å forklare database-kode for brukerne sine.
Medgründer og teknologisjef (CTO) i selskapet, Mats Olsen, skriver i et innlegg på Dunes nettsider at den siste tidens utvikling innen LLM og AI er noen av de mest spennende teknologiske gjennombruddene på flere tiår.
«Utallige industrier og yrker vil bli berørt i nær fremtid - inkludert kryptodata-området og medlemmene i vårt community», skriver han.
Mandag lanserte Dune Analytics sin første av det som skal bli en lang rekke tjenester basert på LLM.
Den første kalles «Query Explanations» på godt norsk, og skal gi en enkel og forståelig forklaring av kodesnutter innen styring av databaser (SQL) som brukerne kan anvende på Dunes plattform. Disse kan ofte kan være på 500 linjer og derfor fremstå som ganske kryptiske for nybegynnere.
Nå skal man kunne klikke på en knapp nederst i koden og så forklarer GPT4 hva koden utfører.
Olsen og teamet har også fått på plass en LLM-løsning som oversetter vanlig SQL-kode til det nye formatet Dune-SQL.
På sikt er ambisjonen at man skal kunne programmere analyseløsninger på plattformen kun med naturlig språk.
«Du skal kunne stille spørsmål og spørringer direkte til Dunes datasett på vanlig engelsk, uten å kunne noe SQL på forhånd. Bare skriv spørsmålet, og systemet vårt vil oversette og generere en samsvarernde SQL-spørring som gir de relevante dataene», heter det i innlegget fra Olsen.
Mange kaster seg på
For tiden går det varmt i utviklingsavdelingene til startups og scaleups som haster med å ta den nye teknologien i bruk i sine produkter.
Solcelleselskapet Otovo bruker for eksempel ChatGPT til å forbedre leveringsprosessene i alle landene som de opererer i.
Tirsdag presenterte Mynewsdesk sin nye løsning for automatisk produksjon av pressemeldinger og annet PR-innhold.
Den nye funksjonen, som går under navnet «AI-genererte utkast», gjør at brukeren kan skape pressemeldinger på få sekunder. Dette gjøres simpelthen ved å fylle inn et par felt om hva pressemeldingen skal handle om. Den nye funksjonen er basert på teknologi fra Open AI, men til forskjell fra mange andre AI-løsninger for tekstgenerering på markedet, tilbyr Mynewsdesk ulike maler for ulike temaer, basert på de vanligste temaene som forekommer i pressemeldinger.
Ifølge Sara Manding Holm, produktsjef på Mynewsdesk, er målet å hjelpe folk med å frigjøre tid for å fokusere på kreativitet og andre deler av PR-arbeidet.
VG skal oppsummere artikler
Sist uke testet VG en GPT-løsning for oppsummering av artikler. Leserne får nå tilgang til en knapp i artikkelen de har klikket seg inn på, som gir en kortversjon før de leser videre.
Startupen Strise, som spesialiserer seg på antihvitvaskingsarbeid og har løsninger for å bli bedre kjent med kundene sine (KYC), har faset inn GPT i bakgrunnsjekker.
Proptech-selskapet Consigli skal bruke teknologien til en chatGPT-løsning for prosjektingeniører.
Kunstig intelligens skaper bølger i kommunemarkedet
Den lille startupen Kaukus har tatt i bruk kunstig intelligens i samarbeid med Swiftner for å tekste videooverførte kommunale politiske møter. Det skal skje i samsvar med norsk lov.
Kaukus har løsninger for møteinnkalling, vara-innkallinger ved forfall, forslag, talelister og stemming under møter. Kaukus TV strømmer kommunale møter til offentligheten og benytter kunstig intelligens for å legge til bokmerker og tekst automatisk.
Produktet støtter ikke bare bokmål, men også alle dialekter i Norge og Samisk.
– Slik tilstanden har vært i markedet, har streamingen vært så vanskelig å gjennomføre i henhold til lover og regler, at mange kommuner har vurdert å stanse den helt. Kaukus tilbyr kommunene et alternativ, slik at de kan fortsette med streaming, sier gründer Anders Solvang i en kommentar.
Datatilsynet: Krevende å følge opp
Shifter har spurt Datatilsynet hva selskaper som kaster seg på denne bølgen med nye verktøy må tenke på, særlig med tanke på personopplysninger som for eksempel kundedata.
– Det er et omfattende spørsmål, men grunnleggende likt alle andre krav til verktøy virksomheter tar i bruk ved behandling av personopplysninger, skriver Veronica Jarnskjold Buer, direktør for teknologi, analyse og sikkerhet, i en epost til Shifter.
Først og fremst må selskapene som vil benytte seg av teknologien ha et spesifikt formål og lovgrunnlag for behandling av personopplysninger som skal behandles i verktøyet.
– Virksomheten må gjøre en systematisk beskrivelse av behandlingen, samt en vurdering av nødvendighet og proporsjonalitet sett hen til personvernprinsippene, enkeltindividets rettigheter og friheter, skriver hun.
Det er også veldig viktig å gå nøye igjennom databehandleravtalen med leverandøren av slike verktøy, påpeker hun, for å sikre at verktøyet som anskaffes eller brukes har innebygd personvern, slik at enkeltindividets personvern er ivaretatt.
– Ved bruk av verktøy fra store leverandører er det krevende å følge opp avtalene fordi de som oftest er dynamiske. Videre vil vurdering av personvernkonsekvenser være en plikt, samt en vurdering av de etiske retningslinjene for bruken av verktøyet.
Algoritmen eller verktøyet må også jevnlig justeres og oppdateres for å hindre skjevheter, diskriminering eller annen «uønsket output», forklarer Jarnskjold Buer.
– Men dette er plikter som faller på virksomhetene som blir behandlingsansvarlig etter GDPR, presiserer hun.
