Avisomo er en spinoff fra NTNU på Gjøvik som har laget et system for innendørs dyrking i etasjer uten bruk av jord eller naturlig lys.
Annonse
Selskapet ble etablert i 2018 av Martin Molenaar og Jo André Flåseth som et studentprosjekt, og fikk sin første investering på fem millioner i 2021.
Nå henter Avisomo 20,5 millioner og blir verdsatt til 97 millioner kroner.
Inn på eiersiden kommer Dag Adler Blakseth som er gründeren i lager- og logistikk-selskapet Element Logic med tette bånd til Autostore. Det gjør også Kenneth Bern som i sin tid startet Vitaepro og som nylig kunngjorde at han har flyttet til Sveits.
Annonse
Annonse
Andre investorer er Innlands-fondet Komm-IN og Skattum-familien som er storeier i Raufoss industripark.
Avisomo dyrker ikke selv, men har laget et system som andre kan bruke til å effektivisere egen dyrking. De utarbeider også grønnsaks-spesifikke digitale «oppskrifter».
– Konseptet vårt er å dyrke på en måte hvor grønnsakene kan flyttes automatisk rundt i anlegget på instruks fra oppskriften. Dette bidrar både til å redusere energiforbruk og operasjonelle kostnader sammenlignet med våre konkurrenter, samt gir bedre produkter, sier markedssjef Endre Harnes.
Annonse
Og hvorfor er det viktig å flytte på plantene? En plante har forskjellige behov ettersom hvilken vekstfase den er i. Ved å optimalisere dyrkningsforholdene i de forskjellige fasene kan man høste større avlinger og redusere tiden det tar for planten å vokse til den kan høstes.
Målet er å bidra til å redusere dagens kostnadsnivå med 90 prosent.
Annonse
– Det vil ta noen år, men vi tror det er mulig, sier Harnes.
Skal bygge testanlegg på Gardermoen
Annonse
Pengene fra kapitalrunden skal brukes til å bygge et helautomatisk testanlegg på Gardermoen med roboter som kjører grønnsakene rundt ettersom hvilken vekstfase de er i.
Kapitalen dekker regningene i om lag 12 måneder, så planen er å få inn enda en runde til høsten.
Markedssjef i Avisomo, Endre Harnes.Foto: Avisomo.
Himmelhøye verdsettelser
Vertikalt landbruk er en liten nisje innen dyrking av grønnsaker og urter på 40 milliarder kroner globalt. I motsetning til tradisjonelt landbruk, er tanken at man skal øke avlingene og hente gevinster gjennom å produsere nærmere konsumentene ved å stable plantene i høyden.
Tilbake i 2021, i en tid da investorer la mindre vekt på kortsiktige resultater og mer på fremtidig potensial, var vertikalt landbruk svært populært.
Den internasjonale giganten Bowery Farming hentet 3 milliarder kroner og ble priset til 23 milliarder. Selskapet hadde da tre produksjonsanlegg i USA.
Den gang Euronext Growth-noterte Kalera som ble startet av Bjørge Gretland og hadde Stein Erik Hagen som en av investorene, er nå notert i USA. I 2021 hadde selskapet to anlegg og var priset til rundt fem milliarder kroner. Arctic Securities mente man kunne forsvare en pris på opp mot 10 milliarder kroner.
Men i 2023 er verdsettelsene kommet betydelig ned. Strømprisene har ikke vært i nærheten av like høye i USA som i Europa, men de har bidratt til å rette oppmerksomheten mot bransjens akilleshæl som er et høyere energiforbruk enn konvensjonelt landbruk.
Kaleras markedsverdi er for tiden rundt 60 millioner kroner, en nedgang på 99 prosent fra toppen. Få bransjer har vært hardere rammet av tech-krasjet.
Men paradoksalt nok vokser nisjen for tiden med 25 prosent per år, og er av enkelte ventet å fortsette med det fremover. En spådom fremmet av magasinet Fortune, peker på et globalt marked på rundt 200 milliarder kroner innen 2030.
Det gir rom for startups som vil surfe på bølgen. Og i Norge er det flere aktører som forsøker på det. Onna bygger egne anlegg. Salatene deres selges allerede via Oda. Rift Labs, som utvikler vekstsystemer for vertikalt landbruk, hentet 17 millioner i fjor og fikk inn milliardærene Jens Rugseth og Jan Haudemann Andersen som investorer.
Harnes i Avisomo tror også at krigen i Ukraina kan ha bidratt til å endre på en del holdninger.
– Interessen er ikke blitt mindre av det. Det er mange store, fremvoksende økonomier som har nedfelt enorme planer på dette feltet for å sikre seg stabil tilgang på landsbruksprodukter i fremtiden, sier han.
