Oljefondet ber om regelendring: Lei av å gå glipp av tech-milliarder

Selskaper som Slack og Spotify endrer spillereglene på børsen. Nå ber Oljefondet departementet om mer spillerom i investeringstrategien.

Muligheten til å investere i selskaper før børsnotering kan legge til rette for bedre utnyttelse av Oljefondets særtrekk og ivareta hensynet til en effektiv gjennomføring av forvaltningsoppdraget, mener både visedirektør Jon Nicolaisen i Norges Bank og administrerende direktør Yngve Slyngstad i NBIM.

I et brev til Finansdepartementet, som ble offentliggjort onsdag, gjør duoen rede for sine erfaringer med regelendringen fra 2011 som tillot fondet å investere i unoterte selskaper "hvor styret har uttrykt en intensjon om å søke børsnotering".

Konklusjonen er klar: "Muligheten til å investere i større selskaper som ennå ikke er børsnotert gjør det mulig for fondet å bygge ønsket eksponering over en lengre periode."

Slack og Spotify

Det er flere forhold som tilsier at investeringsmulighetene til fondet bør utvides ytterligere, ifølge Nicolaisen og Slyngstad.

De viser blant annet til at det siden tidlig på 2000-tallet har vært et fall i antallet nye børsnoteringer, samtidig som flere selskaper tas av børs av ulike grunner. Børsnoteringer skjer også senere i selskapenes livsløp, når de har vokst seg store, enn tidligere.

"Utviklingen har av mange blitt satt i sammenheng med antatte fordeler ved å forbli i privat eie. Selskaper kan ønske å forbli i privat eie for å beholde kontrollen over beslutningene og eiersammensetningen," heter det i brevet.

I brevet vektlegges det også at kapitaltilgangen for private selskaper er bedre, blant annet gjennom fremveksten av statlige investeringsfond, store institusjonelle investorer, aktive eierfond og andre store selskaper som tilbyr langsiktig risikokapital. Teknologisk utvikling som har gjort det lettere for private selskaper og investorer å finne hverandre trekkes også frem.

"Som følge av økt tilgang på kapital for private selskaper, er ikke kapitalinnhenting i forbindelse med noteringen nødvendigvis lengre hovedformålet med en børsnotering," påpeker duoen.

Nylige eksempler på at motivasjonen for en børsnotering ligger andre steder enn i kapitalinnhenting, finner man blant annet hos Spotify (Børsnotert 2018) og Slack (Børsnotert 2019).

Begge gjennomførte kapitalinnhenting fra institusjonelle investorer under ett år før noteringen, og begge gjennomførte en direkte børsnotering, som betyr at selskapene ikke utsteder nye aksjer i den forbindelse.

I Norge er selskaper som Kahoot og Kolonial.no i nærheten av børsnotering, men Oljefondet har med dagens regler altså ikke lov til å investere i disse.

Ber om ny vurdering

I brevet til Finansdepartementet slår Nicolaisen og Slyngstad fast at ordlyden i dagens bestemmelse om at styret i potensielle investeringsobjekter skal ha uttrykt en intensjon om å søke børsnotering, bør endres.

I stedet bør fondet gis mandat til å investeres i unoterte aksjer i store selskaper som ennå ikke er børsnotert, mener de, men understreker at ny regulering samtidig må komme på plass.

Blant annet bør departementet sette en ramme for hvor stort omfanget av unoterte aksjer i selskaper som ennå ikke er børsnotert kan være, skriver duoen, og foreslår selv én prosent - som i dag tilsvarer omkring 95 milliarder kroner.

I tillegg bør hovedstyret fastsette rammer for minimumsstørrelse på selskapene det kan investeres i, og maksimum eierandel. Styet bør også kunne legge føringer på hvilke markeder slike investeringer bør gjøres i, skrives det i brevet.