Tar fra tjæresand og olje - gir til miljøvennlig sprøytemiddel, damestrømper, tannregulering og smartere vindparker

Vi har tatt en nærmere kikk på det Toronto-baserte fondet som har fått 140 friske millioner fra Nysnø Klimainvesteringer, den største investeringen hittil for det statlige miljøfondet ledet av Siri Kalvig.

For fremvoksende norske teknologiselskaper kan det være spesielt interessant, siden Arctern Ventures i samme slengen oppretter et Oslo-kontor som skal jakte på europeiske startups.

Teamet

Arctern Ventures ble gründet av duoen Murray McCaig og Tom Rand i 2012.

Murray McCaig har en lang karriere innenfor entreprenørskap og siden venture. Han var blant annet med på å gründe wifi-hotspot-selskapet Spotnik Mobile og kjøletårns-selskapet EnviroTower.

Før han startet Arctern Ventures var han sjef for RSL Investments, kosmetikkfamilien Estee Lauders investeringsselskap.

På nettsiden til selskapet vises det også til at han har vært med i OL for Canada. Han var i flere år en av verdens beste brettseilere. Det gikk riktignok ikke helt etter planen den gangen han skulle delta i de olympiske leker i Barcelona i 1992. McCaig var en av medaljefavorittene, men dagen før han skulle i ilden, ble han påkjørt av en politibil da han syklet i OL-landsbyen. Det resulterte i et beinbrudd, og en ulykkelig slutt på hans OL-eventyr.

Tom Rand gründet selskapet Voice Courier. Han ledet selskapet i 12 år før det etter hvert ble solgt, og han gikk «all in» i klimarelaterte prosjekter. De senere årene har han personlig investert i flere miljøteknologiselskaper.

Han har også skrevet bøkene Kick the Fossil Fuel Habit (2009) og Waking the Frog: Solutions to our Climate Paralysis (2014).

Porteføljen

På nettsiden skriver Arctern Ventures at de er interessert i alt fra energi, mobilitet og materialer til produksjon, effektiv ressursutnyttelse, mat og landbruk.

At de går bredt ut viser også investeringene så langt.

I porteføljen finner vi selskapet Terramera. De har utviklet et plantebasert sprøytemiddel som reduserer kjemikaliebruken med 80 prosent og ifølge selskapet skal øke avlingene med 20 prosent – det hele ved bruk av «big data» og kunstig intelligens.

Sheertex har tatt på seg oppdraget med å løse problemet med det voksende berget av ødelagte damestrømper. Hvert år produseres det to milliarder slike strømpebukser, de fleste blir bare brukt en håndfull ganger før de går i stykker og ender på dynga der det tar årevis å bryte dem ned. Selskapet har derfor utviklet en «ultra-holdbar», «unbreakable-in-human-hands» strømpebukse av et materiale som skal være ti ganger sterkere enn stål. Tekstilteknologien er hentet fra skuddsikre vester og klatreutsyr.

Clir driver optimalisering av driften til vindparker. Ved hjelp av bedre analyse av data, og bruk av denne, mener de at de kan øke kraftproduksjonen med fem prosent.

Greenmantra gjør plastavfall om til syntetisk voks – en viktig ingrediens i produkter som maling, taktekke og asfalt.

SmarterAlloys har utviklet en ny teknologi for såkalte smarte materialer, som gjør det mulig å forme ulike produkter lettere og sterkere. Materialer som blir strukket eller på annen måte påvirket «husker» sin opprinnelige form, og beholder denne. Selskapet har blant annet lansert en etter eget sigende «revolusjonerende» tannregulering basert på denne teknikken.

Foruten dette er det blant annet flere energirelaterte selskaper innen alt fra smarthus og smarte nett til biodrivstoffteknologi.

Medinvestorer

Det nye fondet til Arctern Ventures er på mer enn 200 million dollar. Nysnø er ikke alene om å stole på at kanadierne forvalter pengene godt. Fra før har norske Equinor gått inn som en av de ledende investorene i fondet, i likhet med det kanadiske pensjonsfondet OMERS.

Equinor er ikke eneste oljeselskap som er inne i cleantech-fondet. Kanadiske Suncor Energy har investert en god slump penger. Selskapet er store innenfor den omstridte oljesandproduksjonen i Alberta i Canada, i tillegg til offshore utvinning av olje og gass. Suncor eier også over 1500 bensinstasjoner i landet, da under navnet Petro-Canada. De senere årene har de gått inn i flere fornybarprosjekter, og har fire vindparker, samt landets største produksjonsfasilitet for biodrivstoff.

Andre investorer i fondet er finansgiganten TD Bank Group, gründerbanken BDC og flere familieselskaper, deriblant The Ivey Foundation.