Vekst
Tok grep og nedskalerte i god tid før kapitalmarkedet tørket opp
Lytteselskapet Soundsensing tidoblet inntektene i 2022 og nedbemannet i 2023.
Ved hjelp av maskinlæring, utvikler Soundsensing en lydsensor som kan identifisere og gi detaljert sanntidsinformasjon om støy.
Nå foreligger fjorårsresultatet for selskapet som ble startet i 2019. Inntektene økte med nesten tigangeren, fra 300.000 kroner til nesten 2,3 millioner kroner. Kostnadene har mer enn doblet seg fra tre millioner til åtte millioner kroner. Driftsresultatet har gått fra minus 2,5 til minus 6 millioner kroner.
– Vi har tidoblet veksten. Det er bra. Men det er fortsatt beskjedent. Heldigvis er dette gjentakende inntekter, altså inntekter som vil komme igjen med faste mellomrom. Det er disse inntektene vi vil ha, for da får vi en solid inntektsbase. Engangsinntektene ved etablering er ikke like viktige, sier Ole Johan Aspestrand Bjerke, medgründer og daglig leder i Soundsensing.
– Vil veksten fortsette i samme tempo?
– Vanskelig å si. Sannsynligvis vil den flate ut etter hvert som vi vokser. Samtidig er dette et marked med fantastisk mulighet for vekst. Dersom vi klarer å fortsette veksten på en god og sunn måte, skal vi klare å gå «break even» i 2024.
Bjerke mener årsaken til veksten er økt etterspørsel etter kostnadsbesparende produkter og tjenester, slik man ofte ser i økonomiske nedgangstider.
«Land and expand»
Målet fremover er å «land and expand» - altså lande nye kunder og senere øke omsetningen fra hver og én av dem, forklarer Bjerke. Dette skal de få til ved at kundene kjøper flere ulike tjenester eller utvider til flere bygg.
I dag har de varierende størrelse på kundene, alt fra Statsbygg, Thon, Eiendomsspar og Malling & Co, ned til lokale eiendomsinvestorer som eier 2-3 bygg.
– Det er fra de større kontraktene at pengene tjenes, sier Bjerke.
Han forklarer at selskapet har høy CAC (Customer Acquisition Cost) og dermed er avhengig av kontrakter som vokser i omfang etter de er landet.
Soundsensing bruker mye tid i møter med kunden før de sender tilbud for å forsikre seg om at det er riktig «fit».
– Vi sier til kunden at de må vite om kostnadsnivået sitt, kostnadsbruk og -styring, slik at vi kan bygge kalkyler og vise dem hvordan det var før og etter Soundsensing.
Bjerke forteller om et pilotprosjekt de kjørte med Eiendomsspar nylig på ett av selskapets bygg. Nå ønsker Eiendomsspar å utvide til seks bygg som benytter Soundsensings tjenester.
– Vi ser stort potensial for vekst med alle våre eksisterende kunder. En av våre store statlige kunder er vi i innkjøpsprosess med. Der skal vi tidoble omsetningen fra dem, sier Bjerke, men vil ikke avsløre hvem denne store statlige kunden er.
«Kjempekjipt og kjempekjedelig»
Soundsensing har klart seg godt gjennom 2022 og første halvdel av 2023. Men det har hatt sin pris: i januar 2023 måtte de nedbemanne for at ikke kostnadene skulle sluke inntektene.
– Vi hadde en overtallighet – flere ansatte enn vi hadde råd til. Kundene våre, altså eiendomsbransjen, ble allerede i fjor hardt truffet av rentehevinger, samt økte strøm- og energikostnader. I tillegg tok det lenger tid å lande avtaler med kunder på grunn av endrede rammebetingelser i bransjen.
– Det var en kjedelig beslutning, men det var den riktige, sier Bjerke om nedbemanningen.
Bjerke påpeker at de ansatte de ga slipp på, ikke ble sagt opp, men forstod situasjonen og fant seg attraktive jobber andre steder, slik vi blant annet så med Ronny-André Steinslett som nå jobber i Investorweb.
– Vi tok grep tidlig, og godt var det. Den kapasiteten vi valgte å gi slipp på i nedskaleringsfasen var ekstrakapasiteten. Vi har beholdt kjernekompetansen i bedriften slik at vi kan fortsette å levere og vokse med de kundene vi har i dag og i pipeline. Men farten på utviklingen er redusert uten ekstrakapasiteten.
«Det smaker mer enn det koster»
Bjerke forklarer at en av de største utfordringene fremover blir å få kundene til å forstå hvor mye produktet vil hjelpe dem.
– Det er en kunst å fremstille verdien av produktet sitt på best mulig måte. Vi blir stadig bedre på å kommunisere dette. Målet er selvfølgelig at kundene skal se at «det smaker mer enn det koster» .
Ifølge Bjerke har mange av kundene deres halvert sine faste service frekvenser. Dette appellerer til potensielle kunder, som er ute etter nye måter å kutte kostnader på.
– Alle eiendomsbedriftene i Norge har faste service besøk på ventilasjon. Vanligvis repareres ingenting. Dette er ineffektiv bruk av ressurser. Gjennom løsningen vår kan kundene bytte til behovsstyrt fremfor rutinemessig kontroll.
En annen måte de skal spare penger for kunden er gjennom tidsstyring av anlegg.
– Mange anlegg går når de ikke skal, selv om de er innstilt «riktig». Utfordringen er å fange opp disse tidstyvene når det ikke står noe annet sted. Det er ikke mange vaktmestere på jobb for å oppdage et ventilasjonsanlegg som starter kl. 03 på natta, og hvis feilen har oppstått i styringssystemet til å begynne med, så har du en «bukken og havresekken»-situasjon. Vi fanger opp alle avvik, helt uavhengig av styringssystem, hvorvidt det funker eller ikke, eller hvor gammelt det er.
Fra «growth at all costs» til fokus på lønnsomhet
– Skal dere hente penger
i 2023?
– I utgangspunktet ikke. Markedet har tørket opp.
Han legger dessuten til:
– Investeringsvilje og hva investorer ser etter har endret seg drastisk siden forrige sommer. I 2019/20 var det et enormt fokus på vekst, nesten uansett kostnad, men det ser vi ikke nå lenger. Nå spør investorene når selskapene skal «break even».
Bjerke hevder dette er årsaken til at ting tar litt lenger tid, men mener det er mer bærekraftig. De får stadig flere kunder, og dette gjør at Berke kan «sitte litt stille i båten og ikke stresse med kapital» .
– Nå kan vi heller fokusere på kundene og teknologisk utvikling.
Han legger avslutningsvis til:
– Det er mange som har det verre enn oss. Vi tok noen grep tidlig i år og besluttet å rigge oss for tørre tider. Vi er trygge på vår teknologi og trygge på markedet. Dette kommer til å vokse seg veldig stort, gitt at vi overlever på veien dit. Vi må holde øynene på målet og ikke selge ut hele sjappa før den tid.