Visesentralbanksjef Ida Wolden Bache .
Visesentralbanksjef Ida Wolden Bache .

Visesentralbanksjef Ida Wolden Bache om norske planer for en «e-krone» og hypen rundt kryptovaluta

Selv om vi nesten ikke bruker den til å betale med lenger, vet alle hva en norsk hundrelapp symboliserer. Så hva skjer om den blir erstattet av en digital utgave? Kan man innføre en «e-krone» uten å skape uønsket finansiell «disrupsjon»? Det er et spørsmål Norges Bank bruker mye tid på å besvare.

Publisert Sist oppdatert

– Norges Bank søker jo stabilitet. Vi skal opprettholde en stabil pengeverdi og et sikkert og effektivt betalingssystem. Vi ønsker ikke å skape disrupsjon som kan true stabiliteten. Samtidig er det ikke til å stikke under stol at det å innføre digitale sentralbankpenger (DSP) potensielt kan få stor betydning for finansmarkedet. Det er avgjørende hvordan utformingen av disse pengene blir, sier visesentralbanksjef Ida Wolden Bache til Shifter.

– Når vi ser på ulike måter å utforme DSP, prøver vi å begrense risikoen for at DSP skal få store konsekvenser på bankenes finansieringsmuligheter, sier Bache.

Hun har takket ja til å svare på Shifters spørsmål om hvordan det går med Norges Banks planer om å innføre «e-krone», sammen med fagekspertene Knut Sandal og Peder Østbye. Men hos Norges Bank blir det ikke kalt «e-krone» enda. Der er det digitale sentralbankpenger, eller DSP, som gjelder.

Bruker føre var-prinsippet

DSP er blitt utredet i mange år, og det er foreløpig laget to rapporter; en i 2018 og en i 2019, en tredje er ventet i vår. Den offisielle linjen til Norges Bank er at den «vil utstede kontanter så lenge det er hensiktsmessig». Når det vil skje, er banken imidlertid lite villig til å si noe om.

– Når vi utreder dette nå, er det ikke fordi vi ser et akutt behov for det, men for å være føre var. Kreves det tiltak fra oss som sikrer at vi kan betale sikkert og effektivt med norske kroner også i fremtiden?

– Det fører til noe viktige spørsmål vi må stille oss. Er det behov for disse pengene, eller er dagens løsninger tilstrekkelige? Mister vi noe vesentlig dersom kontantene forsvinner? Er det slik at sentralbankpenger, som er en fordring på sentralbanken, er vesentlig for tilliten til pengene og til et sikkert betalingssystem, sier Bache.

Det ikke til å stikke under stol at det å innføre digitale sentralbankpenger potensielt kan få stor betydning for finansmarkedet

Ida Wolden Bache, visesentralbanksjef

Hun peker på at kontanter har noen viktige egenskaper, som kan være verdt å beholde også i fremtiden; de er et kredittrisikofritt alternativ til bankinnskudd, de er et tvunget betalingsmiddel som kan brukes av alle og de er en beredskapsløsning om betalingssystemene havarerer.

En av 25 betalinger blir gjort kontant

Når under fire prosent av alle betalinger i Norge blir gjort med kontanter, er det ikke rart at Norges Bank vurderer fremtiden til de fysiske sentralbankpengene – det vil si norske sedler og mynter.

Norges Bank er i godt selskap. Omtrent 80 prosent av verdens sentralbanker gjør det samme. Noen har kommet godt i gang. Kina har for eksempel allerede begynt å dele ut digitale yuan til befolkningen, og Sverige startet i fjor et pilotprosjekt som ser på mulighetene med en e-krone.

Men de aller fleste er omtrent på Norges nivå – i tenkeboksen.

Liker ikke private valutaer

Nedgangen i kontantbruk er imidlertid bare en av årsakene. Fremveksten av kryptovaluta, som Bitcoin og såkalte «stablecoins», det vil si kryptovaluta som knytter verdien til en kurv av valutaer, gull eller dollar, påvirker også sentralbankenes planer.

Det mest kjente eksempelet er det Facebook-initierte prosjektet Libra, som nå har byttet navn til Diem og fjernet seg fra koblingen til Mark Zuckerberg og Co. Det at det etablerer seg globale private valutaer, der private aktører garanterer verdien, er noe sentralbankene ikke er overdrevet glade for.

– Valutastabilitet er helt sentralt for markedsøkonomien, og sentralbanker har en unik posisjon for å tilby det. Om det trengs digitale valutaer, er det sentralbankene som skal stå bak dem, sa Augustín Carstens, i en tale i slutten av januar.

Han er sjef for Bank of International Settlements, som kan sies å være sentralbankens sentralbank. Bemerkningen kom i en tale han holdt om digital valuta og fremtidens monetære systemer. I Carstens’ kommentar ligger det implisitt at det er sentralbankene som er til å stole på, i en verden der betalingssystemene internasjonaliseres og får nye aktører.

Kryptovaluta har beskjeden stilling

Om det trengs digitale valutaer, er det sentralbankene som skal stå bak dem

Augustíns Carstens, sjef for Bank of International Settlements, (sentralbankenes sentralbank)

På Internett er det nærmest opplest og vedtatt at Libra/Diem vil bli lansert i løpet av 2021, kanskje allerede de nærmeste månedene. Hva vil en slik lansering bety for Norges Bank?

– Det er et spørsmål vi selv stiller oss. I dag har kryptovaluta en veldig beskjeden stilling i betalingssystemet. Mange kryptovalutaer har vært mer å betrakte som spekulasjonsobjekter. De har ikke vært veldig praktisk anvendbare i betalinger og har hatt store verdisvingninger, sier Bache.

– Libra/Diem, som i utgangspunktet skal ha en mer stabil verdi, koblet til en kurv av valutaer eller en enkeltvaluta, kan være mer attraktiv. Ikke minst om den får et brukervennlig grensesnitt og tilbys på plattformer som mange mennesker allerede er på, fortsetter hun.

Tror på begrenset gjennomslag

Bache tror likevel at gjennomslaget i Norge vil være begrenset. Det har mye med tilliten og valutakursrisikoen å gjøre.

– Store globale aktører har utgangspunkt for å ta posisjoner i betalingsmarkedene i ulike land. Samtidig vil det fortsatt være slik at vi betaler vår skatt og får vår lønn i norske kroner. Det vil ikke slike nye valutaer endre på, og da vil bruk av dem innebære en valutakursrisiko, sier Bache.

Hun legger til at det også vil være mer krevende for slike nye penge- og betalingssystemer å få en stor markedsandel i land hvor pengeverdien er stabil og betalingssystemet fungerer.

– Men ved grensekryssende betalinger kan det definitivt få en funksjon også i Norge.

– Tror du at kryptovaluta noen gang vil bli et reelt betalingsalternativ?

– Det skal jeg være veldig forsiktig med å uttale meg om. Det jeg har observert så langt, er at de store svingningene i kryptovalutaene gjør dem lite egnet til å bruke som betaling eller som verdioppbevaring. Jeg har ikke ønsket å oppbevare mine verdier i Bitcoin, sier Bache.

– Men det er i et norsk perspektiv. I land med mindre velfungerende betalingssystem og svakere tillit til systemet, tror jeg at omfanget og gjennomslaget av kryptovalutaer og «stable coins» vil kunne være større, sier hun.

Kan svensk e-krone true norsk?

– Sverige blir jo omtalt som et av landene som ligger lengst fremme. Hva skjer om Sverige innfører en e-krone før Norge har tatt en endelig beslutning?

– Om andre land innfører DSP, kan det få konsekvenser for Norge, blant annet for den kost/nyttevurderingen vi gjør av å innføre DSP. Men vi har ikke et konkret bilde av hva det kan føre til. Det er avhengig av betingelsene de som innfører DSP setter. Om det, for eksempel, er åpnet for andre lands innbyggere å bruke det, sier Knut Sandal, og legger til:

– Vi ser ikke på det som en konkurranse.

– Om vi for sakens skyld sier at Norges Bank bestemmer seg for å innføre DSP. Hvordan vil jeg som privatprerson, som stort sett bruker kort til å betale med, merke forskjellen?

– I det daglige vil du merke lite. DSP, akkurat som kontanter, vil fortsatt være en fordring på sentralbanken. Når du betaler med kort i dag, er det koblet til ditt bankinnskudd, og er dermed en fordring på din bank. Hvis du du bruker det samme kortet til å betale med digitale sentralbankpenger, vil du isteden betale med en fordring på Norges Bank, sier Sandal.

Men akkurat den lille forskjellen, til hvem fordringen skal rettes, er noe av det som har størst potensial til å skape problemer for Norges Bank - og det som gjør at den tar seg god tid til å tenke gjennom hvordan de digitale sentralbankpengene skal utformes.

I det daglige vil du merke lite. DSP, akkurat som kontanter, vil fortsatt være en fordring på sentralbanken

Knut Sandal, fagekspert Norges Bank

Tre typer av sentralbankpenger

Kort fortalt finnes norske penger i tre former. To av dem, kontanter og sentralbankreserver, skapes av Norges Bank. Sentralbankreserver, er elektroniske penger som bare bankene kan eie. Det finnes på konti i Norges Bank og som brukes til oppgjør mellom bankene. Den tredje er bankinnskudd, eller kontopenger, og skapes av private banker når de gir lån til en kunde.

Etter å ha sett på mange ulike måter å utforme DSP på, har det utkrystallisert seg to hovedspor for Norges Bank: E-pengesystemer og tokenbaserte registerløsninger.

I e-pengesystemet ser Norges Bank for seg at også privatpersoner får en konto i Norges bank, eller i et eget system som banken ikke drifter, men har kontroll over.

– Det kan ligne på Paypal, men der det du har stående på kontoen er en fordring på Norges Bank, ikke på din bank, som det er med vanlige kontoinnskudd i dag, forklarer Knut Sandal.

– Det er et eksempel på at vi må være nøye med hvordan vi skal utforme en digital valuta. Om DSP på en slik konto, blir et for godt substitutt til kontopenger, kan vi risikere å få en mer ustabil finansieringssituasjon for bankene. Potensielt kan det få store konsekvenser for finansmarkedet, sier Bache.

Kronen kan bli et token

Det andre hovedsporet, tokenbaserte registerløsninger, henter mange elementer fra kryptoverden og blokkjedeteknologin, men med en avgjørende forskjell. Systemet er ikke desentralisert, Norges Bank vil ha kontrollen.

– Dette betyr at Norges Bank utsteder tokens, som er en slags elektronisk speiling av kontanter og kontantenes egenskaper, hvor verdien ligger i selve tokenet. Den som har kontroll over tokenet er den eier pengene, sier Sandal og fortsetter:

– I tillegg vil det være et register (også kalt ledger, red. anm.) hvor disse tokene ligger, og som registrerer hvordan de beveger seg fra et punkt til et annet punkt.

Sandal forklarer også at løsningen kan bygges slik at et token blir et like anonymt betalingsmiddel som en hundrelapp, men blant annet av hensyn til bekjemping av hvitvasking av penger, er sannsynlig at banken ville foretrekke et system som gir informasjon om identitet.

Anonymitet eller ikke, det er spørsmålet

Vil dette bety at vi i fremtiden kan miste våre digitale sentralbankpenger på samme måte som vi mister sedlene om vi taper bort lommeboken?

– Om vi tenker på registeret, vil det ikke drives desentralisert som en kryptovaluta. Pengerepresentasjonen vil være en fordring på Norges Bank, så økonomisk sett vil det være noe helt annet enn en kryptovaluta, sier Peder Østbye

– Den kryptografiske infrastrukturen ligner på en kryptovaluta. Du har en privat kryptografisk nøkkel for å disponere over dine midler. Mister du nøkkelen, har du mistet pengene. Men siden dette er et register vi ville ha kontroll over, er det mulig å se for seg en løsning der den som kan dokumentere eierskap til nøkkelen. Vi kunne i prinsippet slette en oppføring og dele ut en ny, forsetter Østbye.

– Det kommer litt an på hvilke egenskaper vi til slutt ønsker at DSP skal ha. Ønsker vi at DSP skal ha visse anonymitetsegenskaper vil du måtte kunne miste penger.

Vi er fortsatt et stykke unna å ha nok kunnskap til å kunne ta en beslutning om innføring

Ida Wolden Bache, visesentralbanksjef

Det viktigste svaret må vi vente på

Hvilken vei Norges Bank til slutt ender på, gjenstår å se. Den tredje prosjektfasen som skal gi noen pekepinn om hvilke tekniske løsninger banken til slutt ser for seg, går mot slutten og Knut Sandal regner med at rapporten vil bli klar i løpet av våren.

– Betyr det at vi da endelig får vi vite om Norges Bank vil anbefale å innføre DSP eller ikke?

– Det ligger nok lenger frem i tid. Det vil først være en beslutning hvordan vi skal utrede videre. Vi er fortsatt et stykke unna å ha nok kunnskap til å kunne ta en beslutning om innføring. Detter er et også spørsmål som må han en politisk forankring, avslutter Ida Wolden Bache.

Powered by Labrador CMS