Ny rapport: Åtte av ti gründere vil ha «kompetente investeringer». Norske investorer står klar med 900 millioner kroner, men mange mangler kompetansen gründerne etterspør.

Ikke perfekt match mellom norske vekst-gründere og investorer.

DNB lanserte onsdag en ny rapport «Fra oppstart til vekst – Idé møter kapital» som beskriver forholdet mellom gründere av vekstbedrifter og investorer.

Grunnlaget for rapporten er to ulike spørreundersøkelser sendt ut til 187 norske gründere og ansatte i oppstartsselskaper, samt 304 norske investorer, både private og ansatte i investeringsselskap.

–Rapporten vår tegner et optimistisk bilde av potensialet for fremtidige risikoinvesteringer. Investorer er interessert i å investere. Det handler nok veldig mye om at gründere og investorer finner hverandre, sier Kjerstin Braathen, konserndirektør i DNB til Shifter.

Ifølge rapporten er det blant de 304 spurte investorene, 150 som sier at de ønsker å investere i vekstselskaper, og disse står klare til å investere totalt 900 millioner.

–Investeringsviljen synes kanskje enda høyere enn det vi hadde forventet, og investorer er interessert i å dele av sin kompetanse. 7 av 10 av investorene som planlegger investeringer i vekstselskaper er interessert i å bidra med kompetanse i tillegg til kapital, sier Braathen.

Smarte penger og dumme penger

Og kompetanse er også noe gründerne er på utkikk etter. Kjartan Slette, gründer av annonseteknologi-selskapet Unacast, har tidligere skrevet i Shifter om forholdet mellom «dumme penger» og «smarte penger».

–Smarte penger er det alle vil ha. Det alle vi unge selskaper med et kapitalbehov trenger. Tilgang til investeringer fra investorer som besitter kompetanse og nettverk for å maksimere de globale mulighetene for å 1) hente mer penger hvis og når det trengs, eller 2) ta selskapet til profitabilitet. Helst det siste. Ofte det første, skrev Slette i en kommentar.

Han får støtte fra sine medgründere i rapporten.

Nesten 80 prosent av de spurte gründerne, mener at kompetansen som investorene kan tilby enten er «helt avgjørende» (23 prosent)  eller «en stor fordel» (54 prosent).

Som Slette er inne på, sier gründerne i undersøkelsen at de primært trenger hjelp til internasjonalisering, salg og nettverksbygging. Mens investorene på sin side, sier de i størst grad kan bidra med forretningsutvikling, ledelse og kapitalinnhenting. Samtidig kan det diskuteres hva respondentene legger i de ulike begrepene. Feks vil forretningsutvikling, salg og internasjonalisering være overlappende, og ikke gjensidig utelukkende kategorier.

Ikke perfekt match

Rapporten viser også at det ikke er en perfekt match mellom hvilken bransje gründerne er i og hva investorene putter pengene sine i.

"Den høyeste andelen av både gründere og investorer finnes innen IT og kommunikasjonsteknologi. Når det gjelder fordelingen på de øvrige bransjene, så er investorene tyngre inne i bransjer som biotek/helse, eiendom og olje/oljeservice enn vekstselskapene, mens vekstselskapene har høyere andeler i bransjer som handel/ logistikk og tjenesteytende. Dette er bransjer der det tradisjonelt foregår mindre innovasjon, og der det er vanskeligere for en investor å se muligheter for ekstra avkastning", står det i rapporten.

Engleinvestoren bør være en del av gründerteamet

Aurore Belfrage er engleinvestor, tidligere gründer av det svenske selskapet Wrapp, jobber nå i EQT Ventures med å koble engleinvestorer med startups.

–Å bygge en business er hardt og å hente penger er vanskelig. Gründerne trenger smart kapital, de trenger engleivestorer som kan hjelpe dem videre. De bør være en del av teamet, ikke bare tilby penger, sa hun fra scenen under Norwegian Venture Capital Forum, tirsdag i Forskningsparken i Oslo.

Liker du artikler som dette? Følg oss på Facebook og Twitter. Og meld deg selvsagt på nyhetsbrevet vårt.

Hør Karl Munthe-Kaas i Kolonial.no fortelle om sin gründerhistorie, nettmathandel og hvilke fordeler startups har i forhold til etablerte bedrifter.