lønn
Snittlønn, bonus og pensjon i 40 forskjellige startups
Shifter har hentet ut lønnsdata for startups i forskjellige vekstfaser og bransjer. Oversikten viser at kompetansen som bygger fremtidens Norge, koster. De fleste har en snittlønn godt over terskelverdien for ekstra høy arbeidsgiveravgift.
Publisert
Sist oppdatert
Mens gjennomsnittslønnen i Norge i 2022, ifølge SSB, lå på 638.000 kroner, er gjennomsnittet i de 40 startupene som Shifter har valgt ut, på 808.000 kroner.
Kompetansearbeidsplassene i en typisk startup ligger dermed om lag om lag 25 prosent høyere enn snittet for Norge totalt sett.
Samtidig er det klart at lønnen varierer mye med industri og næringsstruktur. I trykkeri-scaleupen Gelato for eksempel, som har relativt få årsverk for størrelsen, ligger snittlønnen på 1,3 millioner kroner.
Mens i dagligvareutfordreren Oda, som ikke stiller like høre krav til blant annet høyere utdanning for mange av stillingene sine (for eksempel sjåfører, lageransatte etc), er snittlønnen 475.000 kroner for de 1339 årsverkene i konsernet.
Generelt ligger snittlønnen noe lavere for selskaper i tidlig fase enn i de senere fasene. I dette utvalget er det startups som driver innen klima- og miljø som har den høyeste snittlønnen, mens retail-og e-handel ligger lavest (bla deg gjennom infografikk nedenfor i saken).
10 prosent ekstra i bonus
I tillegg til grunnlønnen kommer eventuelle bonuser på toppen, enten de betales ut i form av cash eller aksjer eller på andre måter.
I snitt betaler selskapene rundt 10 prosent ekstra i annen kompensasjon per år.
Eventuell verdistigning på aksjebasert bonus fra tidligere år regnes da ikke med i oversikten.
SaaS-selskapet Ardoq har et utstrakt opsjonsprogram for sine ansatte. Kostnadsført «annen kompensasjon» var på 17,4 prosent av snittlønnen i 2022.
Hos folkefinans-aktøren Fundingpartner var annen kompensasjon 24 prosent av snittlønnen.
Samtidig var det flere startups som ikke rapporterte annen kompensasjon i det hele tatt i 2022.
Stor variasjon i pensjonskostnader
Pensjonsopptjening kommer i tillegg til lønnen, og hvor mye selskapene setter av til ansattes pensjoner varierer veldig mye fra selskap til selskap.
Her varierer også rapporteringen en del, med flere som ikke rapporterer egne pensjonstall i det hele tatt, bortsett fra en opplysning om at selskapet følger regelverket om lovpålagt pensjonssparing for ansatte. De fleste ser ut til å ligge rundt de lovpålagte to prosentene for ansatte i hele stillinger.
Hos nettbrett-skaperne i Remarkable ble det kostnadsført over 15 prosent av lønnen til pensjon, mens shippingdata-selskapet Xeneta, som har mange ansatte utenfor Norge, hadde pensjonskostnader på en prosent av lønnen.
Høyere arbeidsgiveravgift rammer startups
Fra 2023 ble det innført en ny differensiert arbeidsgiveravgift (ekstra fem prosent) på lønninger over en terskelverdi på 750.000 kroner. Shifters analyse viser at svært mange av startupene ble rammet av denne innstrammingen.
En av de mest høyrøstede kritikerne har vært Oda-sjef Karl Munthe-Kaas. Selv om snittlønnen i Oda ligger under terskelverdien, er det mange i selskapet som har en lønn over 750.000 kroner, og totalt betalte Oda nesten 100 millioner i arbeidsgiveravgift i 2022.
Før 2024-budsjettet ble presentert varslet finanspolitisk leder i SV, Kari Elisabeth Kaski, at de ikke lenger støttet skatten.
– Vi mener det er en dårlig skatt, med betydelige negative konsekvenser. Den er skadelig for omstilling av norsk næringsliv. Vi trenger å få opp tempoet på grønn omstilling, uttalte hun til SV.
Og da statsbudsjettet for 2024 ble presentert, var det klart at den nye avgiften skal fases ut. Samtidig ble innslagspunktet justert til 850.000 kroner. Shifters tall viser at startups fortsatt trolig rammes av avgiften.
