Dette er hva Dan Ouchterlonys nye kolleager i Telenor kan vente seg. Mens mannen selv forventer å gjøre stort sett de samme tingene i Telenor Amp som han drev med i Schibsted Ventures, kan tankesettet hans bli nytt for de andre.
– Jeg er ikke ansatt for å spre om meg av detaljkunnskap jeg har med fra Schibsted, det handler mer om mindsettet, og hva som kreves for å få en stor virksomhet til å bygge verdier og nye selskaper. Jeg tar med meg gründer-approachen og hvordan man går frem, hva som kreves av langsiktighet og godt håndtverk, sier han.
En annen kultur
– Du er såvidt i gang, men har du merket noe til kulturforskjeller så langt?
– Det er forskjell på Schibsted og Telenor. Det er en annen kultur. Alle er vennlige så klart. Det mest overraskende er egentlig bredden og størrelsen på Telenor som spenner over så mange land og har så mange millioner kunder.
– Gründerkulturen som Schibsted er kjent for, skal jeg ta med meg. Vi skal ta noen steg i den retningen i Telenor uten å forlate det unike med Telenors kultur. Vi må bygge bro mellom dem. For at Telenor skal forbli relevant i lang tid må vi sikre en unik verdi, gjennom distribusjon, varemerke, global reach og skala på innkjøp.
– Og jeg skal være broen mellom konsernet og gründerverdenen.
Finner nytt for næringer i solnedgang
Det er noen mindre hyggelige likheter også mellom hans gamle arbeidsplass, bygget på papiraviser i nedgang, og den nye, bygget på utdaterte telemonopol.
I Schibsted Ventures var det Ouchterlonys jobb å bidra til å sikre fremtiden gjennom å investere i det som tar over for de gamle inntektsstrømmene. Også i Telenor skal han videreforedle en portefølje på mellom 10 og 15 milliarder kroner med blikk mot fremtiden.
– Kjernevirksomheten innen telekom har endret seg over tid. Det som kanskje var viktigste før, som broadcasting, satellitt og direct to home, er kanskje ikke kjerne lenger. Så da tenker jeg man må endre litt på tilnærmingen, sier han.
Selv om han protesterer mot at telekom er en solnedgangsindustri, er han enig i at næringen er under press for tiden.
– Det er høy og global konkurranse i en kapitalintensiv industri. Og det var ikke telekom som ble Google eller Apple. Samtidig er det en samfunnskritisk og lønnsom bransje med gode marginer. Vi er mange som har lurt på hvem som skal ta over, men 2G og 3G kom og gikk, og telekom er fortsatt her. Og det kan vi bygge andre virksomheter på, det var derfor jeg tok utfordringen.
Strategien fremover er å tenke langsiktig og strukturert
– I hvilken grad er du sikker på at Telenor vil ha stamina til å investere fremover?
– Jeg hadde ikke tatt oppdraget hvis jeg ikke hadde tro på støtte internt. Så har vi jo en stor portefølje å starte med, sier han.
– Mange techselskaper er i pengeskvis nå, eller blir det om kort tid. Hva tenker du om timingen med å starte opp Telenor Amp nå?
– På den ene siden er det utfordrende. Fokus blant investorene er på risiko nå, og det handler om å være effektiv og spare inn der man kan. Så er det jo en pågående krig i Europa også. Det er alltid vanskelig å nå gjennom med budskapet at man skal bygge noe nytt, men kanskje ekstra vanskelig nå. Samtidig vil Telenor Amp helt sikkert komme over mange muligheter når andre er mindre risikovillige.
Ouchterlony har vært med på flere opp- og nedganger i markedene.
– Er vi nær bunnen nå?
– Nei, det tror jeg kanskje ikke. Det gjenstår en del justeringer i det unoterte markedet i hvert fall. Men det vil fikse seg. For fem-seks år siden ville jeg vært mer bekymret for gründermiljøet i Norden enn jeg er i dag.
Fra den spede begynnelsen som televerkl televerket i Norge, er historien om Telenor litt som eventyreren som dro ut og tok verden med storm. Selskapet har fortsatt 170 millioner kunder globalt.
– Vil Telenor Amp lete etter caser i Asia?
– Vi har definitivt et globalt nedslagsfelt. Men som organisasjon er vi basert i Norden, og vårt investeringsunivers er først og fremst her. Når det er sagt, så kan vi gjerne ha et globalt utsyn.
– Så dere kan komme til å investere i India?
– Nei. Vi ser etter nordiske selskaper som kan ekspandere globalt.
Tingenes internett tar tid
Begrepet «tingenes internett» eller iot (internet of things) fikk aldri rosende omtale av lingvister. Gjennombruddet kommersielt har også latt vente på seg.
– Iot har vært et viktig satsingsområde for Telenor og inngår fortsatt i porteføljen til Telenor Amp. Hvilke trender ser du på dette området fremover?
– Det skulle ta over verden for 20 år siden da jeg var på Kungliga Tekniska högskolan, så det er med en viss skuffelse at jeg konstaterer at vi ikke har kommet lengre. Samtidig går utviklingen ekstremt fort nå. Det er oppkoblede dingser overalt. Mye er på wifi, men stadig mer kommer på mobilnett også.
Det er en trend som Ouchterlony kommer til å følge tett.
– Veldig mye skjer på mobilnett-området nå. Det er en del unike ting som man trenger mobilnett for å gjøre.
Oppkoblede biler er kanskje den mest åpenbare.
– Bruken var nokså enkel for noen år siden, nå blir den stadig mer kompleks, med ulike typer behov. Mye data til underholdning selvsagt, men etter hvert også selvkjørende biler og andre avanserte krav.
– 5G har vært løftet frem som den store redningen for telekombransjen i flere år allerede. Hvorfor er det en game changer?
– Det er mange grunner til at man har store forventninger til 5G. Teknologien gir mulighet for mange flere enheter der ute. Man trenger heller ikke ha fysiske brikker i enhetene lenger, du kan styre det hele digitalt. Så sender du og får svar raskere med 5G, som gjør det mulig med realtids-krevende applikasjoner.
Ellers nevner han IT-sikkerhet som et interessant eksempel på en bransje som har fått økt aktualitet de senere årene.
I gang med å bygge teamet
– Vi har et bra team som skal ekspanderes med investeringsdirektører og CFO. Allerede har veldig mange latt høre fra seg, sier han.
– Kommer du til å rekruttere fra din gamle arbeidsgiver?
– Nei, jeg har lovet å ikke stjele folk, men dersom noen søker seg hit, skal jeg absolutt vurdere dem. Når det er sagt så handler det om å bygge noe nytt her, ikke flytting av folk.
Markedsplasser i porteføljen
I porteføljen er det selskaper som Telenor anslår er verdt mellom 10 og 15 milliarder kroner. 16 selskaper og fond. Planen er å optimere, foreldre og fornye porteføljen.
– Ja, porteføljen skal fylles opp og forvaltes. Vi skal gjøre en god jobb med å drive de vi har, og så skal vi fornye.
– Flere av investeringene er innen markedsplasser, en gammel paradegren for Schibsted. Vil det være et satsingsområde fremover?
– Telenor har hatt en aktiv strategi om å investere i markedsplasser i lengre tid. Både asiatiske Carousel og fondet FJ Labs som er spesialisert på markedsplasser, er i porteføljen. Men planen er ikke å gå tyngre inn i det og classifieds fremover.
Ouchterlony gjetter at fondets Telenor Amps første nye investering kan avdekkes i løpet av første kvartal 2023.
