Rune Bjerkestrand, daglig leder for Piql, viser frem den første utgaven av piqlReader. Foto: Benedicte Tandsæther-Andersen

Piql utvikler «sjølberga» filmruller for Vatikanmuseet og Brasils fotballforbund: — Vi har slitt med å få respons blant norske investorer

I det gamle frølageret på Svalbard står en container med Piql-filmruller som kan være lesbare i 750 år. 

Hva har Vatikanmuseet til felles med Brasils fotballforbund, og Drammen Byarkiv? De lagrer dataene sine på filmstriper og som digitalt lesbare data gjennom Piql. Daglig leder for selskapet, Rune Bjerkestrand, viser med et forstørrelsesglass at  en filmstripe inneholder langt mer informasjon enn det som kan sees med det blotte øye.

— Vi har utviklet en egen filmtype som kommer fra et europeisk forskningsprosjekt.  I tillegg har vi utviklet en boks for å beskytte bildene. Dét har vi gjort ved å utvikle en ny polymer, en ny plast, som har samme langtidsegenskaper som filmen, så den beskytter på en måte filmen — og dataene — mekanisk, sier Bjerkestrand.

Piql utvikler teknologi for lagring av digitale data, og en spesiell filmtype: «en svart-hvit, fotosensitiv sølvhalid (nano)-film på polyesterbase», slik de selv sier det. Filmen lar digital informasjon bevares analogt, og skal kunne holde i 500 år. Tester utført med sterk varme og fuktighet viser at filmen kan holde inntil 750 år også. Dette betyr i praksis at hvis Piql hadde eksistert på 1200-tallet, ville vi i dag fortsatt hatt tilgang på den informasjonen noen i år 1268 hadde bevart for ettertiden. Og slik teknologi interesserer bransjer i vidt forskjellige industrier.

— Vi har et veldig bredt kundeområde: Vatikanbiblioteket, Drammen Byarkiv, Det Norske Nasjonalmuseet, Interkommunalt arkiv på Kongsberg, Brasils fotballforbund og Nasjonalarkivet i Mexico. Vi jobber globalt med ulike partnere. Så det er ulike bransjer — både i privat og offentlig sektor — som har behov og interesse for dette, sier Bjerkestrand.

«Til Elise» på to kvadratcentimeter

På Piql sine kontorer i Drammen står flere utgaver av piqlWriter og piqlReader — dataskrivere og datalesere. Bare én utgave av piqlReader finnes på markedet i dag: innen utgangen av 2018 skal den nye lanseres. Bjerkestrand viser frem et maleri av Beethoven, som har blitt komprimert til noen få kvadratcentimeter på en filmrull. Litt lenger nede på rullen, har notene til pianostykket «Til Elise» blitt komprimert på samme vis. En digital musikkfil synes som en QR-kode like under. Skulle man hentet ut informasjonen fra denne filmstripen, ville det vært mulig å få ut høyoppløselige utgaver av både maleriet og notene, mens man hørte på musikkstykket.

— Dette er hundre prosent autentisk informasjon. Det er akkurat slik det ble lagret, og det kan ikke hackes eller endres. For å se innholdet på filmrullene trenger du lys, forstørrelsesglass og noe som kan fange lyset — og hvis du tror det finnes et kamera i fremtiden, så finnes det sannsynligvis en computer for å lagre disse dataene. Hvis du har disse fire tingene, så har du det du trenger for å få informasjonen tilbake. Det er en sjølberga teknologi, sier Bjerkestrand.

Bevaring av kulturell og historisk informasjon er ett av områdene der Piql har blitt nyttig for kundene, men også mer maskinell — og helsebasert — industri vil lagre informasjon på piqlFilm.

— Skipsverft trenger dette, fordi de må ta vare på dokumentasjonen om hvordan skip er bygget, så lenge skipene er i drift. Flyselskaper, filmindustrien, farmasøytisk industri, motebransjen, smykkebransjen… Det er uendelig, sier Bjerkestrand.

Portrettet av Beethoven, notene til «Til Elise» — og musikkfilen av pianostykket — ligger på «lysbildefremviseren». Like nedenfor synes et bilde fra månelandingen. Foto: Benedicte Tandsæther-Andersen

Beskyttes mot bomber og stråling

Det er opp til de ulike industriene om de vil at Piql skal oppbevare de analoge dataene på filmrullene, eller om de skal oppbevare dem selv. Hvis Piql blir betrodd å ta vare på filmrullene fra for eksempel et museum, blir rullene sendt til Svalbard, der de inngår i et hvelv i det gamle frølageret — i gruve 3. Hvelvet, som Piql har kalt Arctic World Archive, rommer inntil videre et lager på størrelse med en container.

— Det er ikke så stort i fysisk volum, men vi er i ferd med å ferdigstille versjon 2.0 av hvelvet, og det er lenger inne i gruven. Det blir 150 kubikkmeter, cirka, men gruven er uendelig stor, så det er ikke noe problem å utvide. Gruvegangen er tre kilometer lang, og det er mange slike haller. Så vi har tatt i bruk en egen fjellhall nå, sier Bjerkestrand.

Når filmrullene lagres i Piqls hvelv, forsvinner i tillegg risikoen for at de blir ødelagt i privat eie.

— Vi tilbyr ekstremt høy sikkerhet, og ekstremt liten risiko for at noe kan gå galt. Hvis man i tillegg lagrer det oppe på Svalbard, i Arctic World Archive, så er det beskyttet mot elektromagnetiske bomber og radioaktiv stråling, sier Bjerkestrand.

På spørsmål om hvordan norske investorer reagerer når de får høre om Piql, forteller Bjerkestrand at responsen ikke har vært overveldende.

— Vi har slitt med å få respons blant norske investorer. Teknologi, spesielt med hardware, som er utenfor «mainstream» er det vanskelig å fange interesse for. Vår erfaring er at mange med fri kapital heller plasserer midlene i eiendom, samt olje og fisk, enn å ta sjansen på ny teknologi. Faktisk blir vi i mange sammenhenger møtt med at vi som selskap enten har kommet for langt eller for kort i vår utvikling, sier Bjerkestrand.

— Norske investorer håper på «det neste Spotify»

I fjor fikk selskapet 2,5 millioner Euro fra en Dubai-basert investor i fjor høst. I tillegg har de fått støtte fra Forskningsrådet, Innovasjon Norge, Oslofjordfondet, Eureka og Horizon 2020. Sistnevnte har støttet selskapet med totalt 4,7 millioner Euro til to prosjekter, som blant annet skal brukes til kommersialisering av teknologien og tjenesten. Han forteller at Piql ikke har trengt kapital fra investorer etter at de fikk kunder som betaler for tjenesten.

— De få investorer som har interesse for teknologi er for det meste software-fokusert – og håper på det det neste Spotify. Piql er i kjernen basert på hardware — selv om det i sluttleddet er en tjeneste vi selger, så vi endte opp med å hente kapital i utlandet.

Om fremtiden for Piql — og piqlFilm — sier Bjerkestrand at hvis de klarer å få 0,01 prosent av markedet innen de to nisjemarkedene for ultrasikker datalagring og langtidsbevaring av digital informasjon, så vil de bli en bedrift med mange hundre millioner i årlig omsetning.

— Vårt fokus er kunder som vet at informasjonen deres har en verdi, og som skjønner at de må ta visse grep for å sikre at den skal leve inn i evigheten. De vil være helt trygge på at den er autentisk tilgjengelig i fremtiden når de har bruk for den, sier Bjerkestrand.

Rune Bjerkestrand sammen med den oppdaterte — og foreløpig ikke lanserte — utgaven av piqlReader, maskinen som leser data. Den lanseres innen utgangen av 2018. Foto: Benedicte Tandsæther-Andersen

Benedicte Tandsæther-Andersen

Benedicte Tandsæther-Andersen

Journalist

Ledige stillinger

Annonsørinnhold

Utviklet av Martin Grønneberg