I 2024 vokste
kryptomarkedet voldsomt. De to største valutaene, bitcoin og ethereum, økte verdien
sin i norske kroner med henholdsvis 145 og 62 prosent. Nå tror flere av de norske
kryptobørsene at den første nordiske banken tar steget inn i digitale aktiva.
– Jeg tipper vi i 2025
vi få den første norske banken som kommer med et kryptoprodukt og ambisjonen er
at det skal være i partnerskap med oss. Jeg ser frem til å jobbe mer med banker
og andre finansforetak som ønsker å utvikle kryptoprodukter og som ser etter en
partner, skriver administrerende direktør i K33, Torbjørn Bull Jensen, i en epost
til BankShift.
I 2024 vokste
kryptomarkedet voldsomt. De to største valutaene, bitcoin og ethereum, økte verdien
sin i norske kroner med henholdsvis 145 og 62 prosent. Nå tror flere av de norske
kryptobørsene at den første nordiske banken tar steget inn i digitale aktiva.
– Jeg tipper vi i 2025
vi få den første norske banken som kommer med et kryptoprodukt og ambisjonen er
at det skal være i partnerskap med oss. Jeg ser frem til å jobbe mer med banker
og andre finansforetak som ønsker å utvikle kryptoprodukter og som ser etter en
partner, skriver administrerende direktør i K33, Torbjørn Bull Jensen, i en epost
til BankShift.
Han får støtte fra administrerende
direktør i NBX, Stig Aleksander Kjos-Mathisen.
Få gratis nyhetsbrev
Abonner på Shifters nyhetsbrev for de siste nyhetene, trendene og analysene.
– 2025 blir et meget spennende år, hvor du ser
mange konsolideringer i kryptoindustrien. Samt de første tydelige tegnene på at
de nordiske tradisjonelle finansinstutisjonene tar steget inn i den digitale
aktiva verden, skriver Kjos-Mathisen i en epost til BankShift.
Donald Trump førte til
bitcoin-byks
Hele kryptomarkedet vokste
i fjor, men spesielt bitcoin gjorde et byks etter at Donald Trump vant det amerikanske presidentvalget
i november. Kjos-Mathisen forklarer at det startet med en forventing om en mer forutsigbart og kryptovennlig regulering i
landet.
– Det forklarer litt
om hvilken regulatorisk usikkerhet den amerikanske kryptosektoren har hatt. Etter
hvert har dette blitt bekreftet med uttalelser og utnevnelser, blant annet med
Paul Atkins som ny leder av amerikanske SEC. Så du kan si at det har virket som
en forsterkende multiplikator på et marked som lenge har ventet på noe som
skulle trigge et bullmarked, skriver Kjos-Mathisen.
SEC er det amerikanske finanstilsynet.
Atkins overtar etter Gary Gensler
20. januar i år. Administrerende direktør i Firi, Thuc Hoang, forklarer at Gensler
har vært utydelig og gått etter kryptomarkedet, både selskaper og prosjekter
uten å gi veiledning på hvordan man kan bli regulert.
– Under
presidentvalget så var Trump veldig klar om at han ønsket å fremme USA som en
nasjon som tok bitcoin seriøst. Mål om å få til en bitcoin reserve plan hvor
USA vil kjøpe og holde bitcoin som sikring mot inflasjon, for å unngå å måtte
printe opp mer dollar for å nedbetale egen gjeld og på sikt styrke dollaren,
forklarer Hoang i en epost til BankShift.
Bull Jensen er enig i
poengene til både Kjos-Mathisen og Hoang. Han poengterer at hvis USA bygger en strategisk bitcoin-reserve, så
vil også andre land vurdere det og at investorer prøver å komme inn i forkant
for å sikre seg best mulig avkastning.
– Den siste viktige
driveren for veksten i bitcoin har vært bitcoinkjøp fra det børsnoterte
selskapet Microstrategy. De invester tungt i bitcoin og er blitt en ekstremt
populær aksje. Det har gjort at Microstrategy har kunnet utstede nye aksjer og
ta opp gjeld for å kjøpe bitcoin for milliarder av dollar, skriver Bull Jensen.
Lien effekt av halvering
I første delen
av 2024 skjedde det to store ting med bitcoin. Den første var at amerikanske
myndigheter åpnet for at børshandlede fond kunne kjøpe bitcoin. Deretter ble belønningen
til dem som regner ut regnskapet over bitcoin-transaksjoner halvert (se
faktaboks). Ingen av delene førte direkte til oppgang i prisen.
– Forventningene
fra Bitcoin ETF'ene gav ikke prisveksten som man så i første kvartal 2024, og
når bitcoin utvinningen halveres så betyr det også at prisen enten måtte dobles
eller kostnaden for utvinning måtte gå ned. Ingen av delene skjedde, bitcoin
prisen gikk vertikalt noe som gjorde at de operatørene som hadde for dårlig
kontroll over kostnadene sine endte med å måtte stenge ned. Det er noen i Norge
som endte på denne måten, skriver Hoang i Firi.
Operatørene han
sikter til er de som regner
ut regnskapet over bitcoin-transaksjoner. De har store maskiner som bruker mye
strøm. Bull Jensen i K33 poengterer at halveringene av bitcoinproduksjon historisk
har ledet til kursoppgang, ikke med en gang, men etter rundt et halvt år.
– Grunnen er at det
tar tid før den kumulative effekten av redusert produksjon begynner å bli
betydelig. Det skjedde også denne gangen. For hver halvering blir effekten
mindre og mindre og mange forventet nok at denne halveringen ikke skulle ha
noen betydning og/eller skulle ha blitt priset inn i markedet i forkant. Utover
effekten på tilbudssiden er halveringene viktige for å dra oppmerksomhet til
bitcoins absolutte knappet, som motiverer flere til å kjøpe, forklarer Bull
Jensen.
Økt innmelding
til skatteetaten
I slutten av fjoråret
meldte Skatteetaten at nordmenn hadde rapportert kryptoverdier for 17,3
milliarder kroner i 2023, opp fra 8,2 milliarder året før. Kjos-Mathisen i NBX
mener at oppgangen i hovedsak skylles tre faktorer;
– Det har blitt
enklere å rapportere kryptoinvesteringer, verdiene har økt så det som har blitt
rapportert tidligere har økt i verdi og sist og kanskje mest relevant, folk har
forstått at skatteetaten innhenter og får opplysninger fra kryptobørser
lokalisert i utlandet, resonnerer Kjos-Mathisen.
Firi har bygget
en egen skattekalkulator for kundene for å hjelpe dem til å melde inn skatten
riktig. Dette mener Hoang har en stor påvirkning på at disse tallene øker.
– Med
verktøy som er integrert og mer fokus på rapportering samt kontroll fra
Skatteetaten i kombinasjon gjør at flere melder inn kryptoformuen sin,
avslutter Hoang.
Denne saken ble først publisert på BankShift.no.
Slik blir bitcoin til
Bitcoin og mange andre kryptovalutaer, er desentralisert. Det vil si at det ikke finnes én aktør som har oversikt over transaksjonene som blir gjort med bitcoin. I stedet blir et regnskap produsert av en «miner», som kommer fra det engelske ordet for gruvedrift. Grunnen er at regnskapet til en av minerene blir utvalgt og mineren blir tildelt de 3,12 bitcoinene som blir produsert - det er slik nye bitcoin introduseres. Det finnes mange tusen minere som konkurrerer om å levere bitcoinregnskap, eller en blokk i kjeden. Det er opphavet til ordet blokkjede.