Spill med åpne kort og spill hverandre gode 

Offentlig innovasjon er ikke bare ønskelig, men helt nødvendig for å møte samfunnets stadig skiftende behov. Utviklingssamarbeid med næringslivet, og spesielt startups, har vist seg å være en særdeles effektiv katalysator for nyskapning og forbedring av offentlige tjenester.

Dette samarbeidet bringer sammen det beste fra to verdener: det offentliges dype innsikt i samfunnsbehov og startups' teknologiske ekspertise og innovative tilnærminger. Små fast-track prosjekter gir spesielt mye verdi for pengene: inngangsbilletten er lav for det offentlige og leverandøren får betalt produkt- og tjenesteutvikling og verifisering i samarbeid med en krevende kunde. Vinn-Vinn.

Læring i møte med utfordringer

Det ligger i innovasjonens natur at ikke alle samarbeid oppnår ønsket kvalitet eller resultat. Likevel er ikke arbeidet bortkastet siden erfaringene og innsikten som partene tar med seg ofte er svært nyttige. Det offentlige bør nyttiggjøre seg av innsikten og læringen der det er relevant, også der utfallet ikke blir en stor offentlig kontrakt til den opprinnelige partneren fra utviklingsfasen. Det er likevel et tydelig «men» her.

Tydelige forventningsavklaringer

En kritisk faktor for et tillitsbasert offentlig-privat samarbeid er klare forutsetninger og forventningsavklaringer fra begynnelsen. Hvis muligheten for videresalg og skalering av løsningen er en del av bildet, må vilkårene for denne "gulroten" være klare. På samme måte som en leverandør ikke kan garantere en vellykket løsning, kan ikke en offentlig oppdragsgiver garantere leverandøren at de automatisk får en større kontrakt for implementering av løsningen. Det er strenge krav til bruk av fellesskapets midler og store kontrakter må ut på anbud. Dette er spillets regler. 

I denne sammenhengen er det, og burde være, en forskjell på hva som kreves av en leverandør i et utviklingssamarbeid og det som kreves for implementering av en fullskala løsning. For eksempel ble oppstartsbedriften i et prosjekt jeg bistod spurt om de hadde sikring av lokalene sine. «Jeg har nøkkel til rommet mitt i kollektivet, holder det?». Det kreves mer enn det for å levere kritiske tjenester til offentlig sektor. Her må den offentlige samarbeidsparten, den sterke parten, spille oppstartsmiljøene gode. 

Gjennom tidlige forventningsavklaringer og informasjon om muligheter ble resultatet at oppstartsbedriften etablerte samarbeid med en mer etablert aktør i markedet, som hadde flyttet ut av kollektivet og inn i egne kontorer.

En annen løsning er å i større grad legge til rette for å beskrive kontraktsopsjoner eller å benytte mindre kontrakter til pilotering og testing før skalering. Dette kan for eksempel være kjøp av MVP eller den utviklede løsningen i begrenset omfang. Håndtert riktig er det ikke bare åpninger for det i regelverket, det er også godt innovasjonshåndverk.

En oppfordring!

DFØ bistår et stort antall offentlig-private samarbeid med startups og de fleste gir stor verdi for begge parter. Men uten tydelige spilleregler og forventningsavklaringer risikerer vi en situasjon hvor det offentlige blir oppfattet som idétyver fra oppstartsbedrifter. Dette er ikke i det offentliges interesse, da det på sikt vil kunne skremme bort potensielle samarbeidspartnere i privat sektor. Uteblir leverandørene, uteblir også innovative løsninger som kan forbedre offentlige tjenester. Gjennom forventningsavklaring om og bedre utnyttelse av mulighetene i anskaffelsesregelverket spiller man hverandre gode.