Tar over MobilityLab: – Store sko å fylle
Nå skal laben finne flere partnere i Norden og doble antall ansatte. Fra én til to.
Det er tre år siden StartupLab sammen med Møller Mobility Group startet MobilityLab, en samarbeidsplattform mellom store selskaper og startups innen mobilitet. Siden da har Henrik Hatlebrekke stått ved roret på tech-laben. Nå gir Hatlebrekke fra seg sjefsrollen til Øyvind Sævig.
Riktig timing
– Det er litt som å adoptere bort barnet sitt, og det er litt vemodig. Samtidig har vi de siste to årene sett programmet vokste mye, det har kommet nye partnere inn, og veldig mange startups som vi prøver å hjelpe. Nå føler jeg det er riktig timing for å gi stafettpinnen videre til Øyvind som skal bygge noe enda større og heftigere, sier Hatlebrekke.
Men den gamle mobility-høvdingen gir ikke helt slipp på barnet, og skal i tiden fremover jobbe som konsulent og sette Sævig inn i den nye jobben.
– Norge er på mange måter et slags annerledes land, og spesielt på e-mobilitet. Vi har mange fremoverlente startups og selskaper innenfor det feltet. Og det å få være i det krysningspunktet er superspennende, sier Sævig og legger til:
– Henrik har gjort en formidabel jobb her, dette er store sko å fylle.
Dobler antall ansatte
– Hva var det som trakk deg til MobilityLab?
– StartupLab gjør veldig mye spennende. Og jeg kjenner til Henrik fra før, så jeg var ikke vanskelig å be.
Sævig har bakgrunn som konsulent for selskaper som PWC og Capgemini Invent og har jobbet med både strategiske og operative prosjekter.
– Frem til nå har jeg jobbet ganske bredt, men nå blir det veldig spisset.
I tillegg til at Sævig tar over mobilitetsavdelingen, skal han også ha med seg en makker, og dobler dermed antall ansatte.
– MobilityLab begynner å bli stort. Nå er det godt over 100 startups vi har en form for relasjon til. Noen er vi veldig involvert i, hvor vi investerer og hjelper med å skaffe kunder, mens andre er det viktig at vi har på kartet. På den måten har vi noen kaniner å trekke ut av hatten hvis en av våre partnere leter etter noen, forklarer Hatlebrekke og legger til at det begynner å bli mye jobb for en person.
Ut i Norden
Nå skal labben også utvikles, til det de kaller MobilityLab 2.0.
– Fremover nå skal vi jobbe med strategien for 2.0. Vi er ikke helt ferdig er ennå, men det som er planen er å rette blikket utenfor Norges grenser og i første omgang Norden, slik at vi kan få et bredere samarbeid, forklarer Sævig.
Hatlebrekke forteller at det allerede er stor pågang fra Norden.
– Det er flere forskningspartnere som ønsker å skape testarenaer i Norge, og flere partnere som ønsker å gjøre store prosjekter sammen. Så nå skal vi «bøffes» opp, slik at vi kan gi enda flere mobility-startups muligheter, ikke bare her hjemme, sier han.
Ingen el-sparkesykler på Voss
– hvordan ser fremtiden for mobility ut?
– Det er det store spørsmålet. Men i Norge har vi en veldig sterk posisjon, spesielt med elektrisk mobilitet. Og noen ting følger vi ekstra nøye med på, som nye eieformer for privatbilister. Vi er ikke der at vi kan erstatte alle biler med alternativ mobilitet, men vi ser at nye biltjenester og bilabonnement vokser. Og både finans-, forsikrings- og bilforhandlerbransjen vil være med på det, sier Sævig.
Han legger til at nye mikromobilitetsløsninger ikke er hele svaret.
– El-sparkesykler kommer ikke til å løse mobilitetsutfordringene på Voss. Bilen har en plass, enten den er elektrisk eller fossil, og det kan være lett å se seg blind på nye løsninger. Men det er viktig å se ting i paralleller.
Han legger også til digitalisering av logistikk-bransjen som et spennende felt.
– Nå foregår det meste på faks og servietter, og selv store aktører har elendige systemer. Her er det mye penger og miljø å spare. Det er et superpopulært investeringsfelt internasjonalt. Det er den mest fragmenterte industrien vi har.
– På hvilke områder er du optimistisk på vegne av Norge?
– Alt som har med infrastruktur å gjøre, minus batteriproduksjon. Vi har kommet langt på det meste som har med el-biler å gjøre, bortsett fra batteri. Der må vi se over til Sverige, og finne ut hvordan vi skal ta det sjumils-steget videre.