Soundsensings potensielle bruksområder spenner fra næringsbygg og durende trafokiosker - til rautende kuer i fjøs.

Selskapet har det siste året landet en rekke betalte pilotavtaler med blant andre Oslo kommune, Asplan Viak, Malling & Co og NMBU.

Ved hjelp av maskinlæring, utvikler Soundsensing en lydsensor som kan identifisere og gi detaljert sanntidsinformasjon om støy. Teamet bak fikk i fjor én million kroner fra Forskningsrådets STUD-ENT-ordning.

– Fordi lyd er så universielt, er det både en forbannelse og en velsignelse å jobbe med det. Mange tar kontakt og er interesserte, sier gründer og daglig leder Ole Johan Aspestrand Bjerke.

– Men vi kan ikke slå oss til ro med at vi er super-universelle. Vi må etter hvert finne ut hvem av disse som kan betale for produktet, hvem vi løser det største problemet for - og hvor det er størst internasjonalt potensial, sier han.

I april gikk også startskuddet for et pilotprosjekt med Justisdepartementet og Politidirektoratet. Soundsensing skal de neste månedene teste egen teknologi ved Politiets nasjonale Beredskapssenter (PNB) på Taraldrud i Ski kommune, deriblant på skytebanen.

– Prosjektet har høy forskningsgrad, samtidig som vi kan løse et veldig konkret problem for beredskapssenteret, sier Aspestrand Bjerke.

Ettergå støytiltak

Beredskapssenteret skal etter planen åpne i september, og hensikten er å samle den nasjonale beredskapstroppen-, bombegruppen, krise- og gisselforhandlerne og politiets helikoptertjeneste på ett sted.

Departementets mangeårige planer om senteret resulterte tidlig i aksjonsgruppen Stopp støyen, som blant annet har forsøkt å få gjennomslag for at skytebanene bygges inn - og at helikopterbasen flyttes til Rygge.

Rundt en kilometer unna beredskapssentret unna beredskapssentret ligger nemlig flere boligområder med skoler og barnehager.

I første omgang skal selskapet gjøre en mulighetsstudie der hensikten er å vurdere om det er mulig å telle og tidsfastsette støy fra eksplosiver.

Soundsensing skal også vurdere om det er mulig å måle de høyeste støyhendelsene fra eksposivert, eventuelt visse enkeltskudd ved skoler og barnehager.

– Fra et mer eksperimentelt perspektiv blir det veldig spennende for oss å utforske hvordan man kan måle lyd over en distanse, sier Aspestrand Bjerke og legger til:

– Lydbølger blir som regel "smurt ut" jo lenger den reiser, fordi den spretter imellom alle overflater den møter på sin vei fra kilde til målepunkt.

Det kan gi visse utfordringer:

– Det er "tricky" for en sensor å forstå at dønning i det fjerne er den samme lydkilden som en eksplosjon på nært hold, sier han.

Basert på disse lydloggene, skal Soundsensing bygge et datasett - og etter hvert få svar på hvor optimal løsningen er til å automatisere vurderingen om lyden kommer fra PNB eller ikke.

– Nabokommunene har vært opptatt av å kunne måle støy fra beredskapssenteret ved skoler og barnehager i nærheten. Både Justisdepartementet og politiet er opptatt av å strekke oss langt for å få dette til, selv om vi vet at det kan være faglig vanskelig, sier Paul Torgersen, prosjektsjef ved PNB.

– Vi er derfor svært fornøyd med samarbeidsavtalen vi nå har inngått med Soundsensing. Hvis noen skal få til dette, så er det de. Vi har ikke funnet andre mer egnede, legger han til.

Effektive fjøs

Selskapets lydsensor skiller seg ifølge gründeren fra øvrige produkter i markedet, ved at den ikke bare måler og tar opp lyd, men også forteller hva lydkilden er.

– Den differensierer lyd automatisk, eller forstår, og det er det som er hele verdiforslaget vårt, sier Aspestrand Bjerke.

Soundsensing bistår også selskaper som bruker lyd som sensorikk, blant annet Mimiro, et teknologiselskap etablert av TINE SA og Felleskjøpet Agri.

Sammen er de i gang med å utforske hvordan automatisk innsamling av lyddata kan bidra til å drifte et fjøs med effektivt.

Når en ku skal kalve for eksempel, brauter den ifølge Aspestrand Bjerke på en helt spesiell måte. Istedenfor at bonden må ligge våken for å høre etter hvilken lyd kua lager, kan en sensor automatisk oppfatte hva slags type rauting det er snakk om.

– Vi ønsker å holde alle dører litt åpne og utforske ulike markeder, men har foreløpig funnet ut av primær-markedet er i akustiker-bransjen, sier han og viser til pilotavtalen med Asplan Viak, et av Norges største rådgivende ingeniør- og arkitektfirmaer.

– Hvordan sjonglerer dere tiden på de ulike markedene?

– Vi bruker 80 prosent av tiden vår på "core" og 20 prosent av tiden på "explore". Å jobbe med mange ulike markeder, metter jo selve entreprenørskapsånden; det å løse uante problemer med ny teknologi. Det er jo det alle ønsker å få til. På den andre siden må du holde tunga rett i munnen, strukturere tiden godt.

– Hvor ofte trår dere feil?

– Vi har aldri gjort en skikkelig bomtur, men ved hele tiden å ha følerne ute, lærer vi utrolig mye. For eksempel hvor fort et marked opererer og hvor mye penger som flyter i de ulike. Du vil heller ha de som kan betale én million kroner nå enn de som mulighens kan betale deg fem millioner kroner om fem år, sier han.