En årelang kamp for enklere import av kloke utenlandske hoder til den norske startupscenen, kan snart være vunnet.

Mens norske startups med globale ambisjoner skriker etter teknisk kompetanse, ligger lite til rette for å lokke internasjonale talenter til Norge.

Norske gründere og investorer viser særlig til opsjonsbeskatning og kronglete byråkrati som hindre for å hente kompetansen de trenger fra land utenfor EØS.

Nå bekrefter regjeringen at det foregår et arbeid i Nærings- og fiskeridepartementet, som skal bedre vilkårene for "lovende utenlandske gründere som vil utvikle sine ideer i Norge."

– Arbeidet går blant annet ut på å vurdere om det er behov for egne visumordninger rettet mot gründere fra utenfor EØS, bekrefter statssekretær for næringsminister Torbjørn Røe Isaksen, Daniel Bjarmann-Simonsen, overfor Shifter.

Han forteller også at arbeidet tar for seg egne visum for tidligfaseinvestorer. Det er foreløpig ikke klart når departementet skal konkludere.

Etterlengtet

Slike løsninger har lenge vært etterspurt, blant annet av årets kvinnelige gründer, Sigrun Syverud i Fjong.

– Når det er så få tilgjengelige utviklere her til lands, bør det være enklere å ansette utenlandske talenter med ønsket kompetanse, som er lettere tilgjengelig i land utenfor EU, sa hun nylig til Shifter.

Saken har imidlertid vært på radaren til nåværende regjering i lang tid. I 2015 sa daværende næringsminister og nåværende kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland (H) i et intevju med DN at "det er noe vi må se på".

Sosial dumping

Også i opposisjonen er de positive til slike ordninger.

– Vi har fulgt med på den europeiske utviklingen med ulike fast track-visum. Ordninger som gjør det lettere å komme i gang som arbeidstaker i Norge er vi positive til, så lenge det gjøres på en måte som ikke skaper smutthull for sosial dumping, sier Arbeiderpartiets Terje Aasland, nestleder i Næringskomiteen på Stortinget.

Han understreker at slike ordninger ikke må svekke satsingen på egenutviklet kompetanse.

– Ap er veldig opptatt av å sikre gode vekstvilkår for oppstarstsbedrifter i Norge. En viktig del av dette er tilgang på kompetanse. Derfor har vi alltid foreslått veldig mange flere studieplasser innen IKT enn regjeringen og vært opptatt av å forbedre opsjonsbeskatningen.

Pakkeløsning

I revidert nasjonalbudsjett ble det satt av nesten 26 millioner kroner til 100 nye studieplasser, men ingen var øremerket IT.  Samtidig anslår Abelia og IKT Norge at det er behov for mellom fem og ti ganger så mange IT-studieplasser for å møte behovet i næringslivet.

Nye typer arbeidsvisum for gründere og innovatører ønskes derfor velkommen av IKT Norges direktør for næringsutvikling, Fredrik Syversen.

– Slike visum er et insitament for å tiltrekke seg talenter fra hele verden, og få opp kompetansen, sier han.

– Er det ikke bedre å utvikle egen kompetanse?

– Jo, men vi trenger begge deler, fordi vi henger så langt bak i Norge. Det blir ingen konkurranse, og norsk kompetanse vil ikke blir presset ut, tror Syversen.

Han advarer samtidig regjeringen mot å tro at gründervisum alene er tilstrekkelig.

– Det må en hel investeringspakke til, med lokaler og kanskje skatteinsentiver, sier han.