Startup-legenden har gode gründervibber fra tiden med Jens: «Han evner å forstå sammenhenger»

De nye generasjonene gründere husker kanskje ikke daværende Jens Stoltenberg skissere og fortelle om samfunnsøkonomi i beste sendetid på NRK, men en som iallfall husker det er Startuplab-gründer Alexander Woxen. Han innrømmer at han har vært langt nede i det han beskriver som et fire år langt og mørkt kapitel i gründerpolitikken. Det gikk i en periode så langt at han etter en tid med aktivt engasjement, valgte å trekke seg helt ut av det. 

Når Shifter tar kontakt for å få en prat med ham som «en som husker Stoltenbergs regjeringstid», har han fått tilbake noe av håpet.

– Hva kan vi forvente med Jens Stoltenberg som finansminister?

– Startuplab  ble jo litt støpt ut av Stoltenberg-regjeringen. Det var riktignok Trond Giske som sto for den offisielle åpningen i Forskningsparken. Den gang opplevde jeg et sterkt engasjement for forskning og nyskapning, for å fostre frem bedrifter som kunne drive innovasjon. Bedriftene var viktige, ikke minst som underleverandører til det offentlige og næringslivet, sier Woxen, som etter at han gikk av som Startuplab-sjef for noen år siden, har vært rådgiver for flere av investeringsmiljøene i Norge, samt at han var en tur innom sjefsstolen i kameraselskapet Huddly.

– Jeg har gode vibber fra den tiden. Spørsmålet nå er om man klarer å se forbi ideologien som har drevet politikken, og heller se mer realpolitisk på det – og hvilke konsekvenser det får, legger han til.

Et fremtidig tap 

Han håper Jens Stoltenberg vil tenke annerledes på viktigheten av nye oppstartsselskaper enn det han har oppfattet at Vedum har gjort.

– Man må forstå de dynamiske effektene. Mangel på nyskapning og nye bedrifter er et fremtidig tap – det er ikke det samme som når en stor bedrift legges ned og mister ansatte, som er et tap av noe man har hatt.

Woxen beskriver Stoltenberg som en realpolitiker.

– Han hadde mindre hakk i plata på ideologi. Det har vært vanskelig å komme forbi skallet til Senterpartiet og diskutere hva det faktisk betyr for dem som flytter til Norge, for mobiliteten og for kompetansebasen vi trenger.

Rammer rekrutteringen

Mange mener mangt og mye om exit-skatten, men Alexander Woxen er aller mest opptatt av talenttilgangen for norske oppstartsselskaper. Det er kritisk viktig for et land der arbeidsledigheten er lav og etterspørselen etter kompetent arbeidskraft høy, å gjøre det attraktivt for utenlandske fagfolk å jobbe i Norge. 

– Slik det er nå, er det fint å flytte hit, men når du skal dra tilbake til familien i landet der du kom fra, sender den norske staten enn skatteregning på en gevinst det er høyst usikkert om det blir noe av. Norge har slik klatret langt nedover på stigen over land det er attraktivt å reise til for å jobbe og bygge selskaper.

– Ingen gründere ber om å slippe skatt, men gründere må betale skatt på penger de ikke har tjent ennå.

Tror på grep

Woxen opplever at investorer og støttespillere som ham har mistet motet i prosessen som har vært rundt exit-skatten.

– Tillitsdimensjonen er utfordret. Signalet har gjort at formuende er mindre motivert til å ta risiko med sine penger, og da forsvinner risikokapitalen.

Han tror Jens Stoltenberg vil kunne ta grep i skattepolitikken og bli lyttet til i det mektige byråkratiet i Finansdepartementet.

– Jens er en av de få som har gjennomslagskraft i Finansdepartementet – og kanskje også overfor LO og de andre på det mer realpolitiske. Han evner å omsette politikk til handling og få den gjennomført. Han har tyngde i det han sier. Dette har de hatt på dagsorden før, med god forståelse for kompromisser, kapitalen og staten.

– Han evner også å forstå sammenhenger og forklare dem fra sin side av bordet. Det virker som markedet og mange aktører tolker innsettelsen som positivt, gitt hans historikk og gjennomslagskraft.

Ikke lystig

Woxen håper at Stoltenberg ser at de nye oppstartsselskapene er viktig, og at gründere ikke kan fortsette å være «colletaral damage» i en politisk kamp for å hindre at rikinger flytter ut av landet.

– Regjeringen endte opp med et åpenbart selvskudd. Veldig mange har mistet motivasjonen – både innen kapital og næringsliv. De fleste corporate venture-satsinger er lagt ned. Fond sliter med å hente penger, og gründere har utfordringer med å få finansiering. Norske selskaper i utlandet må forsvare norsk skattepolitikk. Det har ikke vært et lystig kapittel disse fire årene når det gjelder nyskapning.

– Det finnes en viss grunn til optimisme, kanskje ikke en helomvending, men de virker mindre opptatt av tomme slagord enn før.