Varsler ny strategi og svarer kritikerne:
– Litt i stuss om hvorfor noe slikt blir tema

Innovasjon Norge er ifølge toppsjef Håkon Haugli nær en korrekt oppsummering av fjoråret hva gjelder tall, men strategien for de neste fem årene ble lagt allerede før jul. 

Den innebærer blant annet en strengere prioritering av bedrifter med skaleringspotensial. 

– Vi må vri våre aktiviteter, programmer og verktøy i større grad mot selskaper med et stor vekstpotensial. Vi skal bidra på deres skaleringsreise, sier Haugli til Shifter. 

Han nevner nye tiltak som aktive koblinger mellom norske tidligfase-bedrifter og internasjonale kunder, men også private investorer i utlandet. 

Alle prioriteringer innebærer imidlertid at noe prioriteres ned, understreker Haugli. 

– Det er ikke lett å peke på ett område som rammes, men det vil jo gå på bekostning av noe. Det vil i hvert fall bli en bevisst prioritering av de selskapene som vi vurderer har skaleringspotensial - kontra det å skulle jobbe med «alle». 

På spørsmål om hvilke type bedrifter som havner i den prioriterte kategorien, svarer han: 

– Det er mye snakk om enhjørninger, men de er bare toppen av isfjellet. 

– Det er alle selskapene som ligger under disse, som i sum vil utgjøre det næringslivet vi skal leve av fremover. Derfor skal vi gjøre alt vi kan for at de skal lykkes. Det er vår nummer én prioritering i den femårsperioden som ligger foran oss. 

Andre viktige prioriteringer de neste fem årene, henger ifølge Haugli sammen med ovennevnte. 

– Det handler om internasjonalisering og eksport. Vi trenger også et større mangfold av bedrifter, og flere norske bedrifter som lykkes med internasjonal handel. Vi er også opptatt av produktivitet. Norge må i mye større grad ta i bruk avansert teknologi, og her kan vi spille en rolle ved å bidra til både kompetanse og kapital som risiko-avlaster bruken, sier han. 

– Stor sympati med gründerne

Haugli ser tilbake på et år med særlig stor etterspørsel etter Innovasjon Norges virkemidler i et tøft kapitalmarked, men også et politisk opprør blant norske gründere. 

– Skal vi lykkes med entreprenørskap og skalering, er det mange ting som må være på plass. Det er en bred vifte av politiske spørsmål vi bør være opptatt av, og skatt tar mye oppmerksomhet, og det med rette, vil jeg mene, sier han. 

– Samtidig har det nok gått på bekostning av andre ting. 

Han snakker videre samarbeid mellom små og store bedrifter, inkubatorer og «flere ting», men hevder hele økosystemet har blitt veldig mye bedre de siste fem til ti årene. 

– Uansett hvor de politiske vindene blåser, er det viktig at vi ikke får tilbakeslag også på disse tingene. Det bekymrer jeg meg for, sier Haugli. 

Som et slags bindeledd mellom gründere og staten, føler han på et visst ansvar, men sier:

– Det viktigste jeg og vår organisasjon gjør, er å gjøre den jobben vi skal gjøre - og gjøre den godt. Vi skal bidra til et velfungerende økosystem, og det føler jeg at vi gjør på mange måter. Spørsmål om skatt ligger ikke hos oss, og da kan det være frustrerende at flasketuten sendes i vår retning. 

– Samtidig har vi stor sympati med gründerne, og skal gjøre det vi kan. Så om ikke et direkte ansvar, kjenner jeg i hvert fall på hvor viktig vårt samfunnsoppdrag er, å bidra til flere gründere og at de lykkes.

Forsvarer virkemiddelapparatet 

Likevel så flere seg lei på det såkalte virkemiddelapparatet i året som gikk. Kritikerne, av også Nysnø, Investinor og Siva, mener gjerne at det er ineffektivt at staten skal dele ut midler til nye prosjekter. 

Før jul var det lånene til batterifabrikken Morrow som fikk gjennomgå. Finansco-partner og samfunnsdebattant Eirik Furuseth var skeptisk til at lånene er gitt på det Innovasjon Norge omtaler som «markedsmessige vilkår». 

– Hvis det er det, hvorfor har de ikke bare lånt i markedet da, spør han i en post på Linkedin hvor han tar til orde for at Innovasjon Norge bør legges ned. Investoren ønsker samme skjebne for Nysnø og Investinor. 

Han viser også til Nettavisens artikkel om en arbeiderpartipolitiker som jobbet fulltid med valgkamp mens hun fikk direktørlønn av Innovasjon Norge. 

Furuseth er heller ikke alene om å «teste» utspillet om at Innovasjon Norge må legges ned. Mangeårig Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde tok nylig til orde for å «legge ned Innovasjon Norge og la banker og privat kapital vurdere bærekraften i gründerprosjekter». 

Den tidligere sjefen for det statlige oppkjøpsfondet Argentum, Joachim Høegh-Krohn, deler også denne oppfatningen. Til gründer Paal Friele Grungs podcast uttalte også han at Innovasjon Norge bør legges ned. 

– Jeg er litt i stuss om hvorfor noe slikt blir tema, sier Haugli og vil minne samtlige om at vi lever i en tid hvor innovasjonen aldri har vært viktigere. 

– Norge står overfor en stor omstilling av vår økonomi. Nye løsninger skal ikke bare forskes på, men også tas i bruk, og de må skaleres opp, og alt dette haster veldig. Da er det, syns jeg, underlig å rette oppmerksomheten mot å ville fjerne den verktøykassa som skal bidra til nettopp dette, sier han. 

– Lett i frustrasjon å ty til radikale forslag

Haugli understreker at en diskusjon om hvordan apparatet er rigget, selvsagt er velkommen. Han tar på alvor alle tilbakemeldinger som kommer, men mener det ikke kan dreie seg rundt «enten eller». 

– Alle land har den type aktører som den vi representerer, og det er det en god grunn til. Det handler om markedssvikter. Risikoen for en enkelt aktør innen forskning og innovasjon, er for stor, sier Haugli. 

– Samtidig er det i offentlighetens interesse å lykkes med entreprenørskap, i tillegg til å bringe frem nye løsninger. Det løftet blir for tungt for enkeltaktører.

Han er også enig i at effektivisering er viktig, og legger til at de har gått fra 40 søknadsskjemaer til fire, men mener historiene om at virkemiddelapparatet er tungvint, ligger noe tilbake i tid.

– Jeg tror heller ikke alle har en helt korrekt oppfatning av hva vi gjør. Alt vi gjør, er også risikoavlastning. Én krone fra Innovasjon Norge, matches med halvannen krone fra det private. Hvis ikke private investorer har tro på selskapet, vil heller ikke vår finansiering utløses, sier Haugli og fortsetter: 

– Men det er nok lett i frustrasjon å ty til radikale forslag som å legge alt ned. 

– Risikoen ved det, er å kaste ut noe som faktisk fungerer. Vi utfører hvert år grundige og eksterne målinger av arbeidet til Innovasjon Norge, og vi vet at det vi gjør virker, sier han.