statsbudsjettet
Thomas Falck om strupingen av Investinor: «Regjeringen tar konsekvensen av egen politikk»
Tidligere Investinor-styreleder Thomas Falck mener regjerings Investinor-kutt sender et dårlig signal.
Publisert
Sist oppdatert
I det foreslåtte statsbudsjettet for 2025 var det ikke satt av nye midler til hverken Investinor eller Nysnø.
Mens Nysnø i august fortsatt hadde rundt 1,5 milliarder å investere for, er situasjonen verre for Investinor som trolig må selge seg ut fra pågående prosjekter for å kunne gjøre nye investeringer.
Startup-profil og engleinvestor Thomas Falck var styreleder for Investinor i over syv år og kjenner godt til det politiske spillet som fra tid til annen oppstår rundt offentlige virksomheter som er avhengige av politikeres gunst.
Han synes det er beklagelig at staten trapper ned investeringstakten.
– Det er staten som har mest kapital og størst risikobærende evne, og som kan legge til rette for å høste av all forskning vi også investerer i. Dette henger ikke ihop, sier han og legger til:
– Det er synd for Investinor, for start-up scenen, for fond-i-fond satsingen og direkte- og matchemandatet, men det verste er signaleffekten.
– Signaleffekten til alle andre risikokapitalister er grusom, men det ser jo i alle fall ut som om regjeringen selv ser og tar konsekvensen av sin egen politikk gjennom at norske startups etter innføring av exitskatten ikke lenger er investerbare.
Det har også investoren gjort selv. Da han talte opp investeringene som ble gjort i 2023, var det klart at stadig mer av kapitalen ble satt i amerikanske selskaper.
– Det skyldes en kombinasjon av nærhet til marked, talent og kapital som er uovertruffent i USA - og at jeg opplever at rammebetingelsene for gründere svekkes her hjemme nå, uttalte han til Shifter tidligere i år.
Kan komme i spill
Nå frykter Falck at Investinor i verste fall kan komme i spill.
– Om de ikke frigjør kapital ved å realisere andre investeringer mister de jo raskt muligheten til å investere, mister touchen med markedet, oppleves mindre relevante, må avbryte pågående prosesser og slike ting. Jeg opplever at denne lave tildelingen er i strid med Stortingets tidligere signaler om nivået på årlige tildelinger, og det gjør at Investinor igjen kanskje settes i spill. Noe som var uventet.
– Regjeringen er avhengig av støtte fra SV for å få gjennomslag for budsjettforslaget i Stortinget. Kan gründere og venture-investorer håpe på at SV tar tak i forhandlingene?
– SV har tatt til fornuft tidligere, så jeg har tro på Kaski, sier Falck.
Sterke reaksjoner
Sjef i Startuplab, Per Einar Dybvik, uttalte nylig til Shifter at han fant det sjokkerende at det ikke ble bevilget mer til investeringer i tidlig fase i en kritisk tid for det norske risikokapitalmiljøet.
Han har i lang tid tatt til orde for at spesielt Investinor burde få mer til sitt såkalte fond-i-fond-mandat hvor den statlige investoren plasserer midler i venturefond og på den måten bidrar til å verifisere fondet for andre private investorer.
Investinors kommunikasjonsdirektør Morten Bertelsen kommenterer vanligvis ikke politikk, men hadde følgende å si etter at budsjettforslaget var fordøyd:
– Det er overraskende at bevilgningene til tidlig fase kuttes i en tid med stor usikkerhet i dette markedet. Vi har ved flere anledninger pekt på at det mangler flere milliarder kroner i risikokapital i Norge. Dette forslaget vil ramme gründere, oppstartsselskaper og forvaltere over hele landet - og det vil bli færre selskaper til å bygge morgendagens næringsliv.
