Gründermeldingen
Vestre har samlet innspill til ny stortingsmelding om startups– få kommer fra gründerne selv
Næringsministeren ønsket innspill fra gründere og oppstartsbedrifter fra hele landet i utarbeidelsen av gründermeldingen. Fikk han det?
Publisert
15. mars gikk fristen ut for å sende inn skriftlig innspill til regjeringen til den såkalte «gründermeldingen» – den første stortingsmeldingen om gründere og oppstarts-bedrifter som skal legges frem i løpet av året.
En rekke startup-klynger, universiteter, investorer og andre aktører i økosystemet har dermed sendt inn forslag til hvordan næringsminister Jan Christian Vestre kan gjøre Norge til «verdens beste land å starte og drive virksomhet i» – som er det uttalte målet til regjeringen.
Dersom man går gjennom listen med skriftlige tilbakemeldinger, er det imidlertid lite som tyder på at Vestre har klart å få kjente startup-fjes til å engasjere seg ved å sende inn innspill i denne omgang.
Trolig har han likevel fått med seg en god del meninger i løpet av hans innspills-turné, som han har gjennomført den siste tiden, der han blant annet har han besøkt Tromsø, Bergen og Trondheim, i tillegg til Oslo.
I tillegg har nok mange av de som har sendt innspill, deriblant startup-klyngene, tenkt at de uttaler seg på vegne av flere bedrifter.
Mer risikokapital
Mye av det som tas opp og foreslås, er kanskje ikke spesielt overraskende for den som har fulgt med.
Tilgang på risikokapital og kvalifisert arbeidskraft – og ikke minst ulike skatte-problemstillinger – er både noe som ofte tas opp i innspillene og i sakene Shifter har dekket den siste tiden.
At staten må legge til rette for et sterkere venture-miljø og tiltrekke mer risikokapital til Norge, er en gjenganger.
Spesielt viktig er det å tiltrekke VCer som har erfaring med å bygge internasjonale vekstselskaper.
«I dag er det for få aktører, for få med erfaring fra internasjonalisering, for få med domene- og spisskompetanse og generelt er det for få som har venturekompetanse», skriver Startuplab i sitt innspill.
Startuplab, Momentum og Abelia foreslår derfor at staten må fortsette å tilføre investeringskapital – gjennom såkalte fond-i-fond-ordninger, direkteinvesteringer og gjennom offentlige anskaffelser – for å stimulere flere venture-aktører.
«Staten bør tilføre langt mer kapital til både Investinor og Nysnø. Kapitaltilførselen må være langsiktig og forutsigbar. Det er det ikke i dag», skriver Startuplab og videre:
«Statlige investeringselskaper bør påta seg rollen som «lead investor» – den første profesjonelle investoren som går inn i et nytt fond. Dette vil ha en viktig og utløsende effekt på privat kapital».
«Norske offentlige kapitalvirkemidler som Investinor, Nysnø og Argentum spiller en helt avgjørende
rolle for kapitaltilgangen og vekstforholdene til unge norske teknologibedrifter. Fremover er det
avgjørende å sikre forutsigbarhet og langsiktighet i disse virkemidlene», skriver foreningen Abelia.
Skatt
Skatt ligger ikke på næringsministerens bord, men det er likevel et tema som opptar mange i startup-miljøet.
I forrige uke raste flere sentrale aktører mot et forslag om endringer i den såkalte «exit-skatten» fra regjeringen.
Også i innspillene går flere sterke meninger om skatt-problemstillingene, og spesielt formueskatten, også igjen.
«Den norske formuesskatten kan slå spesielt hardt ut for nye bedrifter med høy verdivurdering, som fortsatt er i investeringsfasen. Dette kan bidra til at gründere må vanne ut eierskapet gjennom aksjesalg for å dekke skatteregningen», skriver Abelia.
LES OGSÅ: Ny exit-skatt: Gründere spør seg om de bør flytte ut av Norge før oppstart.
Foreningen foreslår derfor: Utsatt formuesbeskatning ved underskudd, bruk av snittverdier for å beregne formue, og skjerming av bedrifter for å unngå at visse investeringer fører til formue-skatt for eiere.
Også Startuplab mener regjeringen må «rydde opp» i beskatningen av startups:
«Regjeringen bør: Videreutvikle dagens opsjonsskatt til å bli et enda sterkere virkemiddel for å tiltrekke seg og beholde arbeidskraft. Endre formueskatten for oppstartselskaper. I dag har den en utilsiktet effekt som rammer mange av de mest suksessfulle selskapene og gründerne. Fjerne den ekstraordinære arbeidsgiveravgiften og vurdere lavere avgiftsnivå for gründerselskaper».
Tilgjengelig arbeidskraft
Tilgangen på kvalifisert arbeidskraft blir pekt på som en utfordring blant flere. Abelia trekker frem den midlertidige økningen i arbeidsgiveravgiften på høyt kvalifisert arbeidskraft, som et eksempel på tiltak som ikke har fremmet mer tilgang.
«Mangel på kompetanse og talenter, spesielt innen teknologi og IT, bremser utviklingen for vekstbedrifter», skriver Oslo Business Region.
Nettverket og flere andre foreslår derfor å fjerne arbeidsgiveravgiften (som foreløpig er under utfasing) helt, samt forenkling av prosessen knyttet til å skaffe arbeidsvisum.
I tillegg foreslås det bedre opsjonsordninger for å incentivere kompetent arbeidskraft til å jobbe i oppstarts- og vekstselskaper:
«Undersøkelser viser at
bedrifter hvor ansatte er medeiere i gjennomsnitt er mer innovative og omstillingsdyktige. En
rekke andre land har insentivordninger som styrker ansattes medeierskap i egen bedrift, og
Norge bør også ha ordninger som stimulerer til dette – også for bedrifter som går utover
begrensningene i opsjonsskattemodellen», skriver Abelia.
Kvinnelige gründere og investorer
Flere av aktørene påpeker også behovet for flere kvinnelige gründere og investorer i startup-miljøet.
Det blir blant annet vist til en rapport fra investeringsselskapet Unconventional Ventures som kom tidligere i år, som slo fast at kun 0,9 prosent av den totale investeringskapitalen i Norden gikk til kvinnelige entreprenører.
LES OGSÅ: 21 kvinneledede oppstartsselskaper å se opp for.
Blant det som foreslås som tiltak, finner man noen «krav»:
«Vurdere endringer i minstekravene til investeringer i konsesjonsbelagte fond (eks. EuVECA) slik at flere kvinner får muligheten til å investere. I dag er kravet 100.000 Euro», foreslår Startuplab.
«Et krav om 50% kvinner som “Investment Lead”/senior roller i investeringsorganer som staten eier/finansierer» og «Legg inn oppfordring/krav om at mangfold i bedrifter staten kjøper fra», foreslår Oslo Business Region.
«Det bør utredes om krav eller ekstrainsentiver kan legges til deler av virkemiddelapparatets
ordninger for å mobilisere til kvinnelig deltakelse i oppstartsbedrifter og kapitalinnhenting», skriver Abelia.
