Ny rapport fra Abelia og Venturekapitalforeningen gir politikerne den detaljerte oppskriften på en mer gründervennlig opsjonsskatt.

– Vi har sett det alle andre har sett. Dagens opsjonsbeskatning fungerer ikke. Hvis norske startups skal ha mulighet til å tiltrekke seg flinke folk internasjonalt, må den endres.  Ikke minst må vi skjele til våre naboland, og sørge for at våre selskaper konkurrer på like vilkår, sier Daniel Ras-Vidal i Abelia i forbindelse med torsdagens fremlegging av rapporten som foreslår vesentlige endringer i opsjonsskatten, som gjør det lettere å bruke eierskap i bedriften som en kompensasjon for lavere lønn.

Inntil nylig var opsjonsskatten et tema som de færreste politikere ønsket å ta i – mye på grunn av store opsjonsskandaler rundt 2000-tallet, der toppledere og styremedlemmer ble tildelt opsjoner over en lav sko, uten å ta noen reell risiko. På rekordtid har det imidlertid skjedd et stemningsskifte. Det er så å si tverrpolitisk enighet om at opsjoner er et virkemiddel som oppstartsbedrifter uten store midler til lønn, må kunne benytte seg av, for å konkurrere om de klokeste hodene. Og alle de store partiene vil ha endringer, begrunnet i behovet for omstilling.

– Dagens regime straffer disse oppstartsselskapene, og kan bli et mareritt for de ansatte slik systemet er i dag, sier Daniel Ras-Vidal, som er leder for Foreningen for innovasjonsselskaper i Abelia.

– Alle snakker om at dette må endres, her gir vi oppskriften, sier han.

Forslagene

Rapporten foreslår følgende endringer som vil gjøre det langt lettere for oppstartsselskaper å bruke opsjoner som virkemiddel for å lokke til seg kompetanse:

1. Gevinst på opsjoner i bedrifter med under 50 ansatte og under 100 millioner i omsetning utløser ikke lønnsbeskatning eller arbeidsgiveravgift. Først når aksjene som den ansatte har kjøpt gjennom opsjonen, selges, må man betale skatt på gevinsten. Da som skatt på kapitalinntekt, ikke lønn.

2. Selskapene som faller utenfor den første ordningen fordi de vokser raskt, skal uansett betale «rett lønnsskatt til rett tid». Skatten skal også her betales først når aksjen selges, slik at de ansatte har penger til å betale skatten. Selges aksjene til en lavere kurs enn antatt, skal den ansatte kun lønnsbeskattes for realisert gevinst.

3. I likhet med Sverige bør Norge innføre en «Verdipapirregel», som gir ansatte mulighet for å kjøpe opsjoner på kommersielle vilkår og oppnå kapitalbeskatning på opsjonsgevinster på linje med eksterne investorer, ikke måtte betale det som skatt på lønn som da er høyere. Forutsetningen er at det betales markedspris for opsjonen.

Betaler skatt med penger de ikke har

Noen av landets toneangivende startupinvestorer har sittet i utvalget, blant andre Karl-Christian Agerup og Alexander Woxen i Founders Fund, Johan Gjesdahl i Alliace og Ingar Bentsen i TheFactory, i tillegg til gründer Vegard Vik fra Kolonial.no og flere kjente skatteadvokater. Advokatene Sverre Hveding i Selmer og Harald Hauge i Harboe & Co la frem forslagene i rapporten.

– De ansatte i gründerbedrifter er ikke rike folk. Det er som oftest unge, hardtarbeidende folk uten mye penger, sa Hveding.

Han viser til at de ansatte i dag må betale lønnsskatt på inntil 46 prosent på opsjonsgevinsten – på et tidspunkt mange av dem ikke har penger. Selskapene får en arbeidsgiveravgift på toppen av dette igjen. Dersom selskapet går på dunken, får de ansatte med opsjoner riktignok et fradrag for kapitaltap, men dette er bare på 30 prosent.

– Staten tar sin del av kaka på gevinsten, men ikke sin del av tapet, påpeker Hveding, og legger til:

– «Rett skatt til rett tid» handler om å betale skatt på det man faktisk har tjent, når man faktisk har penger til det. Det burde være enkelt å kommunisere.

Advokat Harald Hauge i Harboe og Co hevder at forslagene ikke innebærer tap av totale skatteinntekter for staten.  Han viser til at en arbeidsgiver uansett får fradrag for utgifter til lønn, og at den reelle skatteinntekten derfor ligger på mellom 22 og 34 prosent.

– På opsjoner er det ingen som får fradrag, så hvis ansatte går fra lønn til opsjoner kan det til og med bli positivt for skatteinntektene, sier Hauge, og mener det er en «vinn vinn»-situasjon for både staten og gründerbedriftene.

Reell mulighet til medeierskap

–Dere sitter jo på investorsiden, hvorfor er dette viktig for dere?

– En av de viktigste tingene for investorene er å gi selskapene muligheten til å vokse. Det å kunne rekruttere de beste folka og beholde dem er en viktig del av dette, sier Rikke Eckhoff Høvding.

Hun understreker at norske selskaper er nødt til å konkurrere internasjonalt, og at de derfor også er nødt å få de beste folka.

– Vi tror en bedre opsjonsbeskatning gir reell mulighet til medeierskap for nøkkelansatte, sier EckhoffHøvdning.

Hun viser til at de ansatte i dag tar en stor risiko, mens staten har en risikofri oppside.

– Hvis Norge mener alvor med satsingen på gründere, er dette en av de beste tingene de kan gjøre.

– Men for dere som investorer, vil det jo også bety at gründerne kan beholde eierskapet lenger, og ikke trenge å hente kapital for å ha råd til lønn. Da kan det jo bli færre objekter?

– Dersom selskapene blir bedre, er ikke det negativt. Vår bransje og våre medlemmer er ikke redd for sunn konkurranse, presiserer hun.

Hindrer misbruk

For å hindre misbruk av ordningen og nye opsjonsskandaler i store selskaper, er det gjort en rekke avgrensninger, foruten at selskapet må ha mindre enn 50 ansatte og under 100 millioner i omsetning.

Selskapet kan heller ikke være børsnotert. Utvalget foreslår også å følge den samme lesten som i Sverige, der totalverdi av opsjonene ikke skal overstige 75 millioner svenske kroner og tre millioner svenske kroner for hver enkelt ansatt. Ordningens avgrensninger gjelder ikke selskapets levetid, da selskaper innen sektorer som er viktig for Norge ofte har lang utviklingstid før selskapets tjenester og produkter kan kommersialiseres, som for eksempel biotech, life science og avansert teknologi. Eksempelvis er utviklingstiden for legemidler gjennomsnittlig rundt 12 år.

– Denne rapporten gjør ord til handling i politikk. Når alle er enige, blir det nesten handlingslammelse, sier Daniel Ras-Vidal om forslagene som han håper kan bli en realitet allerede i høstens fremlegging av statsbudsjett.