Søkertallene til Innovasjon Norge stuper. Nå varsler sjefen endringer før sommeren

– Vi er veldig fornøyde med at det har skjedd mye bra på gründersiden. Men skal vi glede oss over det, så må vi også bekymre oss tilsvarende over nedbremsingen. Nå er jeg bekymret, sier administrerende direktør Håkon Haugli i Innovasjon Norge.

For om lag en måned siden kunne Shifter skrive at søkertallene til statens støtteordninger for gründere stuper. Innovasjon Norge må 11 år tilbake i tid for å finne et år de delte ut mindre penger til oppstartsselskaper, som i denne sammenhengen er definert som bedrifter yngre enn fire år på tilsagnstidspunktet.

I tillegg til etablerertilskuddene og oppstartslånene, som Shifter allerede har omtalt, peker pilene nedover for lavrisikolån, innovasjonskontrakter, miljøteknologitilskudd, og vekstgarantiordningen for denne gruppen.

Hvis trenden fra årets første tre måneder holder seg, vil antallet tilsagn i flere ordninger halveres målt mot fjoråret. For eksempel har kun fire selskaper fått penger fra den attraktive miljøteknologiordningen hittil i år.

– Det er alvorlig, sier Haugli.

Tre hovedutfordringer

Gründere som er i kontakt med Innovasjon Norge peker spesielt på tre utfordringer, forteller han.

Den mest fremtredende er kapitaltilgangen, som er svekket.

– Krav til matching, for eksempel, og generelt alle utfordringer knyttet til kapitaltilgang, som har vært der hele tiden, de er forsterket. Høyere rentenivå gjør det mer attraktivt å sette pengene i banken for de som har det. Makroøkonomien spiller også inn. Den geopolitiske situasjonen gjør at risikoviljen er mindre hos mange investorer.

Deretter følger Haugli opp med mangel på nødvendig kompetanse som en stor utfordring, og at kundesiden ikke er tilbake der de var før pandemien.

– Så disse tre K-ene, kapital, kompetanse og kunder, tror jeg kan være et slags rammeverk for å prøve å forstå hva som skjer.

Langvarig bistand

– Hva har dere gjort feil?

– Vi har i hvert fall behov for å gjøre noen justeringer, og der ligger det jo en erkjennelse av at vi har vært for lite opptatt av å følge bedriftene over tid. Om det er feil eller ikke …

– Poenget er i hvert fall at når en bedrift kommer til oss, så er det viktig at vi ikke tenker at det er en prosjektsøknad, og så er bedriftene ute igjen, for så å komme tilbake senere. Vi må heller tenke at denne bedriften har noen utviklingsbehov, og vi har verktøy som over tid kan bistå den.

Haugli legger til at han da snakker om virkemiddelapparatet som en helhet, og ikke kun verktøykassa til Innovasjon Norge.

Varsler endringer

Justeringene han er inne på er godt underveis, ifølge Haugli.

Allerede før sommeren skal det gjøres endringer i flere ordninger som de fleste gründere er innom, både lån og tilskudd.

Nøyaktig hva disse endringene innebærer, vil han ikke foregripe.

– Vi ser på noen av ordningene, og vil sørge for at det blir et mer sammenhengende løp for bedriftene, og ser på om vi kan justere satsene på noen av tilskuddene.

– Det vi i hvert fall tror er viktig, er at vi har bedre verktøy for skaleringsfasen. For vi har vært gjennom noen fantastisk gode år med høye etableringstall, og fått veldig mange gode gründere. Så det å da ha en verktøykasse som er riktig og god for vekstfasen, det er ikke blitt noe mindre aktuelt, sier han.

Formuesskatten

Debatten raser for tiden om formuesskatten, og etter en fase der milliardærer har flyttet ut av landet, er det nå primært gründere som stjeler overskriftene.

Nylig stilte daglig leder Lucas Weldeghebriel i Shifter spørsmål ved planen til Jonas Gahr Støre og regjeringen i en kommentar, og en rekke fintech-gründere har i Finansavisen beskrevet sin bekymring:

«Dagens skattepolitikk gjør det unødvendig vanskelig å være en oppstartsbedrift. Har du i tillegg ambisjoner om å vokse raskt, går det fort over til å bli ekstremsport,» skriver de i en kommentar i avisen.

Statens gründersjef og Arbeiderparti-mann Haugli vil ikke begi seg inn i debatten - iallfall ikke overfor Shifter.

– Men det jeg kan si, er at vi er opptatt av å gi råd til våre oppdragsgivere om best mulig rammevilkår eller vilkår for entreprenørskap i Norge. Hvor vi også ser bredere enn vår egen verktøykasse. Det er vi nødt til, og det vil vi gjøre.