Uansett utfall av de pågående samtalene om et nytt regjeringssamarbeid på venstresiden i norsk politikk, er det et knippe klare prioriteringer de folkevalgte må gjøre for å løfte norsk gründervirksomhet.
Det kommer frem av en spørrerunde Shifter har gjort med en rekke gründere og tidligfaseinvestorer.
Opsjonsbeskatningen
Ikke uventet, er en ny ordning for opsjoner og beskatning av disse, helt på toppen av lista. Nesten alle de spurte mente dette var viktig å få gjort - fort.
Den avtroppende regjeringen la, etter mye frem og tilbake de seneste årene, frem et forslag om en helt ny ordning rett før sommeren. Denne er tuftet på den svenske ordningen, og har bred støtte i oppstartsmiljøet.
Mange tar til orde for å vedta den så å si som den ble lagt frem.
Sandkasse-nasjonen Norge
Den avtroppende regjeringen brukte også sin siste periode på å etablere flere såkalte «regulative sandkasser», statlige rammeverk som skal legge til rette for testing av grenseflyttende teknologi.
Fremover må mer slik eksperimentering til, mener flere.
– Når Norge skal håndtere en klimakrise, en overgang fra oljeavhengigheten og en eldrebølge så trenger vi mye innovasjon. Vi har en helt utrolig god posisjon som et av verdens mest elektrifiserte og digitaliserte tillitssamfunn - det kan vi bruke til nyskapning som gjør at vi ligger i forkant av startups i andre land. Men da trenger vi en stat som ikke i for stor grad bevarer det gamle gjennom tilsyn og etater, sier Otovo-gründer Andreas Thorsheim.
Han foreslår enten å etablere de nevnte sandkassene, for eksempel for mobilitet eller droner, eller å instruere tilsynene til å tillate forbrukervennlig innovasjon som utfordrer en streng tolkning av gamle regler, for eksempel for sparkesykler, plattformøkonomi eller varelevering.
– Så tror jeg vi får opp mange flere interessante konsepter og mange flere vellykka startups. Tilsynene bør ikke bare måles på å holde status quo, rett og slett, mener Thorsheim.
Ny konkurranserett
I fjor grep Konkurransetilsynet inn mot Schibsteds oppkjøp av Nettbil. Avgjørelsen skapte reaksjoner i miljøet, ikke minst fordi mange mente at konkurransen til oppstartsbedriften primært var global, ikke nasjonal. Faren ved å stoppe slike oppkjøp, mente flere, var at man hindret norske startups i å konkurrere internasjonalt, mens det var fritt frem for internasjonale giganter å utkonkurrere norske tjenester.
Gründer Andreas Thorsheim i Otovo mener det er på tide å se på regelverket, og tilpasse det den nye bølgen med selskaper som ser markedet sitt som globalt.
– Tradisjonell konkurranserett griper inn når det er fare for at en dominerende aktør kommer i posisjon til å øke forbrukerprisene. Dette virker litt foreldet nå.
Han peker på to problemer vi står overfor i dag, som kan løses med ny konkurranserett:
- Globale plattformer som Google og Facebook har makt i mange andre akser enn kun prising av annonser.
- Det er for lett for etablerte strukturer, som dagligvaregigantene eller de store strømselskapene, å bruke mer eller mindre formell makt for å gjøre livet surt for nye aktører.
Sistnevnte utfordring mener Oda-gründer Karl Munthe-Kaas seg utsatt for. Han peker på samme problematikk.
Tilgang på talenter
I årevis har det blitt snakket om å etablere et eget gründer- eller tech-visum, som skal gjøre det lettere å hente spisskompetanse til Norge fra land utenfor EU.
Dette er svært viktig å få på plass, mener managing partner Johan Gjesdahl i ventureinvesteringsselskapet Alliance Venture. Tanken er at startups og vekstselskaper skal kunne bygge selskaper fra Norge, selv om tilgangen på eksempelvis teknologikompetanse er begrenset her til lands.
Et arbeid rundt dette har pågått en stund i departementet, men har til stadighet blitt nedprioritert. I februar ble en høring om saken avsluttet. Arbeiderpartiet har tidligere uttalt seg, om ikke entusiastisk, så interessert i saken.
Skole og utdanning
Gründerspiren må se lyset tidligere, mener flere. Fjong-gründer Sigrun Syverud mener derfor at det bør være en obligatorisk del av utdanningsløpet å starte en (helst grønn) virksomhet.
– Men fokus bør være på å kommersialisere ideen sin, ikke alt det administrative som man også må gjennom - det får man til, bare man får fart på konseptet, mener hun.
Det samme gjelder teknologisk kompetanse, ifølge Attensi-medgründer Anne Lise Waal. Skal Norge ligge i front som teknologinasjon, må vi starte i utdanningssektoren, mener hun.
– Teknologi omslutter oss på alle områder om dagen, og det vil være helt essensielt at de kommende generasjonene får grunnferdigheter i teknologi fra de er små. Vi må dyrke frem teknologiprodusenter, ikke teknologikonsumenter, slår hun fast.
Også Eldri Coll Mossige, daglig leder i Folq, mener mangel på teknologer er til hinder for mange startups og verdiskapingen deres til samfunnet.
– Det er krevende for startups å konkurrere med etablerte selskap, og etterspørselen vil bare øke fremover.
Skatteincentiver for investering i oppstartsselskaper
Personlige skattytere kan få fradrag i alminnelig inntekt med inntil én million kroner årlig for aksjeinnskudd i oppstartselskap. I 2020 ble grensen for aksjeinnskudd i oppstartselskap økt fra 1 til 5 millioner kroner, og dette ble forlenget ut 2021.
– Jeg håper det kan bli en permanent løsning, sier Stine Sofie Grindheim, gründer og daglig leder i folkefinansieringsplattformen Dealflow.
Også managing partner i Alliance Venture, Johan Gjesdahl, peker på skatteincentiver - og er som Grindheim opptatt av å i det minste beholde status quo.
– Hvis jeg skulle si en ting til, så er det å ikke rote til skattesystemet, og da tenker jeg spesielt på Fritaksmetoden. Noen av endringene som har vært luftet i valgkampen kan gjøre det mindre attraktivt å investere i startups.
Arbeiderpartiet har åpnet for å se på ulike skattegrep for å stimulere til mer investering i oppstartsselskaper.
Forenkling av virkemiddelapparatet
En gjennomgang av det offentlige virkemiddelapparatet er underveis, og stopper ikke selv om en ny regjering er underveis.
Daglig leder Eldri Coss Mossige i Folq legger vekt på videreføring av tilbud som Skattefunn, men mener samtidig at en del ordninger og prosesser kan forenkles og samordnes.
– Det finnes mange ulike ordninger som kan være vanskelig å få oversikt over, og det går uforholdsmessig mye tid til søknadsskriving og timerapportering. Staten kunne med fordel forenklet prosessene, og bistått med veiledning rundt timeføring for Skattefunn, slik at ikke alle utvikler hvert sitt system, sier hun.
Disse har svart på Shifters spørsmål: Johan Gjesdahl (Alliance Venture), Sigrun Syverud (Fjong), Stine Sofie Grindheim (Dealflow), Anne Lise Waal (Attensi), Jonas Helmikstøl (Easee), Andreas Thorsheim (Otovo), Karl Munthe-Kaas (Oda), Eldri Coss Mossige (Folq)
