Ukraina-konflikten kan ramme det internasjonale samarbeidet i verdensrommet

Den amerikanske romfartsorganisasjonen Nasa sier at de ønsker å fortsette samarbeidet med russerne og at det ville være trist om det måtte avsluttes. Den europeiske romfartsorganisasjonen, Esa, undersøker på sin side virkningen av sanksjoner mot Russland og uttrykker bekymring for samarbeidet i verdensrommet.

– Akkurat nå går operasjonene som normalt, forteller Kathy Lueders, leder for Nasas bemannede romprogram.

Hun sier at Nasa ikke har fått noen tegn fra russiske kolleger om at de vil innstille driften.

Lueders forteller at teamene fra begge land er i konstant kontakt og at Nasa for øyeblikket får all den støtten de trenger fra Russland.

– Teamene jobber sammen akkurat som de gjorde for tre uker siden, sier hun.

– Vi har jobbet i slike situasjoner før, og begge sider har alltid operert veldig profesjonelt. De to landene fortsetter sitt fredelige forhold i verdensrommet, fortsetter Lueders.

En trist dag

Hun understreker at det vil være en trist dag for de internasjonale operasjonene hvis man ikke kan fortsette å jobbe sammen i verdensrommet.

Den russiske romfartsorganisasjonen Roskosmos har også tidligere understreket sitt ønske om å fortsette samarbeidet med USA i verdensrommet. Samarbeidet inkluderer blant annet vedlikehold av den internasjonale romstasjonen (ISS) og reiser til den.

For tiden jobber den tyske astronauten Matthias Maurer sammen med fire amerikanere og to russere på den menneskelige utposten.

I slutten av mars skal Nasa-astronauten Mark Vande Hei etter planen returnere til jorden i en russisk Sojuz-kapsel. Denne planen står foreløpig ved lag, sier Nasa-sjef Lueders.

Har ønsket en forlengelse

Spaceflightnow.com skriver at Nasa ønsker å forlenge levetiden til den internasjonale romstasjonen fram til 2030, slik at amerikansk industri får mer tid til å utvikle nye kommersielle romstasjoner i lav bane rundt jorden.

Den amerikanske romfartsorganisasjonen ønsker også lengre tid for den internasjonale romstasjonen for å få demonstrert ny teknologi for fremtidige oppdrag til månen og Mars.

Men selv om Nasa-tjenestemenn nå ikke melder om noen kortsiktige konsekvenser for stasjonens drift, gjenstår det altså å se hvordan den russiske invasjonen av Ukraina vil påvirke programmets planlagte drift fram til 2030.

Esa er bekymret

Den europeiske romfartsorganisasjonen undersøker på sin side hva slags virkninger sanksjonene mot Russland kan få for deres samarbeid med landet.

– Det tas nå mange vanskelige beslutninger i Esa med tanke på sanksjonene som regjeringene i våre medlemsland har iverksatt, skrev generaldirektør Josef Aschbacher på Twitter mandag.

Usikkerhet om ExoMars

Det europeisk-russiske romprosjektet ExoMars, som går ut på å lete etter spor av liv på den røde planeten, kan bli spesielt berørt.

De siste dagenes hendelser i Ukraina har skapt stor usikkerhet om ExoMars-programmet, som er ledet av Esa og Roskosmos.

Esa har uttalt at en oppskytning i år er svært lite sannsynlig på grunn av det spente klimaet og sanksjonene.

Den andre delen av oppdraget skulle starte i september med oppskytingen av roveren Rosalind Franklin. På grunn av pandemien ble oppskytingen utsatt. Nå kan den bli utsatt igjen – på grunn av krigen.

Roskosmos-sjef: Upassende

Teknisk ukeblad skriver denne uka at sjefen for den russiske romfartsorganisasjonen Roskosmos, Dmitrij Rogozin, har tilbakekalt ansatte fra Fransk Guyanas romsenter og utsatt oppskytningen av europeiske satellitter. Nylig kalte han også fortsatt samarbeid med USA «upassende», og han har advart om at situasjonen kan få alvorlige konsekvenser for den internasjonale romstasjonen, ISS.

Esa har kunngjort at de fullt ut vil implementere sanksjonene til sine medlemsland mot Russland på grunn av krigen i Ukraina.

Som svar på EUs sanksjoner har Roskosmos kunngjort at de foreløpig vil stanse samarbeidet om oppskytninger ved romsenteret i Fransk Guyana. Guiana Space Centre er oppskytningsbase for satellitter og romsonder.

Esa sier at de har tatt dette til etterretning og at de vil undersøke hvilke raketter som er best egnet for europeiske oppskytninger i hvert enkelt tilfelle.

(©NTB)