Styrte pengesekken i Oda: Maner til «glemt» skattekamp

Vegard Aakre Vik var medgründer og finansdirektør i Oda og er investor i en rekke startups. Da gründernes egen interesseorganisasjon NAST ble etablert i januar i år, var Vik der som en av grunnleggerne. 

I den pågående skattedebatten har mye av fokuset vært rettet mot formueskatt og exit-skatt, men Vik mener at for startups er opsjonsbeskatningen like problematisk og samtidig den som burde være enklest å gjøre noe med.

Nest dårligst for gründere

I internasjonale sammenligninger av forskjellige lands skattesystemer og hvor godt egnet de er til å bygge selskaper i, er Norge ofte i bunnsjiktet. En Menon-rapport lagt frem denne uken kunne vise til at eierbeskatningen på formuer over 20 millioner kroner har doblet seg og at nordmenn ligger på skattetoppen i OECD. 

På nettsiden Notoptional, som er satt opp av VC-fondet Index Ventures sammen med europeiske gründere, går det frem at Norge er på nest siste plass av totalt 24 land når man legger sammen en rekke ting som påvirker bruken av opsjoner.

Paradoksalt nok er norske milliardærers favorittland, Sveits, det eneste som gjør det dårligere på rangeringen. De baltiske landene Estland, Litauen og Latvia skårer best. De får skryt for at skatt ikke blir skyldig før en eventuell gevinst på aksjer faktisk er realisert. 

Opsjonsbeskatningen må forbedres

Aakre Vik mener opsjonsbeskatningen burde være en like viktig kampsak for gründerne enn både exit- og formuesskatt.

I NAST tok han ansvar for å utrede opsjonsbeskatningen og er overbevist om at dagens løsning er problematisk. For tiden er han engasjert som rådgiver i to «spennende» selskaper i tidlig fase. Ifølge ham ville begge kunne nyte godt av å tilknytte seg flere typer kompetanse som det kan være vanskelig å hente med lønn alene. 

– Selskapene har ofte ikke likviditet til å betale lønn, og den ansatte har heller ikke kapital til å investere og få en tilstrekkelig eierandel for å bli riktig incentivert. Da er opsjoner et ideelt instrument som inviterer «neste generasjon ansatte» som ikke var med å starte selskapet til å kunne være med på reisen. Ved å sette innløsningsprisen på opsjonene på dagens kurs er de med å dele oppsiden herfra og ut. Det er treffsikkert og fair. Dessverre gir dagens skatteordning feil skatt til feil tid, sier han. 

Karl Marx 2.o

Med dagens norske regler for opsjonsskatt utløses det ikke skatt ved tildeling, men så fort opsjonen veksles inn i aksjer. Dersom det skjer til en underkurs, må det skattes som lønn, selv om aksjen ennå ikke har blitt solgt og den ansatte ikke har realisert noen gevinst. Dette kommer ofte med en skattesats på over 45 prosent (avhengig av inntektsklasse), og samtidig må arbeidsgiver betale arbeidsgiveravgift på 14 prosent. 

– Det er for meg helt uforståelig. Politikere på både høyre- og venstresiden burde applaudere og skattemessig motivere at ansatte er med og eier bedriften de jobber for! Dette er jo Karl Marx 2.0 og en nåtidens versjon av ideen om at arbeiderne skal være med å eie produksjonsmidlene. Nå blir de faktisk skattlagt hardere enn investorer fra utsiden som hadde kjøpt akkurat den samme opsjonen.

Løsningen, slik han ser det, er å tillate salg av opsjoner til ansatte til en markedspris på anskaffelsestidspunktet, og så skattlegge verdistigningen som kapitalgevinst uten arbeidsgiveravgift på det tidspunktet opsjonen blir innløst. 

– Alternativt burde man øke grensene for unntaksregelen som i dag kun gjelder for små selskaper med under 80 millioner i omsetning og mindre enn 50 ansatte til et vesentlig større tall. For eksempel har Tyskland nylig utvidet en tilsvarende ordning til å dekke selskaper med inntil 1000 ansatte og 1mrd i omsetning. 

– Og det beste av alt er at dette sannsynligvis koster veldig lite. Ifølge beregninger gjort av Menon for Norsk Venture Capital Association vil det trolig skape en samlet sett positiv skatteproveny for Norge, sier Aakre Vik.

Bruk SLIP-instrument for å håndtere formuesskatten

Formuesskatten kan være utfordrende for gründere i tidlig fase, men Aakre Vik liker å løfte frem startup-instrumentet SLIP til dem som er bekymret for skatt på både formue og ved en eventuell utflytting. En SLIP er et lån fra potensielle aksjonærer som kan konverteres til aksjer i en fremtidig runde. Til forskjell fra mer tradisjonelle konvertible lån, kan man utsette verdsettelsen på selskapet med en SLIP. Dermed kan man i prinsippet hente penger i selskapet i tidlig fase uten å få formuesverdi på eierskapet. 

Formuesskatten kan faktisk også bidra til at flere investorkroner settes i tidlig fase. 

– For formuende nordmenn er det å investere i en startup kanskje det mest skattevennlige investeringsobjektet som finnes.

For høy skattesats

Men formuesskatten har likevel flere problematiske sider, ifølge Aakre Vik som mener at satsen er for høy. 

– Det har ført til at mange av de dyktigste selskapsbyggerne i Norge i vår generasjon har valgt å flytte ut. Den skaper også en del uheldige konsekvenser senere i selskapenes levetid, sier han og peker på at for selskaper som henter store summer, kan selv små eierposter føre til betydelig formuesskatt. 

– Det gjør at gründere blir insentivert til å ta større risiko på vegne av selskapet. Man er mer tilbøyelig til å ta gjeldsfinansiering, man henter penger for kortere horisont av gangen og forsøker å time det til etter årsskiftet i stedet for å gjøre det som er forretningsmessig klokt. 

Dessuten er han sterkt kritisk til at skatten ikke tar hensyn til at det ofte ikke er likviditet til å betjene den. 

– Vi har jo alle sett eksemplene fra familiebedrifter på Vestlandet som kanskje har 100 millioner kroner i balanseførte verdier, men har negativ kontantstrøm, og hvor eier har heller ikke annen likviditet til å kunne betale formueskatt. Å skatte disse i hjel tjener ingen på.